• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Min erfaring

Jeg er ikke en diagnose

Ansatte i psykisk helsevern må se mennesket bak diagnosen, skriver Hedda Abel.

DIAGNOSEVELDE: Bipolar lidelse er tydeligvis en diagnose med en relativt høy status i systemet, mens emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline, befinner seg nederst på «rangstigen», skriver Hedda Abel. Foto: Aurora Nordnes.

Hedda Abel

Sist oppdatert: 20.11.15  |  Publisert: 20.11.15

Forfatterinfo

Hedda Abel

Hedda Abel har tilbrakt halve livet med alvorlige psykiske lidelser – og til sammen nesten ti år på institusjoner. Hun er levende opptatt av åpenhet rundt eget liv og sykdom, og hun er aktiv i organisasjonen Mental Helse og Bipolarforeningen. Hun har egen blogg og blogger i tillegg på Mental Helses nettside.

Jeg har lang erfaring som pasient i psykisk helsevern. I løpet av mine år med psykisk lidelse har jeg flere ganger hørt fagfolk si: «Dette er ikke bra for mennesker med din diagnose», «mennesker med din diagnose er / er ikke …» og «mennesker med din diagnose skal / skal ikke …».

Etter min mening har ansatte innenfor psykisk helsevern en tendens til å behandle alle pasienter som diagnoser, og man vil ikke, kan ikke eller ønsker ikke å se menneskene bak.

Uansett diagnose er vi alle ulike mennesker med både positive og negative sider, og med individuelle behov. Vi har forskjellige gener og erfaringer fra vår oppvekst og fra livet generelt. Da jeg var psykisk syk, var et av mine største ønsker å bli behandlet som et menneske; ikke som en diagnose.

Først ble jeg lettet

Første gang jeg fikk diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline, ble jeg egentlig ganske lettet. Jeg kjente meg igjen i symptomene på sykdommen, i hva som er den vanligste årsaken til at noen utvikler lidelsen, og i beskrivelsene av hvordan en person med denne diagnosen kan ha det.

BLOGGER: Artikkelforfatter Hedda Abel blogger aktivt om sine erfaringer fra psykisk helsevern.

Lite visste jeg den gangen om at jeg kort tid etter skulle bli betegnet med nedsettende begreper som manipulerende, oppmerksomhetssøkende, usamarbeidsvillig, vanskelig, krevende, barnslig og behandlingsresistent, av overleger, behandlere, sykepleiere og andre ansatte innenfor psykisk helsevern.

Lite visste jeg om hvor vanskelig det skulle bli å få den hjelpen jeg ønsket og trengte. Lite visste jeg om hvordan fagutøvere i psykisk helsevern, som jo skulle være til hjelp, kunne behandle «sånne som meg».

I mange år har dype depresjoner, sterk angst, spiseforstyrrelser, ekstrem overvekt og ikke minst ensomhet definert livet mitt. Alvorlig selvskading, konstante selvmordstanker og utallige selvmordsforsøk har preget hverdagen. Dette har gjort noe med den personen jeg er i dag, med mine tanker og følelser, og med hvordan jeg forholder meg til livet, til andre mennesker og til meg selv. Det har vært en unødvendig lang, smertefull og dramatisk reise fra å være alvorlig syk til å ha det ganske greit.

Jeg var ikke verdig behandling

Jeg har tilbrakt nesten ti år av mitt liv på psykiatriske institusjoner. Jeg har vært svingdørspasient i akuttpsykiatrien, med over hundre innleggelser, og innlagt sammenhengende over flere år i langtidspsykiatrien. Det jeg tenker tilbake på, er et system som sviktet da jeg trengte det som mest. I dette systemet har jeg møtt noen fantastiske mennesker, men også mange som jeg mener at aldri burde fått muligheten til å jobbe med mennesker i krise.

Av disse ble jeg møtt som en manipulerende, behandlingsresistent og kronisk suicidal pasient: Et håpløst tilfelle. Derfor var jeg gitt opp både av fagfolk og av meg selv. Jeg følte meg som en parasitt i systemet; en som de helst ville bli kvitt. Jeg var ikke verdig behandling, og jeg hadde ingen verdi som menneske.

Opplevelsen jeg satt igjen med, var at det rett og slett ikke er plass til en person som meg i samfunnet. Den måten jeg ble behandlet på bekreftet min følelse av at det ikke fantes noe håp. Jeg hadde allerede opplevd overgrep i livet, og var ekstremt sårbar for avvisning. Da blir det et paradoks at jeg som pasient skulle oppleve avvisning gang på gang, og at jeg nå vil beskrive deler av erfaringen derifra som nettopp overgrep.

Nå er jeg 80 % frisk

For omtrent to år siden fikk jeg også diagnosen bipolar affektiv lidelse, men jeg tror ikke selv at jeg var feildiagnostisert da jeg først fikk personlighetsforstyrrelsen. Jeg tror heller at jeg skulle hatt både personlighetsforstyrrelsen og den affektive lidelsen den gangen da jeg ble syk, og at jeg i dag har blitt frisk av personlighetsforstyrrelsen.

Jeg sliter fremdeles med depresjoner i perioder. Innimellom opplever jeg også hypomanier der jeg får økt energinivå og blir plagsomt rastløs. Men når jeg ikke er preget av disse tilstandene, fungerer jeg bra i hverdagen. I dag betegner jeg meg selv som 80 % frisk!

I dag bebreider jeg systemet fordi jeg ikke ble sett, hørt, tatt på alvor.

Innenfor psykisk helsevern er behandlingene jeg får for de to diagnosene, forskjellige som himmel og helvete. Bipolar lidelse er tydeligvis en diagnose med en relativt høy status i systemet, mens emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, type borderline, befinner seg nederst på «rangstigen». Jeg er så heldig at jeg nå har fått en diagnose som gjør det lettere å få hjelp, og som gjør at jeg blir møtt på en mer human måte i helsevesenet. Det er jeg selvfølgelig glad for, men jeg synes det er utrolig skremmende at man blir behandlet såpass forskjellig på bakgrunn av hvilken diagnose noen tilfeldigvis har satt på deg.

I dag bebreider jeg systemet fordi jeg ikke ble sett, hørt, tatt på alvor eller tilbudt den hjelpen jeg ønsket og trengte da jeg ble syk for 20 år siden. Min mening er at hvis jeg hadde blitt møtt med aksept, rettferdighet, trygghet, forståelse, empati og, viktigst av alt, medmenneskelighet, så hadde både min historie og mitt liv i dag vært helt annerledes.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026