Månedens video i Psykologisk.no tar for seg de komplekse båndene innad i en søskenflokk. Vi skal lytte til et foredrag med Jeffrey Kluger, seniorredaktør i det amerikanske magasinet TIME og forfatter av boken The Sibling Effect, som tar for seg forholdet mellom søsken. Selv var han nest yngst i en søskenflokk på fire, og han merket hvordan forholdet mellom brødrene preget livet hans og medvirket til at han ble den personen han er i dag. Likevel er det forsket relativt lite på dette, men tre ting vet vi.
For det første: Det lønner seg å være førstefødt. Den førstefødte investeres det mye i, de får all tiden og ressursene som foreldrene har tilgjengelig. Når nummer to kommer, prioriteres den første fortsatt høyest. Statistikken bekrefter dette. Førstefødte er generelt større og sunnere, de får flere vaksiner og blir oftere sendt til legen når de feiler noe.
De førstefødte får mest oppmerksomhet
Det eldste barnet har faktisk en IQ som er tre poeng høyere enn den sistefødte. Alle tolv som har gått på månen er førstefødte, det er også Angela Merkel, Hillary Clinton, Christine Lagarde, Oprah Winfrey, Sheryl Sandberg, J. K. Rowling og Beyoncé.
Kluger tror denne effekten skyldes at de førstefødte blir viet mer oppmerksomhet fra foreldrene. Men det finnes likevel håp for de yngste; sistefødte oppleves som mer sjarmerende og morsomme enn sine eldre søsken. Dette har sine gode sider, for det er mindre sannsynlig å få juling hvis dine eldre søsken liker deg. De mellomste har flere og mer meningsfulle forhold utenfor hjemmet, noe som muligens kan forklares med at gjør opp for mangelen på oppmerksomhet i hjemmet.
For det andre: Mange foreldre favoriserer ett barn. Kluger beskriver forskning som tyder på at 70 prosent av fedre og 65 prosent av mødre har et favorittbarn – og at de viser det. Dette overrasker nok ikke alle, men hvem som oftest favoriseres er mindre intuitivt: Fedre favoriserer vanligvis den førstefødte datteren, mens mødre som oftest favoriserer den førstefødte sønnen.
Vanlig med krangel
Kluger forklarer denne tilbøyeligheten med noe han kaller «reproduktiv narsissisme». Det er begrenset hvor mye en datter kan likne på sin far; derfor vier faren ekstra mye tid til henne – og prøver så godt han kan å gjøre henne så lik på han selv som mulig! Det er som om han vil gjøre opp for de fysiske forskjellene ved å gjøre dem så like som mulig i oppførsel og væremåte. Det samme gjelder for mødre og deres førstefødte sønner.
Og for det tredje: Søskenpar mellom to og fire år krangler i gjennomsnitt med 6,3 minutters mellomrom. Det tilsvarer 9,5 krangler i timen. 95 prosent av kranglene handler om materielle ting, som oftest leker. Den nest vanligste grunnen til krangling er at den ene føler seg urettferdig behandlet. Oppveksten til søsken er intensiv læringsperiode i deling, rettferdighet og empati, understeker Kluger.
Til tross for alle de potensielle kranglene og andre vanskeligheter, mener han at søskenforholdet er uvurderlig og noe vi bør ta enda bedre vare på. Han sammenlikner det med å ha fem mål med fruktbar jord. Vi kan velge å ikke dyrke den og heller kjøpe maten på matbutikken, men det koster mer – og blir aldri like godt. Søskenforholdet kan være den største ressursen vi noen gang blir utdelt.
Snurr film:
