Å miste en nær venn kan gi like sterke tegn på sorg som det som er vanlig etter å ha mistet et barn eller søsken. Det antyder svarene til nære venner av de drepte, halvannet år etter terroren på Utøya.
Tapet av nære venner har i for stor grad blitt glemt i traumeforskning og omsorgsarbeid, hevder forskerne bak en ny studie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.
69 mennesker ble drept på Utøya 22. juli 2011, og hundrevis mistet en nær venn. Stipendiat Iren Johnsen og forskerkolleger ved Senter for Krisepsykologi i Bergen tok kontakt med 76 av disse. Her er spørreundersøkelsens viktigste funn halvannet år etter terroren:
- 68 prosent tilfredsstilte diagnosekriteriet for traumereaksjoner.
- 71 prosent hadde psykiske plager som nedstemthet og søvnløshet.
- 29 prosent svarte at de flere ganger hadde selvmordstanker.
- 61 prosent hadde moderate eller alvorlige problemer med å fungere i hverdagen.
- 68 prosent følte de trengte hjelp fra det offentlige, men bare halvparten av disse fikk det, og flesteparten av disse måtte selv oppsøke hjelp.
Sorgen blir bagatellisert
At vennene hadde sterke tegn på traumatisk sorg, kan skyldes alderen til ungdommene på Utøya. Båndet til nære venner er selve fundamentet for mange unge voksne, og et tap kan få store emosjonelle følger. I ungdomstiden blir jevnaldrende venner for mange en enda viktigere kilde til emosjonell støtte enn egne foreldre.
De aller fleste etterlatte var tilfreds med den offentlige oppfølgingen etter Utøya-terroren, ifølge en tidligere forskningsrapport. Familiemedlemmer har hatt god nytte av langvarig og tett oppfølging, men den nye studien viser at etterlatte venner har fått lite hjelp i forhold til behovene de signaliserer.
TUNGT TAP: – Mange sliter med sterk sorg etter tapet av en venn, sier psykolog Iren Johnsen. Foto: Senter for Krisepsykologi.
Ønsker mer oppfølging
– Studien vår viser at venner kan slite med sterk sorg uten at de får tilstrekkelig oppmerksomhet. En del har fått hjelp, men mange har ikke fått noe oppfølging selv om de gir uttrykk for å ha behov for det. Flere har dessverre hatt direkte negative erfaringer i møte med hjelpeapparatet eller på skole eller jobb. Når de har gitt uttrykk for at de sliter etter tapet av en nær venn, har en del blitt møtt med lite forståelse, sier Johnsen.
– Hva mener du bør gjøres for å forbedre oppfølgingen av etterlatte venner?
– Oppfølging av nær familie bør fortsatt stå i fokus etter voldsomme dødsfall, men hjelpeapparat og nettverk bør også være mer oppmerksomme på at andre grupper kan ha sterke reaksjoner, som venner og besteforeldre. Det kan være så enkelt som å spørre, i møte med familien, om det også er andre, som en venn eller en kjæreste, som også bør inkluderes i oppfølgingen.
– Venners sorg bør i større grad anerkjennes både i det offentlige og av medmennesker. Vi håper at resultatene fra denne studien vil bidra til at også de vennene som har behov for det, får den oppfølgingen de trenger. Tiltak som kan være til nytte for etterlatte venner vil for eksempel kunne inkludere fellessamlinger og støttegrupper i lokalsamfunnet eller gjennom skolen, avslutter Iren Johnsen.
Forskningsartikkelen i Scandinavian Psychologist føyer seg inn i en rekke av studier som viser at venner av avdøde kan rammes like hardt som familie.