• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvor god er du til å lese blikk?

Evnen til å lese ansiktsuttrykk sier mye om vår sosiale intelligens. Nå har Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet og hennes svenske kollega Leif Ekblad forbedret en populær test på nett.

BLIKKTEST: Evnen til å oppfatte hva andre føler, varierer sterkt. Personer med autistiske trekk synes det er vanskelig å lese ansikts­uttrykk. En populær nettbasert test, RMET, går ut på å vurdere blikksignaler. Denne testen er nå videreutviklet av Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet og hennes svenske kollega Leif Ekblad. Illustrasjonsfoto: Aurora Nordnes.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 22.12.17  |  Publisert: 22.12.17

Den såkalte Reading the mind in the eyes-testen (RMET) er populær for å teste en persons evne til å forstå ansiktuttrykk og «lese» hva andre føler. En lav skår er knyttet til autisme. Men Gerit Pfuhl og Leif Ekblad så svakheter ved testen og satte i gang et forsøk for å forbedre den. I prosessen gjorde de noen interessante observasjoner.

Reading the mind in the eyes-testen (RMET) går ut på at man får se bilder av 36 par øyne. For hvert bilde er det fire svaralternativer om hvordan personen på bildet føler seg. Bare ett av svarene er korrekt. Det regnes som normalt å ha mellom 22 og 30 riktige svar. Vil du teste deg selv? Det kan gjøres her: https://socialintelligence.labinthewild.org/mite/.

FORSKER: Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet er en av forskerne bak den optimaliserte versjonen av RMET, en populær test for å vurdere blikksignaler. Foto: Paul S. Amundsen

Gerit Pfuhl er førsteamanuensis ved institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Hun har selv prøvd testen, og hun følte at flere av bildene manglet passende svaralternativer. Den opprinnelige testen er basert på tilbakemeldinger fra få personer. Gerit Pfuhl sier at 22 amerikanske studenter ikke nødvendigvis var de beste til å komme med en fasit på hvilke komplekse følelser et par øyne utstråler.

Pfuhl slo seg sammen med den svenske forskeren Leif Ekblad, og de gikk i gang med å forsøke å forbedre testen. Resultatene publiserer de nå i Scandinavian Psychologist.

– Forskning har vist at ansiktsgjenkjenning faktisk er best når man er i 40–50-årene. Dessuten kan hvordan vi tolker utrykk være påvirket av kultur og humør. I vår studie har vi derfor inkludert både autistiske og nevrotypiske personer fra alderen 18 til 90 år og på tvers av kulturell bakgrunn, sier Pfuhl.

Verken rett eller galt

Over 10 000 personer fra forskjellige deler av verden deltok i studien over nettet. Forsøkspersonene gjennomførte også en omfattende test som kalles Aspie Quiz. Dette for at forskerne skulle kunne gruppere personer med mange, noen eller ingen autistiske kjennetegn.

Forskerne valgte å bruke den kortere versjonen av RMET-testen med 28 bilder. Men Pfuhl og Ekblad ønsket en grundig revurdering av alternativene til hvert bilde. De laget derfor en liste på over 60 ord, og lot deltakerne plukke ut de mest relevante. På denne måten kunne de snevre listen ned til hvert bilde: til 16 ord, så 10, 6 og tilslutt landet forskerne på 4 svaralternativer. Disse fire ordene var da følelser som mange var enige om at kunne passe til utrykket på bildet.

‒ Vi ga deltakerne masse alternativer for å finne fram til de beste ordene. Vi hadde en innstilling om at ingenting i utgangspunktet er riktig eller feil, sier Pfuhl.

I tillegg la de til muligheten til å velge «vet ikke», for å unngå tilfeldige valg. Øyebildene ble opprinnelig klippet ut av et ukeblad, og «fasiten» på hva personene følte, er for lengst glemt. Pfuhl og Ekblad fjernet hele premisset om at testpersonene svarte riktig eller galt, og vurderte i stedet hva svarene kunne fortelle.

‒ RMET-testen måler bare prestasjon, hvor god du er. Den sier ikke noe om årsakene til at noen får mange korrekte svar og andre ender opp med få. Vi kan sammenligne det med for eksempel idrett. Hvorfor klarte bare en av tre å hoppe to meter i et tenkt forsøk? Ser man på årsakene, var kanskje den ene frisk, den andre skadet og den tredje et barn med korte bein, det er klart at de vil hoppe ulikt.

Handler om hvordan vi tolker

Da de fire svaralternativene var på plass, undersøkte forskerne om det fantes noen mønstre i hvordan deltakerne svarte. De så at personer med autistiske trekk oftere mente at øynene viste noe negativt, som ond, frekk, uekte og pønskende. Nevrotypiske personer oppfattet derimot utrykkene som mer positive: besluttsom, seriøs, drømmende, leken. De mente også oftere at de kvinnelige øynene var flørtende, mens personer med autistiske trekk svarte at de var stirrende. I tillegg svarte personer med autistiske trekk oftere «jeg vet ikke», og virket dermed å være litt mer usikre.

Personer med autisme kan synes det er vanskeligere å lese andre, og Pfuhl peker på at det kanskje handler mye om en tolkningsforskjell.

‒ Forskjellene gjaldt ikke for alle bildene. Men det var et gjentakende mønster at de som skårer høyt på autistiske trekk velger litt andre ord på en del av bildene, enn de som skårer lavt. Dette betyr at de tolker ansiktsuttrykkene annerledes. Og ikke bare annerledes, men mer negativt.

‒ Dette var ikke noe vi satt ut for å finne. Dersom det hadde vært tilfeldigheter, ville det kunne regnes som «støy» i datagrunnlaget, men vi så at det dannet seg et systematisk mønster.

Forskerne skriver at det er kjent at mange personer med autisme også opplever symptomer på depresjon. Pfuhl sier at både et pessimistisk og optimistisk syn på verden kan forvrenge inntrykkene av det vi ser.

‒ De fleste har en positiv forvrenging, altså at man ser på ting med et mer optimistisk blikk enn det kanskje er grunnlag for.

Kan trenes

Forskerne skriver at personer med autisme kan havne i en ond sirkel, hvor det å tolke ting annerledes kan lede til noen ubehagelige sosiale møter, noe som igjen kan gjøre at man ønsker å trekke seg vekk og dermed går glipp av viktige, nye erfaringer.

Gerit Pfuhl sier at dette så klart er en forenklet forklaring, men hun tror at trening kan hjelpe personer å bli kvitt noe av redselen for ukjente sosiale situasjoner.

‒ Det finnes allerede noe treningsmateriale der man skal tolke videoer og bilder av sosiale møter. Det er ikke noe problem å se om en person er sint eller glad, men når det kommer til mer komplekse følelser, som for eksempel ærefrykt, så er det vanskelig og krever trening. Vi kan forbedre oss på å lese andre og styrke empatien vår.

Pfuhl sier at RMET-testen absolutt ikke kan brukes til å sette noen diagnose, man at man med den nye versjonen kan hjelpe høytfungerende diagnosiserte personer til å finne ut av om det kan være nyttig å trene på ansiktstolkning.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Optimizing the RMET to measure bias not performance differences» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026