• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykiatrien klarer ikke skille mellom nevrodivergens og psykisk sykdom. Det er et problem

«Det jeg sitter igjen med etter utallige ordvekslinger med fagfolka i psykiatrien er: Hvem er det egentlig som har adferdsproblemer? Jeg opplever sjelden å bli møtt med respekt, nysgjerrighet eller vitebegjær», skriver Aina V. Nesmoen i dette innlegget.

LYTTEKOMPETANSE: «Psykiatrien trenger trygge, emosjonelt modne hjelpere – folk som står stødig i seg selv og som kan lytte uten å dømme. Det er en kompetanse få mestrer i møte med nevrodivergente», skriver Aina V. Nesmoen. Foto: Privat.

Aina Veronika Nesmoen

Sist oppdatert: 24.07.25  |  Publisert: 24.07.25

Forfatterinfo

Aina Veronika Nesmoen

Aina Veronika Nesmoen er designer og pedagog og er aktiv i nevrodivergensmiljøet. Hun står bak nettsiden og Instagram-profilen Hjertelosen.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er glad for at psykologiprofessor Willy-Tore Mørch tar kritikken fra oss i nevrodivergensmiljøet personlig, og håper flere kan delta i debatten. For elefanten i rommet blir bare større og større, og elefantene er i dette tilfellet alle nevrodivergente som roper etter hjelp, støtte og omsorg.

Jeg, og flere med adhd og/eller autisme, har etterlyst en inkluderende debatt en stund. Våre stemmer slipper sjelden til i det offentlige ordskiftet. Derfor finner vi hverandre på SoMe, hvor vi kan utveksle kunnskap, erfaringer og hjelpe hverandre.

Vi har skrevet kronikker og tatt kontakt via sosiale medier. Vi har «plaget» og «irritert» adhd-skeptiske overleger, psykologer og psykiatere så godt vi kan. Alt for å prøve å få til dialog og forståelse. Det koster en del for en som har adhd/autisme, for å si det forsiktig.

Vi blir fratatt legitimitet

Det eneste jeg sitter igjen med etter utallige ordvekslinger med fagfolka i psykiatrien er: Hvem er det egentlig som har adferdsproblemer?! Jeg opplever sjelden å bli møtt med respekt, nysgjerrighet eller vitebegjær.

Psykiatrien klarer ikke skille mellom nevrodivergens og psykisk sykdom. Det er et gigantisk problem.

Å møte kritikk med å vri det til akademiske begreper, forskning og teorier, uten å anerkjenne personlige erfaringer, er et problem i seg selv. Det handler ikke bare om holdninger og bias, men også om en systemisk diskriminering, der det antydes at det stadig er «noe galt» med den andre. Aldri med ens egen holdning eller strukturene man selv er en del av.

Det mest alvorlige er likevel at nevrodivergente blir fratatt legitimitet. Retten til å eie sin historie, sin personlighet og sin væremåte. Dette er en direkte motsetning til det mangfoldet vi sier vi ønsker.

Ikke bruk pekefingeren

Det er ikke mangfold når vi bruker pekefingeren og forsøker å «rette opp» det som er annerledes.

For det er selve ideen om at diagnosen må «bekreftes» som gyldig, som er konservativ og begrensende. Systemene, både skole, helse og psykiatri, har blitt så opptatt av å lete etter feil, at vi glemmer å spørre: Hva om det aldri var en feil til å begynne med?

Det handler ikke bare om holdninger og motvilje til å lære noe nytt. Det handler om forakt for mennesker som fungerer annerledes.

Psykiatrien trenger trygge, emosjonelt modne hjelpere. Folk som står stødig i seg selv og som kan lytte uten å dømme. Det er en kompetanse få mestrer i møte med nevrodivergente.

Lytt til erfaring

Jeg har delt om mine behandlingstraumer tidligere, og jeg ser nå problemet krystallklart for meg: Den måten samtaleterapi fungerer på, er destruktiv for oss som har en annen fungering, behov og tankesett.

Det virker som hjelperne bestemmer seg tidlig for å finne en objektiv sannhet og lander på konklusjoner om ulike forstyrrelser. Denne kliniske og patologiske tilnærmingen vil jeg bort fra, og da må vi lytte til dem med levd liv.

All erfaring banker teori rett i støvla på dette punktet, mener nå jeg. Det er en grunn til at vi gjentar igjen og igjen: LYTT TIL OSS!

Vi trenger en styrkebasert tilnærming, fundert på tillit, respekt og autonomi. Alle mennesker har et potensial og ønske om å mestre. Ikke lag systemer som raner oss for disse mulighetene.

Opprop signert av snart 3000

Denne gangen snakker jeg ikke bare på egne vegne. Jeg hever stemmen for alle de snart 3000 menneskene som har signert «Opprop for bedre helsetilbud for og anerkjennelse av mennesker med ADHD, autister og annen nevrodivergens».

Alle historiene vi har fått inn har lært oss at dette ikke er et individuelt, men et systemisk problem.

Samfunnet har ikke råd til å fortsette å behandle mennesker på denne måten lenger. Det er brutalt, det er uverdig og det er umenneskelig.

Alt vi ønsker oss er omsorg, støtte og forståelse. Er det for mye å be om?

Redaksjonen anbefaler

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026