• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Jeg ble forelsket i terapeuten min. Det endte ikke godt

«Han var ikke lenger den varme og forståelsesfulle personen han pleide å være. Han sa at det var noe grenseløst ved meg, og at jeg gjorde meg tilgjengelig for å bli utnyttet», skriver «Kamilla».

TERAPI: «Noen ganger føles det som om terapeuter er flinkere til å peke på hvor vanskelig eller umulig klienten er, enn å gå i seg selv og ta ansvar for egne feil», skriver innleggsforfatteren. Foto: Illustrasjon, Pexels.

«Kamilla»

Sist oppdatert: 27.04.25  |  Publisert: 27.04.25

Forfatterinfo

«Kamilla»

«Kamilla» opplevde å få følelser for egen terapeut. Kamilla er ikke innleggforfatterens virkelige navn.

Det har vært mye fokus i media på terapeuters grenseoverskridende atferd, i form av seksuelle handlinger og rollesammenblanding.

Psykiater Karsten Hytten er en av dem som har satt dette på dagsorden de siste årene. Det er bra. Jeg savner likevel at det også er en diskusjon rundt andre fallgruver som en terapeut kan gå i når en klient får følelser for terapeuten.

For en stund siden fikk jeg følelser for terapeuten min. Jeg visste at dette var et vanlig fenomen i terapi, og var ærlig og fortalte han om følelsene. 

Terapeuten tok det imot på en god måte til å begynne med. Vi hadde noen samtaler som betydde veldig mye for meg, fordi han var varm, forståelsesfull og fikk meg til å få øye på noen fine sider ved meg selv.

Men så ble det mer og mer fokus på hvor feil følelsene mine var.

Han var ikke lenger den varme og forståelsesfulle personen han pleide å være. Han sa at det var noe grenseløst ved meg, og at jeg gjorde meg tilgjengelig for å bli utnyttet.

Jeg har sett mange fagpersoner anbefale å dele romantiske eller seksuelle følelser med terapeuten sin, men det fordrer at terapeuten er dyktig til å håndtere slike følelser, og det er ikke slik at alle terapeuter er det.

Min erfaring er at det kan være direkte skadelig å fortelle om det.

Jeg fikk flere og flere negative tanker om meg selv. Likevel ble jeg opptatt av å fikse relasjonen.

Det var vondt at han skulle ha et så negativt bilde av meg, og jeg ville så gjerne ha tilbake de fine samtalene vi en gang hadde.

Tanken på å avslutte terapien stresset meg, selv om han ikke behandlet meg bra lenger. Han var den første terapeuten jeg hadde klart å åpne meg for, og han hadde betydd mye for meg.

Jeg ble mer og mer forvirret over oppførselen hans, men da jeg tok det opp, fikk jeg høre at alt var bra og at jeg ikke måtte fokusere på hva han tenkte og følte.

Men på et tidspunkt avslørte han hvordan han selv opplevde situasjonen, men absolutt ikke på en hjelpsom måte. Jeg fikk innblikk i hvor ubehagelig og vanskelig det var at jeg hadde følelser for han.

Det var som om alle undertrykte negative følelser for meg kom frem. Igjen fikk jeg høre hvor grenseløs jeg var.

Jeg begynte å lure på om jeg faktisk var grenseløs, selv om jeg kun hadde delt ting fra følelseslivet mitt, aldri gjort fysiske tilnærmelser eller oppsøkt han privat.

Jeg har stor forståelse for at saker som dette kan være utfordrende. Nettopp derfor mener jeg at det bør være en helhetlig faglig diskusjon omkring hva terapeuter bør gjøre og ikke gjøre i slike saker, som handler om mer enn å unngå seksuelle grenseoverskridelser og rollesammenblanding.

Kanskje er noe av dette så selvsagt at det ikke diskuteres? Men når du som terapeut står midt oppi det, er det nok ikke så selvsagt likevel.

Jeg er ganske sikker på at terapeuten min egentlig ønsket å hjelpe meg. Jeg tror ikke han så hvor negativt fokus det ble i terapien, og hvor mye skyld og skam han påførte meg.

Å få høre veldig negative beskrivelser av meg selv fra en person jeg likte, så opp til og hadde tillit til, har vært en stor belastning.

I etterkant har jeg fått en beklagelse, men når den er etterfulgt av en lang forsvarstale som peker på meg, mister den ikke bare sin verdi, det vitner også om svak rolleforståelse og dårlig moralsk dømmekraft.

Noen ganger føles det som om terapeuter er flinkere til å peke på hvor vanskelig eller umulig klienten er, enn å gå i seg selv og ta ansvar for egne feil.

I denne saken burde terapeuten min ha lagt bort ekspertrollen og selv bedt om råd, slik at han ikke endte i en situasjon hvor klienten ble dårligere av behandlingen.

Redaksjonen anbefaler

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026