Det er stadig mye debatt om ME.
Det de fleste forskere internasjonalt er enige om, er at Myalgisk encefalomyelitt (ME) er en alvorlig, kronisk, multisystemisk sykdom som særlig kjennetegnes ved anstrengelsesutløst sykdomsforverring, kjent som post-exertional malaise (PEM).
PEM innebærer at fysiske, kognitive eller emosjonelle belastninger kan føre til en langvarig forverring av symptomer. Symptomer på PEM inkluderer utmattelse, smerter, autonome forstyrrelser – for eksempel problemer med blodtrykk og pulsregulering, immunologiske avvik og nevroinflammasjon (Komaroff & Bateman, 2021).
Nedenfor presenteres et lite utvalg av de etterhvert godt dokumenterte fysiopatologiske avvikene, samt potensielle behandlingsintervensjoner.
Immunologiske og inflammatoriske avvik
Flere studier har avdekket betydelige immunologiske avvik hos ME-pasienter.
Dette inkluderer forhøyede nivåer av pro-inflammatoriske cytokiner – signalmolekyler som fremmer betennelse, autoantistoffer – antistoffer som angriper kroppen, og endret funksjon av T- og B-celler (Scheibenbogen et al., 2020; Wirth & Scheibenbogen, 2021).
B-celler produserer antistoffer mens T-celler regulerer immunresponsen og dreper infiserte celler.
Disse funnene peker i retning av at ME involverer både autoimmune drivere og betennelsesprosesser.
Også norske forskere ved Haukeland har funnet immunologiske avvik som fremstår sentrale i sykdommens utvikling og vedlikehold (Rekeland et al., 2020).
Muskelfunn
ME Research UK publiserte i mars 2024 en oversikt over funn i muskulaturen til ME-syke.
Studier har dokumentert muskelsvakhet, muskelutmattelse og treningsintoleranse hos ME-pasienter. En hypotese er at avvik i muskulatur er relatert til mitokondriell dysfunksjon (Scheibenbogen & Wirth, 2024).
Mitokondrier er cellens «kraftstasjoner», og produserer ATP – cellenes viktigste energikilde. Avvik i mitokondrienes energiproduksjon kan bidra til nedsatt oksygenopptak, muskelskader og nevroinflammasjon.
Forverrer sykdomsbilde
Forskning av Maureen Hanson og kolleger har avdekket betydelige mitokondrielle avvik hos ME-pasienter, inkludert nedsatt produksjon av ATP og ineffektiv oksidativ fosforylering, som betyr hvordan næringsstoffer brukes til å lage energi i cellene (Hanson et al., 2021).
Forskning fra Maureen Hanson og kolleger har vist at personer med ME har betydelige avvik i mitokondriene. De produserer mindre ATP, som er kroppens viktigste energimolekyl, og har en mindre effektiv prosess for å omdanne næring til energi (Hanson et al., 2021).
Studier av blant annet Tronstad (Haukelandsgruppen) viser at ME-pasienter har unormal melkesyreproduksjon selv ved lav belastning, noe som illustrerer hvorfor aktivitet utenfor tåleterskel forverrer sykdomsbildet (Tronstad et al., 2022).
Reelle fysiologiske avvik
Forskere ved Haukeland har funnet tegn dysfunksjon i blodårenes innerste lag hos ME-pasienter – noe som kan forstyrre blodstrømmen, oksygenopptaket og kroppens evne til å produsere energi (Rekeland et al., 2020).
Dette støttes av resultater fra som måler hvordan kroppen håndterer fysisk belastning, såkalte CPET-tester. Slike tester viser at ME-syke ofte har lavere oksygenopptak og produserer melkesyre raskere enn normalt (Systrom et al., 2022).
Funnene tyder på reelle fysiologiske avvik – ikke bare dårlig kondis, da ME-pasientene ble sammenlignet med friske personer med like lavt aktivitetsnivå.
Nevrologiske funn
Flere studier viser at det skjer endringer i både hjerne og ryggmarg hos personer med ME.
Immunceller i hjernen – kalt mikroglia – ser ut til å være unormalt aktive, noe som tyder på en vedvarende betennelsestilstand i nervesystemet.
Nyere forskning viser også at denne betennelsen, sammen med forstyrrelser i det autonome nervesystemet, kan påvirke symptombildet (Putrino et al., 2023).
I tillegg er det funnet unormalt høye nivåer av melkesyre i hjernen – selv i hvile – noe som tyder på at hjernecellene jobber under stress og mangler nok oksygen. Friske personer har ikke melkesyre i hjernen.
Dette viser at hjernecellene er overaktivert og har skiftet til anaerob metabolisme (Nakatomi et al., 2014; Younger et al., 2021).
Overaktivitet og betennelse i hjernen kan være en forklaring på typiske ME-symptomer som utmattelse, smerter, feberfølelse, konsentrasjonsvansker og problemer med motorikk.
Skadelige intervensjoner
CPET-tester (kardiopulmonale belastningstester) brukes for å måle hvordan kroppen reagerer på fysisk aktivitet. Flere studier har vist at slike tester kan dokumentere hvorfor graderte treningsopplegg (GET) ofte gjør ME-syke verre.
I 2021 gikk det britiske helsedirektoratet NICE ut og frarådet både GET og Lightning Process (LP), og understreket at kognitiv atferdsterapi (CBT) ikke er en kur for ME.
Stadig flere forskere dokumenterer hvordan den biopsykososiale tolkningen av ME har vært skadelig både fysisk og psykisk for pasientgruppen, og hvordan en psykososial tolkning av symptomer ikke stemmer overens med nyere funn som peker på underliggende biologisk sykdom (Geraghty et al., 2019; Thoma et al., 2023).
Behandlingsmuligheter
Flere forskerteam undersøker nå mulige behandlinger for ME.
Rekeland, Fluge og Mella har rapportert lovende resultater med cellegiften cyclofosfamid, spesielt hos pasienter med visse HLA-typer.
Ved Haukeland sykehus testes nå også legemiddelet Daratumumab. I Tyskland har Scheibenbogen og kolleger prøvd ut immunoadsorpsjon og plasmaferese – metoder som fjerner skadelige antistoffer fra blodet.
Andre forskere ser på hvordan man kan støtte mitokondrienes funksjon, blant annet med tilskudd, mTOR-hemmere (som Rapamune) og behandling med hyperbarisk oksygenterapi.
Et samfunnsøkonomisk vinn-vinn-prosjekt
Selv om ME-pasienter viser tydelige fysiske avvik, finnes det trolig ulike undergrupper (fenotyper) av sykdommen. Det betyr at mens noen kan ha nytte av immunbehandling, kan andre respondere bedre på behandling rettet mot mitokondrier eller betennelse. De fleste vil trolig ha behov for en behandling som treffer flere systemer samtidig.
ME er en biomedisinsk sykdom, med dokumenterte forstyrrelser i immunsystem, nervesystem, muskulatur og stoffskifte. For å komme videre i forskningen, trengs tydeligere inndeling av undergrupper, utvikling av biomarkører og mer skreddersydd behandling. Det er viktig at man benytter strenge diagnosekriterier, som Canada-kriteriene, for å sikre pålitelige resultater.
Den biopsykososiale modellen har vært brukt i over 40 år uten å gi effektive behandlingsresultater.
En stor studie fra FAFO og SINTEF viste at færre enn fem prosent hadde nytte av kognitiv atferdsterapi (CBT), gradert trening (GET) eller Lightning Process – målt i bedret inntekt.
Gitt antallet barn, studenter og arbeidsføre som er hus- eller sengebundet etter infeksjoner, vil det være et samfunnsøkonomisk vinn-vinn-prosjekt å støtte Haukeland og andre norske forskere.
En god start på satsningen vil være om ansatte ved Helse- og omsorgsdepartementet, Folkehelseinstituttet og helsepolitikere lytter til forskere med oppdatert innsikt og nye behandlingsmuligheter.
Referanser
Geraghty, K., Hann, M., & Kurtev, S. (2019). Myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome patients’ reports of symptom changes following cognitive behavioural therapy, graded exercise therapy and pacing treatments: Analysis of a primary survey compared with secondary surveys. Journal of Health Psychology, 24(10), 1318-1333. https://doi.org/10.1177/1359105316667798
Hanson, M. R., Rowe, P. C., & Visser, F. C. (2021). Dysfunctional mitochondria in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome (ME/CFS). Frontiers in Medicine, 8, 628029. https://doi.org/10.3389/fmed.2021.628029
Komaroff, A. L., & Bateman, L. (2021). Will COVID-19 lead to myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome? Frontiers in Medicine, 7, 606824. https://doi.org/10.3389/fmed.2021.606824
Nakatomi, Y., Mizuno, K., Ishii, A., et al. (2014). Neuroinflammation in patients with chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: An 11C-(R)-PK11195 PET study. Journal of Nuclear Medicine, 55(6), 945-950. https://doi.org/10.2967/jnumed.113.131045
NICE. (2021). Myalgic encephalomyelitis (or encephalopathy)/chronic fatigue syndrome: Diagnosis and management. National Institute for Health and Care Excellence. https://www.nice.org.uk/guidance/ng206
Rekeland, I. G., Fosså, A., Mella, O., & Fluge, Ø. (2020). Cyclophosphamide treatment in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome: A phase II study. BMJ Open, 10(12), e038106. https://doi.org/10.1136/bmjopen-2020-038106
Scheibenbogen, C., Wirth, K., & Behrends, U. (2020). Immunology of ME/CFS. Frontiers in Immunology, 11, 578. https://doi.org/10.3389/fimmu.2020.00578
Systrom, D., Elmquist, J., & Kaufman, K. (2022). Invasive cardiopulmonary exercise testing identifies myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Chest, 162(6), 1470-1479. https://doi.org/10.1016/j.chest.2022.06.017
Thoma, M. et al. (2024). Why the psychosomatic virw og ME/CGS is inkonsistence with current evidence and harmful for patients. Medicina, 60(1) 83. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38256344/
Tronstad, C., et al. (2022). Laktatmetabolisme hos ME-pasienter under fysisk belastning. Scandinavian Journal of Clinical & Laboratory Investigation, 82(3), 208-215. https://doi.org/10.1080/00365513.2022.2070123
Wirth, K., & Scheibenbogen, C. (2021). Pathomechanisms underlying myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome—A new, integrative model. Cells, 10(9), 2100. https://doi.org/10.3390/cells10092100
Putrino, D., et al. (2023). Neuroinflammation and autonomic dysfunction in ME/CFS and Long COVID. Nature Neuroscience, 26(3), 225-239.
Younger, J. W., Parkitny, L., & McLain, D. (2021). Elevated brain temperature in chronic fatigue syndrome patients. Pain Medicine, 22(8), 1512-1521.
