• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Skal skolen la være å undervise om det uvanlige?

«Hva er det med kjønn og kjønnsidentitet som er så farlig, at det beste er å late som uvanligkjønnete ikke finnes? Det kan bare de som er redde svare på», skriver Esben Esther Pirelli Benestad.

KJØNN: Esben Esther Pirelli Benestad mener Dag Inge Ulstein (Krf) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) undergraver barn med annerledes kjønn og kjønnsidentitet i sine behov for tilhørighet. Foto: Privat.

Esben Esther Pirelli Benestad

Sist oppdatert: 04.12.24  |  Publisert: 04.12.24

Forfatterinfo

Esben Esther Pirelli Benestad

Esben Esther Pirelli Benestad er lege, spesialist i klinisk sexologi og professor emerit i sexologi ved Universitetet i Agder.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Finansminister Vedum (Sp) og Dag Inge Ulstein (KrF) slår i Dagbladet og Aftenposten fast at det bare finnes to kjønn.

Selv om skolens seksualitetsundervisning i mange undersøkelser er beskrevet som for dårlig, er det liten tvil om at norske barn lærer hva forplantning, og med det forplantningskjønn, innebærer.

At vi mennesker har to forplantningskjønn, er ikke gjenstand for diskusjon. Hverken regnbueflagg eller hen-pronomen har imidlertid med forplantningskjønn å gjøre.

For mens forplantning er todelt, har vi mange tusenårige tradisjoner blant annet fra Pakistan, India og Bangladesh som mer enn antyder at opplevelsen av kjønnsidentitet ikke alltid følger samme spor som forplantningskjønnet.

Det gjør ikke selve kroppsutviklingen heller.

Mange menneskekropper er ikke fruktbare, likevel er det ingen som reagerer på at mange av dem kaller seg kvinner og menn. De får høre til i det gode selskap.

Mange har klare både kvinnelige og mannlige trekk, som for eksempel penis og bryster (XXY), mannlige kjønnskromosomer (XY) og tilsynelatende helt kvinnelige kropper (androgen insensitivitet).

Noen kommer til verden med kjønnslepper og fravær av penis, for så i tenårene å oppleve at kjønnsleppene vokser sammen og penis vokser fram (fravær av 5-alfa-reduktase). Samlebetegnelsen for disse, og mange flere, er intersex.

De plasseres ikke desto mindre i kvinne- eller manne gruppen, samtidig som de er knyttet til begrep som «misdannet», «unormal», «kromosomfeil» og en rekke andre betegnelser som på ingen måte bidrar til å anerkjenne disse menneskene som likeverdige oss andre. Det finnes ingen positiv kjønnstilhørighet for intersex-personer som måtte ønske det.

Utdanningsdirektoratet sier blant annet dette om kjønn og identitet: Elevene må gis mulighet til å reflektere over hvilke forventninger til seksualitet og kjønn som møter kvinner og menn, og hvilken betydning dette har for likestilling, forståelse av egen kropp og seksualitet og for seksuell helse.

Det står ingenting om intersex på tross av at flere mennesker nettopp med slike talent har organisert seg flere steder i verden. I Europa finner vi paraplyorganisasjonen OII Europa (Organisation Intersex International Europe) for de europeiske, menneskerettsbaserte og intersex-styrte organisasjonene.

Forekomsten av summen av alle former for intersex kommer opp et sted mellom én og to prosent av befolkningen om vi ser bredt på det. Skal skolen la være å undervise om det uvanlige?

La oss ta et sideblikk til det såkalte KRLE-faget som undervises i skolen. Om dette sier Utdanningsdirektoratet følgende: KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Gjennom kunnskap om ulike religioner og livssyn skal elevene utvikle evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet. KRLE skal gi øvelse i etisk refleksjon og bidra til å utvikle elevenes dømmekraft i hverdagen og i møte med samfunnsutfordringer.

Det er 190.452 muslimer i Norge. Det utgjør 3,4 prosent av befolkningen. Det er også 22.768 buddhister (0,4 prosent), 13.871 hinduer (0,3 prosent), 4.356 sikher (0,08 prosent) og 741 jøder (0,01 prosent).

Det snakkes ikke om at disse etter hvert ganske små gruppene skal utelates fra undervisningen i norsk skole. Vi synes antakelig at det er bra at elevene utvikler evne til å leve i og med mangfold i samfunns- og arbeidslivet.

Er det tenkelig at all denne opplysningen om religion – og da har jeg ikke tatt med humanetikerne – kan gjøre den oppvoksende slekten trosforvirret?

Hva så med de av oss som har en kjønnsidentitet som er forskjellig fra forplantningskjønnet? Hvor ligger denne gruppen sammenliknet med de ulike trosretningene? Et rimelig estimat er 1,2 prosent av befolkningen. Færre enn muslimer, men mer enn de øvrige trosretningene til sammen.

Tro synes mindre farlig for Vedum og Ulstein, uten at de sier noe spesifikt om det, på tross av at tro og religion når sant skal sies har vært drivkraften bak utrolig mye menneskelig jævelskap opp gjennom tidene.

Barn trenger kunnskap om en mangfoldig verden. Unge mennesker synes å lære ganske greit at du ikke trenger å være kristen, selv om mange andre er det. Eller buddhist som noen også er.

Hva er det med kjønn og kjønnsidentitet som er så farlig, at det beste er å late som uvanligkjønnete ikke finnes? Det kan bare de som er redde svare på. Konsekvensen er i alle fall at en rekke barn ikke kan føle seg velkommen i norsk skole, og de øvrige barna blir indirekte fortalt at noen medmennesker ikke finnes.

Slik undergraves behovet for tilhørighet.

Psykologen Abraham Mazlow beskrev det menneskelige behovshierarkiet, hvor det mest basale er knyttet til mat, vann, tak over hodet og adkomst til ro. Deretter følger sikkerhet fra farer og etter det igjen behovet for kjærlighet og tilhørighet.

Vedum, Ulstein og mange flere, undergraver dermed dette behovet for mange av barna i samfunnet.

Redaksjonen anbefaler

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026