En vanlig definisjon av coaching er «en strukturert dialog der coachens oppgave er å stimulere og støtte klientene til å reflektere og ta bevisste valg på egen hånd».
For meg handler coaching om å hjelpe folk med å finne sine egne svar, ressurser og gaver – å finne sin vei i livet, å leve fullt og sant som seg selv.
Det kan høres enkelt ut, men coaching er en kunst som krever både forståelse av mennesker, konkrete ferdigheter og grep og mye øvelse. Learning by doing er, etter min erfaring, den beste metoden i kombinasjon med noe teori. Ved å gjøre det vi skal lære, kjenner vi på kroppen hva som kreves.
Det finnes ikke noen fasit på hvordan vi skal møte et annet menneske. Ethvert menneskemøte er unikt. Men vi kan lære noen gode grep, strukturer, og prosesser samt mestre de grunnleggende ferdigheter som hører til coachingfaget.
Vi kan også lære å lytte til vår egen intuisjon og utvikle vårt skjønn. Det handler om å være nysgjerrig og utforskende og samtidig følsom for andres grenser.
Fire steg til innsikter som coach
Å lære seg en ny ferdighet er en prosess som krever tid, innsats og oppmerksomhet. Her er en firestegsmodell som jeg synes beskriver prosessen på en god måte:
Steg 1: Ubevisst inkompetanse – vi vet ikke hva det er vi ikke vet
Vi forholder oss til det aller meste på denne måten. Når jeg nå skriver på datamaskinen min, er jeg ikke bevisst på all den kunnskapen jeg ikke har om hvordan maskinen fungerer. Da jeg begynte på min utdanning som filosofisk praktiker, trodde jeg at det å lytte, spørre og være til stede for en annen person, skulle være lekende lett. Men jeg innså ikke hva jeg ikke kunne. Jeg var ubevisst inkompetent.
Steg 2: Bevisst inkompetanse – bevisstgjøring av det vi ikke vet
Den første læringen innebærer å innse at det er mye vi ikke kan; vi må innse at vi har noe å lære. Det går ikke å fylle en kopp som allerede er full. Først når koppen er tømt kan den fylles på nytt. Den tomme koppen er en metafor for å hjelpe oss til å gi slipp på tanken om at vi allerede vet alt vi trenger å vite. For å lære, må vi våge å ikke vite. Dette er ofte den vanskeligste fasen.
Steg 3: Bevisst kompetanse – bevisst læring og ny forståelse
I dette steget lærer vi oss nye grep, forstår nye konsepter, øver oss på nye ferdigheter og er selvbevisste i prosessen. Etter hvert opparbeider vi oss en bevisst kompetanse. Vi kan det vi skal, og vi er oss bevisste vår kunnskap og våre ferdigheter.
Steg 4: Ubevisst kompetanse – automatisert kunnskap og forståelse
Da vi lærte å sykle, var vi hyperbevisste på alt vi gjorde. Det var full konsentrasjon. Etter hvert som vi fikk dreisen på det, gikk det av seg selv. Vi tok steget fra bevisst kompetanse til ubevisst kompetanse. Den samme prosessen har man vært gjennom hvis man har lært å gå på ski, lært å spille et instrument eller lært å kjøre bil. Det er først når vi glemmer at vi kan det vi gjør, at vi virkelig mestrer det. Ferdigheter må automatiseres for å kunne bli spontane, myke og uanstrengte.
Nedenfor tar jeg for meg tre ting vi alle kan lære av coaching.
1. Kunsten å lytte
Å være helt tilstede med en klient og romme alt hen deler, uten å blande inn egne synspunkter, er en spesiell ferdighet. Når vi lytter, gir vi full oppmerksomhet til klienten. Vi setter til side vårt eget behov for å bli sett, forstått, speilet og anerkjent. Vi trer inn i rollen som en tjener for den andre.
For å få til en god samtale må klienten først føle seg trygg. Vi skaper et trygt rom ved å være helt til stede, vise interesse og lytte aktivt. Når vi viser empatisk forståelse for klientens historie eller problemstilling, føler hen seg sett og kan gradvis åpne opp.
Ved å lytte med hele kroppen og med hjertet kan vi ta inn et større spekter av hvem vi har foran oss, ikke bare tankene og historiene vi får presentert, men også følelsene og behovene som ligger under. I praksis betyr det at vi både gir oppmerksomhet til ordene som blir sagt og til klientens kroppsspråk samtidig som vi legger merke til hvordan vår egen kropp reagerer.
Å tåle stillhet er viktig som lytter. I en vanlig samtale fyller vi gjerne inn med vårt eget snakk så fort muligheten byr seg. Men det er ofte når et spørsmål får henge lenge i oppmerksom stillhet at klienten kommer frem til viktige innsikter og kan beskrive disse med egne ord. Innsikten klienten kommer frem til på egen hånd, er uendelig mye mer verdt enn innsikt lånt av andre.
Å lytte aktivt innebærer også å kunne speile klienten. Det vil si, å kunne gjenfortelle det klienten forteller på en måte som gjør at hen kjenner seg igjen i det som blir sagt. Det kan være en setning eller et enkelt ord som klienten nevner i forbifarten, som du som coach fanger opp, eller en oppsummering av en hel sesjon. Det er overraskende hvor virkningsfullt det er å høre hva man selv har sagt bli gjenfortalt av en annen.
Når vi snakker, gir vi enkelte ord en emosjonell ladning, ofte ubevisst. En god lytter legger merke til denne ladningen i ord og setninger. Du kan for eksempel bli var en lengsel når klienten snakker om en eks-partner eller en frykt når hen snakker om sin sjef. Ved å følge ladningen, oppdager vi hva som er viktig for personen.
2. Kunsten å spørre
Forskjellige spørsmål treffer forskjellige deler av oss. Enkelt sett kan vi dele oss opp i tanker, følelser og behov, eller hode, hjerte og mage. Hva tenker du? Hva føler du? Hva trenger du? Ved å få tak i behovet som ligger til grunn for hva som blir sagt, tenkt, følt og gjort, åpner vi opp en dypere forståelse av situasjonen. Da kan vi finne nye og bedre måter å tilnærme oss behovet.
Åpne spørsmål er spørsmål som kan besvares med utallige forskjellige svar. De leder i liten grad den som skal svare i en bestemt retning, for eksempel «hva synes du?» eller «hva trenger du?».
Lukkede spørsmål har et begrenset antall svar, gjerne spørsmål som må besvares med «ja» eller «nei» eller med ett av to alternativer, for eksempel «hvis du kan velge, vil du ha a) iskrem eller b) kake?».
Ledende spørsmål gir en definitiv retning eller vri som begrenser mulige svar. Ledende spørsmål kan også inneholde forventning eller ros som skjulte premisser. Dette kan virke oppmuntrende, for eksempel «hva har du gjort bedre siden sist?» eller «hvordan klarte du å holde ut i en så vanskelig situasjon?».
Alle tre typer spørsmål, åpne, lukkede og ledende, kan være gode spørsmål avhengig av situasjonen. Et åpent spørsmål fungerer godt for å få klienten til å tenke fritt, åpent og selvstendig, spesielt i begynnelsen av en utforskning. Ledende spørsmål er gode for å holde fokuset i samtalen. Når alternativene ligger klart i dagen, kan et lukket spørsmål hjelpe klienten til å komme frem til en konklusjon eller til å ta et valg.
3. Kunsten å sette perspektiv
En bil presser seg på bakfra, og jeg tenker: «for en frekk råkjører!». Sinnet stiger. Men, vent – hva om mannen i bilen bak meg skal hjem til sin gravide kone som må raskest mulig til sykehuset? Velvillig kjører jeg til side og lar ham passere. Jeg fylles av medfølelse.
Perspektivet vi ser livets hendelser i, gjør all verdens forskjell. Er glasset halvfullt eller halvtomt?Alle ser omverdenen gjennom tillærte filtre. Vi kan gå inn i en situasjon med øye for skjønnhet, og vi kommer til å se mye skjønnhet. Vi kan gå inn i en situasjon og se etter feil og mangler, og vi kommer til å finne mange. Vi kan gå inn i en situasjon og sammenlikne den med bedre eller dårligere tilsvarende situasjoner, og ser dermed kanskje ikke situasjonens unike kvalitet.
Når vi bringer inn nye perspektiver (re-framing), griper vi inn i klientens forståelse og foreslår en annen måte å se situasjonen på. Derfor spør vi alltid i etterkant hvilke reaksjoner det nye perspektivet vekket – vi ønsker ikke å tre vår egen forståelse ned over hodet på klienten – snarere hjelpe hen til å finne sin egen.
Som coach kan det hende at vi opplever å se situasjonen klart og tydelig med en sterk visshet om hva som hadde vært best. Dette er et godt utgangspunkt for videre utforskning. Men vi bør være forsiktige med denne vissheten. Kanskje er det oss selv vi kjenner og ikke klienten?
Eller, kanskje vi ser personen klart og tydelig, men at hen ikke er klar for denne innsikten riktig ennå? Lytt i deg selv etter hvor mye du tror det er passende å dele; bruk skjønn!
En god coach har selvinnsikt og ser både sine ressurser og sine begrensninger. En god coach mestrer de grunnleggende ferdighetene, har en verktøykasse med gode grep og prosesser og kan tilpasse seg de ulike menneskene hen møter på sin vei.