Besøk Dikemark mens du kan

Det fantes en tid da Dikemark psykiatriske sykehus i Asker var et syn for øyet. De tallrike byggene, utført i jugendstil1, hvilte i landskapet som om de hadde sprunget opp av seg selv.

Anlegget ble tegnet av den kjente sykehusarkitekten Victor Nordan (1862–1933) og åpnet portene 3. juli 19052 – en knapp måned etter unionsoppløsningen med Sverige.

Arkitekturen speiler tidens tanker om sjelelig sunnhet.

Sykehuset ble lagt til landlige og naturskjønne omgivelser slik at pasientene lettere skulle «falle til ro».3 Det store, innhegnede uteområdet hadde til hensikt å forebygge bruk av tvang og gi pasientene større bevegelsesfrihet.4

I dag er Dikemark sykehus fortsatt et syn for øyet, men av helt andre grunner. Sykehusdriften fases ut og skal, hvis alt går etter planen, avvikles fullstendig innen 2026.5

Tomheten fyller området på en spøkelsesaktig måte. Malingen flasser av veggene, og sjarmerende patinering har for lengst bikket over i forfall. Dette til tross for at 28 av byggene er fredet.6 Riksantikvaren beskriver anlegget som et «enestående kulturmiljø» som har stor verdi for norsk arkitektur- og helsehistorie.7

Nytt liv i gamle lokaler

I fjor var fremtiden til anlegget tema på en egen sesjon under Kulturytring i Drammen, Norges største arena for kunst- og kulturpolitikk.

[Artikkelen fortsetter under videoen.]

Det er vanskelig å spå hva fremtiden vil bringe for det historiske sykehuset, men i sommer er det blåst nytt liv i de gamle lokalene.

Kunstutstillingen REKREASJON er den seneste frukten av et flerårig samarbeid mellom Asker kommune og Trafo Kunsthall, et prosjekt som søker å «levendegjøre Dikemarks historie».8

Årets utstilling har vakt oppmerksomhet og har blitt omtalt av blant annet Kunstavisen, Klassekampen og Psykologisk.no. Velkjente kunstnere som Asger Jorn (1914–1973), Per Inge Bjørlo og Ingrid Torvund er representert.

Like interessant er imidlertid utstillingen TRIPOLIS, hvor det stilles ut kunst som er skapt av tre tidligere pasienter ved Dikemark sykehus. Brorparten av verkene er ikke datert, men ble sannsynligvis produsert en gang mellom 1920 og 1950.9

Verkene til utstillingens eneste navngitte kunstner – Edvard Woster – er preget av luminøse fargeflater som står i et dynamisk forhold til hverandre. Resultatet er en bemerkelsesverdig kombinasjon av spenning og harmoni.

Outsiderkunst

Dette er ikke første gang det vises kunst som er skapt av tidligere pasienter i lokalene på Dikemark. I 2021 ble det blant annet arrangert en stor utstilling med 40 verker av en kunstner som kalte seg Krøsus.

Begge utstillingene er del av en større satsning på såkalt «outsider art».10

Begrepet oppstod i 1972 da det figurerte som tittel på en bok av den britiske kunsthistorikeren Roger Cardinal (1940–2019).11

I en artikkel fra 2009 beskriver han fenomenet på følgende måte:

«‘Outsider Art’ utgjør en internasjonalt anerkjent kategori bestående av selvlært kunst. Dets bruksområde hviler på en oppfatning om at kunst er en utbredt menneskelig aktivitet som strekker seg langt utover sfæren av offentlige gallerier, utdanningsinstitusjoner og kulturelt preget kunstproduksjon.»12)

Cardinal understreker at outsiderkunst ikke er «tilfeldige klusserier», men originale verker som er skapt av talentfulle kunstnere.13

Selvlært er vellært

Hvis man virkelig skal forstå begrepets opphav, må man imidlertid dykke hakket dypere ned i kunsthistorien.

Cardinal anså nemlig ikke seg selv som begrepets opphavsperson. Han presiserer at «outsider art» kun er en engelsk oversettelse av den franske termen «art brut» (rå kunst), som ble introdusert av Jean Dubuffet (1901–1985).14

Den franske kunstneren begynte å samle på art brut allerede i 1945 og arrangerte flere utstillinger som fikk stort gjennomslag.15.

Samtidens høykultur var, ifølge Dubuffet, fordervet av forfinelse. Han omtalte akademiske kunstnere som veldresserte hunder og sammenlignet verkene deres med tanketomme triks.16

Ifølge Dubuffet var formell opplæring altfor ofte til hinder for spontanitet og autentisitet.17 Derfor saumfarte han samfunnets randsone på jakt etter talenter som fortsatt var i kontakt med den kreative urkraften, autodidakter som utøvde sitt virke i fengsler og på psykiatriske institusjoner.

I dag er outsiderkunst en veletablert kategori. I 1976 fikk Dubuffets art brut-samling et permanent hjem i den sveitsiske byen Lausanne, og i 2009 ble det stiftet en europeisk forening til fremme for outsiderkunst.

Et ladet begrep?

«Outsiderkunst» har, som de fleste andre begreper, blitt gjenstand for kritikk.

Noen mener at begrepet kan bidra til mystifisering av marginaliserte grupper, for eksempel hvis man påstår at mennesker med en spesifikk psykisk lidelse har unike kunstneriske ferdigheter i kraft av sin diagnose. Dette kan i verste fall bidra til en romantisering av psykisk sykdom som reprodusere en forestilt vesensforskjell mellom «oss» og «dem».18

Andre har forbundet outsiderkunst med det man kan kalle «diagnostisk kunstanalyse», en fagtradisjon hvor leger og psykologer forsøker å identifisere kreative uttrykk som er spesielt karakteristiske for enkelte pasientgrupper.19

Dette bikker raskt over i et problematisk kunstsyn hvor vakre verker blir redusert til et symptom på psykisk uhelse. Kattebildene til Louis Wain – en engelsk kunstner som muligens led av schizofreni20 – har ofte blitt utsatt for et slikt kjølig, klinisk blikk.21

Både Dubuffet og Cardinal hadde et bevisst forhold til slike fallgruver, selv om de ikke alltid greide å styre klar av søkkene i landskapet.

Dubuffet påpeker at all kunst er livsbejaende og springer frem fra den samme kilden. Han understreker at det ikke finnes én type kunst som kjennetegner personer som har psykiske lidelser, akkurat som det ikke finnes én type kunst som kjennetegner personer med vonde knær.22

Cardinal var av den samme oppfatningen. Det var viktig for ham at outsiderkunsten hverken ble sykeliggjort eller romantisert: «Outsiderkunst gjør seg ikke fortjent til navnet sitt på grunn av en assosiasjon med en pirrende sykdomshistorie eller en sensasjonell biografi, men fordi den gir tilskuerne en spennende visuell opplevelse.»23

Tilbake til Dikemark

«Outsiderkunst» vil nok alltid være et ladet begrep.

Man kan for eksempel sette spørsmålstegn ved hva det vil si å være selvlært24, eller hva som skjer når en outsiderkunstner blir en «insider» i kunstverdenen.25 Og – kanskje viktigst av alt – hadde denne verdifulle kunsten i det hele tatt blitt løftet fram og betraktet med et åpent blikk (det Hobgood og Wood kaller «ethical stearing»26 ) hvis begrepet «outsiderkunst» ikke eksisterte?

Slike teoretiske spenninger bidrar, etter min mening, til å gjøre outsiderkunsten mer levende og relevant. At et begrep er ladet innebærer først og fremst at det er mettet med sosial energi. Det er et tegn på at noe står på spill og at dette «noe» er verdt å bry seg om.

REKREASJON navigerer i dette krevende terrenget på en kyndig måte. Kunsten og den kreative skaperkraften står hele tiden i fokus, noe som også gjenspeiles i den vakre og lærerike katalogen som er produsert i forbindelse med utstillingen.

Her kan man blant annet lese at Dikemark psykiatriske sykehusmuseum er i besittelse av over 1450 verker som er skapt av tidligere pasienter.27 Det blir spennende å følge med på hvordan denne samlingen blir aktivisert i årene som kommer.

Kanskje kunstens kraft til og med kan revitalisere, eller snarere re-kreere, det historiske sykehusanlegget? Over 40 utøvende kunstnere har allerede rykket inn på området og er i full gang med å forvandle tomme rom til travle atelierer.28

Utstillingen REKREASJON kan du se lørdag og søndag kl. 12–16 frem til og med 13. oktober 2024.

Kilder

1. Asker kommune (2016). Dikemark utfordringsdokument, s. 9. [↩]
2. Hem, E. & Skålevåg, S. A. (2023, 21. januar). Dikemark sykehus. I Store Norske Leksikon. [↩]
3. Gjessing, R. R. (1955). Overlegene og den medisinske behandlingen. I H. C. Mamen (red.), Dikemark sykehus 1905–1955 (s. 71–86). Kristiania: J. Chr. Gundersens Boktrykkeri, s. 84. [↩]
4. Mamen, H. C. (1955). Forhistorie. I H. C. Mamen (red.), Dikemark sykehus 1905–1955 (s. 13–47). Kristiania: J. Chr. Gundersens Boktrykkeri, s. 44. [↩]
5. Drabløs, Ø. T., Larsen, R. S. & Torgersen, H. O. (2022,10. februar). Byggene på Dikemark står tomme og forfaller. Hva som skjer med dem når sykehuset flytter, er ikke sikkert. Aftenposten. [↩]
6. Riksantikvaren. (2024, 22. juni). Sektorvise landsverneplaner og fredningsvedtak: Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Sør-Øst RHF: Dikemark sykehus. Oslo: Riksantikvaren, s. 2. [↩]
7. Ibid., s. 3. [↩]
8. Trafo Kunsthall (2024). Rekreasjon [utstillingskatalog]. Oslo: TS Trykk AS, s. 7. [↩]
9. Ibid., s. 23. [↩]
10. Ibid, s. 7. [↩]
11. Cardinal, R (1972). Outsider Art. London: Studio Vista Publisher. [↩]
12. Cardinal, R. (2009). Outsider Art and the autistic creator. Philosophical transactions of the Royal Society of London. Series B. Biological Science, 364(1522), 1459–1466. doi:10.1098/rstb.2008.0325, s. 1459. (Min oversettelse. [↩]
13. Ibid., s. 1459. [↩]
14. Ibid., s. 1459. [↩]
15. Chilvers, I. (2004). Art Brut. I The Oxford Dictionary of Art (3. utg.). Oxford: Oxford University Press. [↩]
16. Dubuffet, J. (2004). In honor of savage values (K. Minturn & G. Alhadeff, overs.). RES: Anthropology and Aesthetics, 46, 259–268, s. 261. [↩]
17. Ibid., s. 261. [↩]
18. Parr, H. (2006). Mental health, the arts and belongings. Transactions of the Institute of British Geographers, 31(2), 150–166, s. 153. [↩]
19. Boyce, N. (2012). The art of medicine: Outsider Art. The Lancet, 379(9825), 1480–1481. doi:10.1016/S0140-6736(12)60621-7, s. 1481.

    Hacking, S., Foreman, D. & Belcher, J. (1996). The descriptive assessment for psychiatric art: A new way of quantifying paintings by psychiatric patients. The Journal of Nervous and Mental Disease, 184(7), 425–430. doi:10.1097/00005053-199607000-00005 [↩]

20. Dale, R. (1991). Louis Wain: The man who drew cats. London: Michael O’Mara Books, s. 121. [↩]
21. Damiani, S. & Fusar-Poli, L. (2018). The cats of Louis Wain: A thousand ways to draw One’s mind. The American Journal of Psychiatry, 175(4), 315. doi:10.1176/appi.ajp.2017.17111235 [↩]
22. Chilvers, I. (2004). Art Brut. I The Oxford Dictionary of Art (3. utg.). Oxford: Oxford University Press. [↩]
23. Cardinal, R. (2009). Outsider Art and the autistic creator. Philosophical transactions of the Royal Society of London. Series B. Biological Science, 364(1522), 1459–1466. doi:10.1098/rstb.2008.0325, s. 1460. (Min oversettelse.) [↩]
24. Federhofer, M. T. & Høvik, I. (2019). Outsider Art? Herleik Kristiansens kunstneriske prosesser. Kunst og kultur, 102(4), 240–253. doi:10.18261/issn.1504-3029-2019-04-04 [↩]
25. Risser, R. E. (2017). Insiders curating outsider art. Museum Anthropology, 40(1), 79–87. doi:10.1111/muan.12132 [↩]
26. Hobgood, A. P. & Wood, D. H. (2013). Ethical staring: Disabling the English renaissance. I A. P. Hobgood & D. H. Wood (red.), Recovering Disability in Early Modern England (s. 1–22). Columbus: The Ohio State University Press. [↩]
27. Trafo Kunsthall (2024). Rekreasjon [utstillingskatalog]. Oslo: TS Trykk AS, s. 23. [↩]
28. Dikemark kunstarena (2024, 26. juni). Kunstnere på Dikemark Kunstarena. [↩]