Norge har i flere år vært rammet av en fastlegekrise, hvor mange har stått uten fastlege.
Nye tall fra regjeringen viser at 237 nye fastleger ble rekruttert i 2023. Dette er en sjudobling siden 2021. I tillegg har antall nordmenn som står uten fastlege gått ned for første gang på mange år.
Dette opplyser regjeringen i en egen pressemelding.
– Historisk satsning
Nå mener Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at pessimismen er snudd til forsiktig optimisme:
– Regjeringen har prioritert å løse fastlegekrisa med konkrete tiltak, og nå ser vi at flere piler peker riktig vei.
Hun fortsetter:
– Vi tok over en fastlegeordning i krise. Nå er vi i gang med en historisk satsing på fastlegeordningen. På to år har vi styrket ordningen med over en milliard kroner.
Fastleger skal få mulighet til å følge opp pasienter
I fjor endret regjeringen finansieringen av fastlegeordningen, med mål om at den skulle styrkes. Tilgjengeligheten skulle bli bedre og pasientene med størst behov skulle få bedre oppfølgning av fastlegen sin.
I år blir det første hele året med det nye basistilskuddet på 730 millioner kroner.
Tidligere har hver fastlege fått et fast tilskudd for hver pasient de har på listen sin. Sittende regjering har endret dette slik at tilskuddet bedre skal gjenspeile hvilke pasienter de har på listen sin, og ikke hvor mange.
– Det skal også bidra til at fastleger skal få muligheten til å følge opp pasientene sine på en god måte uten altfor lange arbeidsdager, sa Kjerkol i 2023.
Psykologisk.no har tidligere omtalt arbeidsforholdene til unge leger i Norge.
– Endringene innebærer at fastlegene vil få større mulighet til å kombinere legelivet med familietid og fritid. Det vet vi er svært viktig for mange, sier Kjerkol.
Flere tiltak bidrar til økt rekruttering av fastleger
Et annet tiltak regjeringen har innført, er den nasjonale ALIS-ordningen.
ALIS står for leger i spesialisering i allmennmedisin. Ordningen skal sikre alle leger som ønsker spesialisering i allmennmedisin et strukturert og forutsigbart spesialiseringsløp.
Mange leger ønsket seg denne ordningen, og den ble derfor styrket med 200 millioner kroner i 2023. I år økes bevilgningen med 126,6 millioner kroner. Dette tilsvarer en styrking på 326,6 millioner kroner på to år.
Dette tiltaket har, sammen med pasienttilpasset basistilskudd, bidratt til økt rekruttering av fastleger, ifølge regjeringen.
– I vår felles helsetjeneste er fastlegeordningen grunnmuren. Vi aksepterer ikke en utvikling der enkeltpersoners betalingsevne skal gi fortrinn som raskere eller bedre helsehjelp, sier Kjerkol.
Pessimismen er snudd
For første gang på mange år har antallet nordmenn som står uten fastlege gått ned. På et knapt halvår har innbyggere uten fastlege sunket med nesten 25 000.
– Det er første gang på mange år at vi har hatt en nedgang her, sier Kjerkol.
Helse- og omsorgsministeren fortsetter:
– Det er svært gledelig at utviklingen i fastlegeordningen for første gang på mange år går i riktig retning. Det er bra for pasientene og kommunene, og avgjørende for bærekraften til vår felles helse- og omsorgstjeneste.
Men fortsatt står over 200 000 personer uten fastlege i Norge. Og til tross for økningen i antall fastleger, har de fleste fylker behov for enda flere.
Fastlegeordningen må tilpasses en virkelighet med en aldrende befolkning og mange flere innbyggere med en eller flere kroniske sykdommer som må følges opp. Særlig i Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal og Telemark ser man store utfordringer, ifølge regjeringen.
– Pessimisme er snudd til forsiktig optimisme, men vi må fortsatt gjøre mer for å ruste fastlegeordningen for fremtiden, avslutter Kjerkol.