• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Slik snur du døgnrytmen etter ferien

Ferier skal gi oss fornyet energi. Men dersom den gode døgnrytmen forsvant med fridagene, er det kanskje ikke ny energi du møter opp med første arbeidsuke. Hvordan skal vi snu døgnet tilbake?

TILBAKE TIL ARBEID: – Et godt råd for å få en mykere start på jobb kan være å gradvis snu døgnet de siste dagene av ferien, sier seniorforsker hos STAMI, Dagfinn Matre. Foto: Isabella Fischer, Unsplash.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 13.08.23  |  Publisert: 13.08.23

Det er ganske vanlig at døgnrytmen flyter ut i ferien, kanskje særlig om sommeren, når det er dagslys mesteparten av døgnets timer. Det blir gjerne senere kvelder og lange morgener.

Helt frem til arbeidshverdagen igjen drar deg opp tidlig i morgentimene.

Hvordan skal vi hente oss inn igjen?

– Ferier er viktig for å samle energi

En av grunnene til at vi har ferie er for å få koblet av, og komme tilbake på jobb uthvilt og med nytt giv.

– Tanken bak er jo at man skal få ordentlig fri fra jobb, få tid til rekreasjon og tid til å gjøre noe som ikke er jobbrelatert, sier Krister Halck i en tidligere sak hos Psykologisk.no.

Han er spesialist i arbeidspsykologi hos Moment organisasjon og ledelse.

– Det er en lovfestet rett fordi vi tenker at ferier er viktig for å samle energi, få påfyll og hente seg inn igjen så man kommer tilbake til jobb med fornyet kraft.

Men det er ikke alltid den første tiden tilbake i jobb blir akkurat slik. Noen klarer å hente seg inn igjen raskt, mens andre kan bruke lengre tid på å få den hverdagsdøgnrytmen tilbake.

– Viktig for konsentrasjon og prestasjon

Hos Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) forsker de blant annet på sammenhenger mellom arbeidsmiljø, arbeidstid, søvn og helse.

I forskningen er svaret klart; Søvn er viktig. Ikke bare for hvor godt vi fungerer på jobb, men også for sikkerheten og helsen vår.

– Mangel på søvn kan gjøre at vi husker dårligere hva vi har lært, har vanskeligheter med å lære nye ting, har dårligere reaksjonstid og lettere gjør feil på jobben, sier Dagfinn Matre i en pressemelding hos instituttet.

Han er seniorforsker og fagsjef for arbeidstidsforskning hos STAMI.

– Det kan også gi mer smerter, og på sikt øke risikoen for hjertekarsykdom, overvekt og redusert psykisk helse, fortsetter han.

Noen få netter med lite eller dårlig søvn går ikke på helsa løs. Det er noe de fleste av oss opplever fra tid til annen.

– Men sett i sammenheng med hvordan man skal få en god start på jobb etter ferien, og fungere godt i jobben ellers, er god søvn og normal døgnrytme viktig for konsentrasjon og prestasjon.

– Juster døgnrytmen med én time i døgnet

– Et godt råd for å få en mykere start på jobb kan være å gradvis snu døgnet de siste dagene av ferien, sier Matre i pressemeldingen.

For å snu døgnet burde man starte med å stå opp tidligere noen dager før ferien er slutt.

Da vil søvnbehovet som bygger seg opp mens man er våken, gjøre det lettere å sovne til vanlig tid selv om døgnrytmen fremdeles er forsinket.

– En tommelfingerregel er at man kan justere døgnrytmen med én time i døgnet. Står man opp og legger seg et par timer senere, så vil det ta rundt to til tre dager å normalisere rytmen.

Det kan også være smart å unngå middagsluren selv om du blir trøtt på dagen, for å spare på søvnbehovet til du skal legge deg for kvelden.

I tillegg vil generelle søvnråd hjelpe, som å få minst en halvtime dagslys hver dag, unngå koffein på kveldstid og unngå alkohol.

Soverommet burde være mørkt og kaldt, og trening burde gjøres tidlig på dagen og ikke rett før leggetid. Du burde også slappe av før du legger deg og unngå store måltider sent om kvelden.

LES OGSÅ: Å endre egen døgnrytme kan gjøre godt

Kan føre til muskel- og skjelettplager

Hvordan vi har det på jobb kan også påvirke søvnen vår.

Ifølge tall fra NOA ved STAMI, oppgir nær 26 prosent av alle yrkesaktive at de har hatt søvnvansker den siste måneden.

Det tilsvarer 660 000 yrkesaktive.

Rundt en tredjedel av disse oppgir at vanskene helt eller delvis har sammenheng med situasjonen på arbeidsplassen, oppgir STAMI.

Forskningen deres har også vist at mobbing, å oppleve høye krav og tidspress, liten kontroll over eget arbeid og lav grad av støtte fra leder, kan gå utover søvnkvaliteten.

Begrepet søvnkvalitet handler om å ha nok tid i søvn og nok tid i de ulike søvnstadiene.

LES OGSÅ: Her er tegnene på at du sover dårlig

Dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv, kan også gi søvnplager som igjen kan føre til mer muskel- og skjelettplager.

– Ta kroppen på alvor når det gjelder behov for søvn

Forskning har også vist at de som har lang ukentlig arbeidstid og jobber skift- eller nattarbeid har økt risiko for søvnvansker og døgnrytmeproblemer.

Det gjelder også de som starter tidlig om morgenen, har uregelmessig arbeidstid eller korte arbeidsfrie perioder mellom vakter.

Men som med alt annet, er det også nyanser. I tillegg vil genetikk også spille inn når det kommer til jobbrelaterte søvnvansker.

– Et generelt råd er at det er viktig å ta kroppen på alvor når det gjelder behov for søvn. Arbeidsmiljøet spiller en rolle, men vaner og atferd spiller også en viktig rolle.

– De siste to er spesielt viktige i en overgang fra ferie til jobb, avslutter Dagfinn Matre i pressemeldingen, avslutter Matre i pressemeldingen.

Redaksjonen anbefaler

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Fem uvaner som øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026