I en ny studie hevder nemlig forskere at søvnvanene dine kan være mer fleksible enn du tror.
Og selv om studien avdekket at genetikk og atferd spiller en rolle i vår døgnrytme, er det fullt mulig å endre dette mønsteret over tid.
«Natteravner» kom dårligere ut
Forskerne skriver at til tross for at genetikk spiller inn når det kommer til om man er et a- eller b-menneske, så handler det også mye om egne valg i hverdagen.
Det forskerne uansett er klare på, er at det å ha en ustabil døgnrytme er en ulempe for helse, og oppmerksomheten din i hverdagen.
Forskerteamet undersøkte hvordan faktorer som biologi og adferdsmessige valg spilte en rolle i søvnproblemer hos høyskolestudenter, og hvorvidt døgnrytmen kan være mer formbare enn det nåværende forskning antyder.
Gjennom en rekke spørreskjemaer som ble gitt i løpet av studieåret 2018 – 2019, ba forskerne 858 studenter om å vurdere sine søvnvaner og søvnkvalitet.
De måtte blant annet oppgi sin antatte døgnrytme, vurdere sine akademiske krav og generelle stressnivå, samt vurdere eget koffeinforbruk og tid på sosiale medier i løpet av dagen.
Kvelds- og morgentypene viste lignende stressnivåer og akademiske mål, men kveldstypene hadde betydelig dårligere søvnkvalitet og sov mindre.
Endring i adferd var nøkkelen
Høyskolestudenter som identifiserte seg som «natteravner» hadde flere adferdsmessige trekk som kunne sees i sammenheng med senere leggetid, kortere søvntid og forverret søvnkvalitet.
Disse studentene brukte sosiale medier i 40 minutter mens de lå i sengen, konsumerte koffein senere på dagen, og småsov mer på dagitd enn morgentypene.
Dette resulterte igjen i mindre nattesøvn om, dårligere søvnkvalitet og mindre fokus under forelesninger.
Mener disse endringene kan gjøre en forskjell
I løpet av semesteret rapporterte noen studenter en endring i døgnrytme. Dette skiftet var knyttet til endringer i atferd, som resulterte i forbedret søvnhelse, bedre fokus og høyere karaktersnitt det aktuelle semesteret.
– Det å fokusere på sunnere atferd i løpet av dagen kan føre til bedre søvn, som igjen bidrar til en bedre hverdag. Når hverdagen din er bedre kan du ofte legge deg tidligere, du får en bedre søvnkvalitet, og det blir enklere å etablere en god døgnrytme, sier medforfatter av studien, Michael K. Scullin.
Studenter som gikk fra å være kveldstyper til å bli morgentyper viste betydelig bedre karaktersnitt i semesteret enn studenter som forble kveldstyper eller gikk fra å være morgentyper til kveldstyper.
De rapporterte også at de konsumerte mindre koffein etter klokken 17.00, og viste betydelig bedre mengde- og søvnkvalitet.
Forskerne mener noen enkle endringer kan forbedre søvnkvaliteten:
- Unngå elektronikk nær sengetid.
- Unngå koffein og andre stimulanter minst seks timer før sengetid.
- Unngå å slumre på dagtid.
- Unngå trening om kvelden.
