I perioden fra januar til mai i fjor var ventetiden åtte dager kortere enn samme periode i år, viser tall fra Helsedirektoratet. Ventetiden er lengst for barne- og ungdomspsykiatrien og pasienter med somatiske sykdommer. Ventetiden er i snitt 77 dager.
Klinikkleder og styreleder i Norsk pasientforening, Olav Røise, er ikke overrasket over tallene.
– Sykehusene har ikke god nok behandlingskapasitet. Jeg er særlig bekymret for psykiatrien, dette går hardt utover pasienter som er i ferd med å utvikle alvorlige psykiske problemer, sier han til kanalen.
Politikerne er uenige i hva som er årsaken til økningen. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Ole Henrik Bjørkholt (Ap) mener det er etterslep fra pandemien og ikke på grunn av avviklingen av fritt behandlingsvalg.
– Fritt behandlingsvalg var i realiteten en ren privatiseringsreform som bidro til å tappe det offentlige helsevesenet for ressurser. Det utgjorde en mikroskopisk andel av totale behandlinger, sier Bjørkholt til NRK.
Sylvi Listhaug, partileder i Fremskrittspartiet, mener avviklingen av fritt behandlingsvalg er årsaken til køene, og at fritt behandlingsvalg også er løsningen på helsekø-utfordringene.
– Det er viktigere at pasientene får behandling, enn hvem som står for den. Vi ser at køene øker kraftig, de er lengre nå enn de var under pandemien, sier hun til kanalen.
Bjørkholt sier regjeringen ikke avviser samarbeid med private helseaktører, men at det må være på det offentlige helsevesenets premisser.
Fritt behandlingsvalg ble innført i 2015 av Solberg-regjeringen med hensikt om å korte ned ventetiden og effektivisere sykehusene. En evaluering av ordningen i 2021 konkluderte med at fritt behandlingsvalg ikke ga ønsket effekt, men at pasientene generelt opplever større valgfrihet og større mangfold i behandlingstilbudet.
Dette er særlig relevant innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering, står det i evalueringen.