– Når terror rammer kan det gi helsemessige og politiske konsekvenser, på både individ- og samfunnsnivå. Jeg har forsøkt å fremskaffe mer kunnskap om hvordan befolkningen reagerer når terroren rammer, sier Lisa Govasli Nilsen i en pressemelding fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Hun disputerte ved NTNU fredag 9. juni.
– Jeg har også sett på hvordan land best kan forberede seg på å håndtere konsekvensene av terrorangrep.
Sammenheng mellom psykiske helseplager og institusjonell tillit
I doktorgraden har hun undersøkt i hvilken grad terrorangrep etterfølges av psykologiske reaksjoner i ulike grupper av befolkningen, og hvilke følger psykiske helseplager får for tillit til institusjoner i samfunnet.
Nilsen studerte alle henvendelser til legevakter i hele den norske befolkningen etter terrorangrepet 2011.
Dette var for å kartlegge psykiske reaksjoner på terror.
Resultatene viste at det var en økning av henvendelser grunnet psykiske plager rett etter angrepene. Dette gjaldt særlig i enkelte befolkningsgrupper.
– For å forstå mer om hvordan terroreksponering er knyttet til sosiopolitiske reaksjoner, studerte vi også hvordan det å være direkte eksponert for et terrorangrep påvirker institusjonell tillit, sier Nilsen.
De sammenlignet intervjudata fra overlevende etter terrorangrepet på Utøya i 2011 med data for den generelle norske befolkningen.
– Da fant vi en sammenheng mellom psykiske helseplager og lavere institusjonell tillit hos de direkte berørte.
– Samtidig fant vi at de direkte berørte ikke nødvendigvis har lavere institusjonell tillit enn den generelle befolkningen.
Internasjonale forskjeller i helseoppfølging etter terror
Nilsen har også sett på myndighetens terrorberedskap, og analysert planer og retningslinjer for helseoppfølging etter terror i Norge, Frankrike og Belgia.
Hun ønsket å finne ut hva som former og karakteriserer myndighetenes respons til helseplager i befolkningen etter terrorangrep.
– Det finnes forslag internasjonalt til anbefalte fremgangsmåter, men det er fremdeles mye vi ikke vet om hvordan man best kan legge opp helseoppfølging etter terror, sier Nilsen.
– Tilnærmingen til helse- og psykososial oppfølging varierte til dels stort mellom de studerte landene.
I tillegg til de internasjonale retningslinjene har landets historie, forutsetninger, helsesystem og politisk system stor innflytelse på de ulike måtene land forberede seg mot terror på.
– Vi så at landenes tidligere erfaringer med terrorangrep var viktige for å forstå eksisterende planer.
– Frankrike har opplevd flere større og mindre terrorangrep, mens man i Norge har liten erfaring med det før terroren rammet i 2011. Som følge av dette så vi at Frankrike hadde terror høyere på listen og en mer spisset beredskapstankegang når det kom til helseoppfølging etter terror spesifikt, avslutter Nilsen i pressemeldingen.
Doktorgraden inngår i et større prosjekt kalt PROTECT: Prospective Research On Terrorist Events and Collective Trauma.