• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Jeg må ofte minne meg selv på at jeg er en bra nok mor

Jeg skulle ønske vi kunne fri oss fra alle kravene og forventningene fra oss selv og andre, de skaper bare uro og stress rundt valgene vi tar i et helt nytt hverdagsliv, skriver Oda Weider-Krogh i dette utdraget fra boka «Å bli mamma».

MOR: Det er lett å føle at selvfølelsen svikter, når livets største forpliktelse og ansvar dumper ned i favn og fang, skriver Oda Weider-Krog i dette bokutdraget. Foto: Anna-Julia Granberg

Oda Weider-Krog

Sist oppdatert: 28.05.23  |  Publisert: 28.05.23

Å bli mamma
Oda Weider-Krog
Cappelen Damm, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Oda Weider-Krog

Oda Weider-Krog er tobarnsmor, utdannet pedagog, programleder for den populære podkasten «Familieliv», og programleder sammen med Frode Thuen for Aftenpostens podkast «Vi må snakke om» som handler om samliv og utfordringer i parforholdet. Hun er også skribent og glødende samfunnsdebattant med et brennende engasjement for familie, barn og kvinnehelse.

Er jeg bra nok? Får jeg det til? Tenk hvis jeg lager dype spor i datteren min som vil prege livet hennes for alltid?

Å bli mamma er å skulle bære to kroppers tanker og følelser helt til den ene er klar for å rive seg løs og stå på egne bein. Stødige bein og et hjerte fullt av selvfølelse, som du har hjulpet barnet med å bygge opp.

Å bli mamma er å måtte være sterk for en annen, selv på dager du så vidt klarer å holde deg selv oppe. Å bli mamma er et møte med motstridende følelser, som fôres av søvnløshet og tvil. Uten forvarsel kan ambivalensen føre meg inn i forvirrende og negative tankespinn, sette fornuften min opp mot alle de frynsete følelsene som fyller kropp og hjerte.

Jeg må ofte, noen ganger hver dag, minne meg selv på at jeg er en bra nok mor, kanskje særlig på de dagene der alt føles vanskelig, dager jeg helst vil hoppe over, dager jeg venter på at skal ta slutt. Jeg forteller meg selv at de motstridende følelsene rundt mitt eget mammaliv ikke alltid snakker sant, og at det som oftest er noe annet som ligger bak alt tankekaoset.

En hakkete natt har ofte med seg en humpete dag på slep. Det er ikke de dårlige dagene uten overskudd som veier tyngst, eller som avgjør hvor bra mor eller kjæreste jeg er, selv om de er tøffe å komme seg gjennom. Det er alle de andre dagene som er viktigst, alle gangene jeg ble, på tross av tvilen og usikkerheten, det er de dagene som viser hvor viktig dette livsprosjektet er for meg, for oss. For deg, min lille datter.

Tvilen som følger med å få barn kan vokse seg stor når vi føler oss alene i foreldrerollen, at vi er de eneste i hele verden som har det akkurat sånn, akkurat nå. Vi kan oppleve at rådene vi får ikke fungerer for vår baby, vi tenker at vi gjør noe feil, det må være noe vi ikke ser eller skjønner. Det er vondt å føle at vi ikke forstår oss på vårt eget barn, det er tårevått og mørkt, og roten til så mye unødvendig smerte og selvbebreidelse.

Det er lett å føle at selvfølelsen svikter, når livets største forpliktelse og ansvar dumper ned i favn og fang. I denne livsfasen burde trygghet og ro fått størst plass, vi burde fått hjelp til å finne frem til roen mellom all tvilen og sårbarheten. Ikke bare roen utenfor oss, men også den inni oss, den som nettopp forteller en utslitt, skjør og nybakt mamma at det er tilstedeværelsen hennes, alle strykene, stemmen, varmen og lukten barnet kjenner som er viktig. Ikke de ørsmå øyeblikkene hvor alt ikke går etter planen, med en sulten baby som hyler, tårene som triller nedover mors myke kinn.

Istedenfor fylles så mange av oss av tvil og usikkerhet som ikke stemmer med virkeligheten og vårt eget foreldreskap, all den innsatsen vi legger ned, alt motet som driver oss gjennom og videre hver eneste dag. Jeg skulle ønske vi kunne fri oss fra alle kravene og forventningene fra oss selv og andre, de skaper bare uro og stress rundt valgene vi tar i et helt nytt hverdagsliv.

Jeg lurer ofte på hvordan vi har kommet hit, hvorfor mammarollen har blitt så utsatt for kritikk og sterke formeninger, snarere enn hegnet om og beskyttet. Hvorfor følte jeg meg så fort mislykket eller for dårlig forberedt på å bli mor, da tvilen spredde seg i tankene mine?

Jeg la med en gang skylden på meg selv, snarere enn å stå stødig i tanken om at usikkerheten rundt å være mamma er en naturlig del av den heftige overgangen det er fra å gå gravid til å sitte med datteren min i armene. Hun som er helt avhengig av meg for å overleve, som ikke kan eller vil være et sekund fra meg annet enn når hun sover, som suger melken og kreftene ut av meg døgnet rundt, uten pauser eller tid til å finne tilbake til meg selv mellom øktene, til å kjenne roen og tryggheten om at det er sånn det skal være. Det er vilt, vakkert og altoppslukende, og det er hardt, fysisk arbeid. Denne kritikken gjør at en som mamma fort kan føle seg som en oppvridd klut i den første tiden, når vi heller burde kjenne oss stolte og trygge på at det vi gjør er godt nok for barnet vårt.

Denne tvilen og uroen som vi mødre føler, snakkes det ikke særlig høyt om heller. Foruten et knippe hjertevenner og min egen mamma er det få jeg både kan og vil henvende meg til for å lette på trykket, være sårbar med og innrømme hvor liten og alene jeg føler meg i mammarollen. Innerst inne vet jeg samtidig at jeg er langt fra alene, likevel føles det så skummelt og ukomfortabelt å dele det med flere, skammen og sårbarheten holder meg tilbake, holder meg igjen fra å egentlig finne mer trygghet og gjenklang i virvaret av tvil, ensomhet og undring.

Jeg tenker på nybakte mødre som ikke har en egen mor, eller som har et komplisert forhold til sin mamma, der er det et tomrom ingen andre kan dekke. Jeg tenker på de som er alenemødre eller aleneforeldre, og mødre som bor langt unna menneskene de er trygge på.

Tankene mine går til mødrene fra generasjonene før vår, kvinnene som banet vei for både likestillingen og anerkjennelsen av mors innsats i hjemmet og med barna. En hel uke, noen nærmere to, fikk nybakte mødre ligge på sykehusenes barselavdeling før, sammen med andre nybakte, nyfødte mammaer og babyer. De fikk mat og stell, tid med sykepleierne og tid til å bli trygge på ammingen, eller få tilstrekkelig med innføring av flaskemating hvis melken lot vente på seg. Mødrene før meg, før oss, hadde tid til å gradvis flytte inn i morskapet. Hvor ble det av barselgrøt og barselkonene som kom hjem og nærmest flyttet inn hos mor og barn den første tiden, slik at de ikke skulle være alene? Hva har forandret seg ved nyfødttiden som sier at mødrene i dag ikke trenger samme omsorg og støtte?

Det krever en landsby å oppdra et barn, heter det så fint, men det finnes ingen landsby rundt meg her vi befinner oss nå, det er bare deg og meg, alene. Mamma kommer med ferskt speltbrød og nyrørt eplesyltetøy, og kilovis med gulost, det jeg har hatt aller mest sug etter det siste halvåret. Men det kommer ingen andre med mat, det har vi sluttet med. Ikke har folk tid heller, alle er på jobb eller forsøker å få hodet over vann i egne småbarnsliv, og ingen av oss har det i tankene eller holdningene våre lenger.

Å ta vare på hverandre som flokk når vi får barn hører ikke til vår generasjon. Nå finnes det bare babygrøt vi lager selv, fra bunnen av hvis vi orker eller ikke orker å stå imot presset, forventningene til dagens såkalte gode mødre. Det jeg derimot tror mødrene før oss ikke hadde av muligheter i barseltiden, som fortsatt henger igjen i vår generasjon, er å ha et åpent rom der man kan dele sårbarheten sin, de kaotiske følelsene vi stadig kvier oss for å dele i frykt for å oppfattes som utakknemlige eller svake.

En barselgruppe med kvinner vi ikke kjenner er ikke alltid nok eller passende, hvis vi ikke har en grunnleggende, iboende holdning om at det å dele de såre sidene av mammalivet ikke gjør oss til dårlige mødre, snarere tvert imot. Det snakkes og skrives generelt altfor lite om det å bli mor. Både i offentligheten, i litteraturen og i de nære relasjonene trenger det å bli mamma, alt hva det innebærer, å få mer taletid og mer aksept. Slik at vi kan snakke åpent og fordomsfritt om tvilen som fyller oss med tusen spørsmål vi ikke vet svaret på, frigi oss fra at det er meg det er noe galt med, og sammen skape en kultur og samtid som rommer alle aspektene ved å få barn, og å bli mor.

Selv kjenner jeg tvilen hver eneste dag. Den kan få svetten til å piple mellom puppene, jeg er som et truet dyr som vokter over ungen sin. Tvilen får tårene til å trille, ustoppelig, jeg er utrøstelig, utømmelig. Jeg tørker vekk tårene selv, samtidig som jeg bysser deg i de ømme armene mine. Dytter ansiktet mitt ned i den myke, varme magen din, trekker inn lukten av søt melk og duften av deg. Jeg elsker den duften. Den gjør meg rolig og trygg, som oxytocinet, lykkehormonet, som kroppen frigjør når mor ammer og barnet dier. Hormonet som kan sette i gang en fødsel, få selve livet til å oppstå. Kjærlighetshormonet som fikk deg til å skje, fikk deg til å komme til meg. Bare noen måneder stor trøster du meg, og får tvilen til å viskes ut av kroppen min for en liten stund.

Redaksjonen anbefaler

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025