Det er i et større skandinavisk samarbeidsprosjekt at norske, svenske og danske forskere har gått sammen for å finne en metode for å forutsi hvem som kan utvikle alvorlige plager og problemer ved depresjon.
Dette er første gang en så omfattende oversiktsstudie på feltet er blitt gjort, skriver forskerne i en pressemelding. Studien hadde tilgang til data på 279 944 personer med depressiv lidelse, i de tre landene.
Flere blir innlagt i Danmark
– Samsykelighet med andre psykisle lidelser var vanlig, noe som viser at depresjon vanskelig kan forstås som en enkeltstående lidelse, sier Marit Haram, spesialist i psykiatri og postdoktor ved FHI, i en uttalelse.
Forskerne fant relativt lik forekomst av depresjon diagnostisert i spesialisthelsetjenesten i de tre landene. Her var på tallene mellom tre til fire prosent av befolkningen. En større del av pasientene blir innlagt i Danmark enn i Sverige.
I studien kommer det frem at andre psykiske lidelser som diagnostiseres i spesialisthelsetjenesten, som angst og bipolar lidelse, forekommer hyppig både før og etter depresjon.
Kobles til flere sykedager, trygdeytelser og lavere inntekt
Forskerne skriver at blant de som fikk oppfølging i spesialisthelsetjenesten, hadde mellom 9 og 25 prosent av personene med en annen psykisk lidelse, utviklet depresjonsdiagnose innen fylte 50 år.
15 til 44 prosent av de med depresjon, hadde fått en angstdiagnose innen samme alder. Samsykelighet med angst var mest utbredt i Sverige.
Disse funnene kan tolkes som at depresjonsdiagnosen ofte ikke er beskrivende nok for kompleksiteten av plager en person som behandles for depresjon opplever.
I tillegg noterer forskerne at depresjon var assosiert med flere sykedager, trygdeytelser og generelt lavere inntekt enn befolkningen ellers.
– Depresjon er en medvirkende årsak til for tidlig død
Depresjon er noe mange vil oppleve på et tidspunkt i livet. Men plagene som følger vil variere fra person til person. Forskerne påpeker at selv om de fleste kommer seg greit gjennom slike perioder, vil plagene bli vedvarende hos noen.
Noen vil oppleve gjentakende depressive episoder hvor man trenger innleggelse, og i verste fall ender lidelsen med selvmord for noen av de som blir rammet hardest.
– Vi vet at depresjon er en betydelig medvirkende årsak til uførhet og for tidlig død i befolkningen. Det haster med å gi et mer differensiert og tilpasset tilbud til de som trenger det mest, sier Haram.
Hun peker på at dagens retningslinjer for depresjon mangler persontilpasset diagnostikk og behandling.
Norge kommer etter
Vi trenger også bedre kunnskap om hvem som trenger intensiv oppfølging i spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med hvem som kunne fått like god behandling i primærhelsetjenesten, sier forskeren
Forskningsgruppa skriver at de har fått en bedre innsikt i hvilke forskjeller og likheter det er mellom tilbudet i helsetjenestene som blir tilbudt i Skandinavia.
I Sverige og Danmark har man i mange år hatt tilgang til helseregister som dekker hele befolkningen.
Dette gir landene en helt egen mulighet til å undersøke og følge opp hvordan det går med personer som utvikler psykiske lidelser over tid.
– I Norge har dette i liten grad vært gjort når det gjelder psykiske lidelser. Men de siste årene har også vi fått tilgang til slike nasjonale registere, forteller forskeren.