Nesten alt innen narsissisme sirkler rundt empati. Det narsissistiske spillet har en selvutnevnt spillmester som definerer reglene, og empati er det som driver spillet og hva det betyr for de involverte.
Å lese om narsissistiske, dramatiserende, emosjonelt ustabile og antisosiale personlighetsforstyrrelser, også kalt cluster B-forstyrrelser, og hvilke diagnosekriterier som kjennetegner forstyrrelsene, er ikke nok for å forstå det som utspiller seg mennesker imellom.
Det viktigste for de rundt er heller ikke diagnosene, men hvorvidt det foregår omfattende manipulasjon med gaslighting og triangulering.
Et forvridd lykkehjul
I Narsissismens ABC skrev jeg om spillet og hva det betyr for de som har narsissistiske trekk, men i denne artikkelen vil jeg gå nærmere inn på dynamikken og spillet for de som utsettes for det.
Se for deg et lykkehjul. Det er litt annerledes enn andre lykkehjul. Hjulet ser bra ut. Kanskje litt for godt til å være sant? Det er en fasade. Det er definert av narsissisten som hevder at det som foregår i spillet er sant.
Men spillet er ikke laget for fair play, det er forvridd: Noen ytterst få tall på skiven gir en liten gevinst, eller noe som kan kjennes som en gevinst. Alle de resterende tallene gir et unormalt tap, et tap som er større enn investeringen, økonomisk og emosjonelt. Jo flere ganger en prøver, jo dypere blir tapet.
Empati og narsissistens skjulte agenda
Personer med narsissistiske trekk kan være karismatiske, morsomme og sjarmerende, og vet hvordan de kan virke empatiske på andre. Men de mangler empati, i varierende grad. Den er ikke borte, men sterkt redusert.
Samtidig søker de ofte mot personer som har høy grad av empati. Jo mer empati, jo større er spillerommet for manipulasjon. De vil også ofte klandre andre for å ha lite empati, slik at det hele snus på hodet.
LES OGSÅ: Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens
De som er med i spillet er ofte ikke klar over at de er det. Det er et narrespill, men det er ikke sikkert at det oppdages.
Falske premisser
Det empatiske spillet er uforutsigbart og fortsetter runde etter runde. Det som imidlertid er sikkert, er at verktøyene er gaslighting og triangulering i et uendelig antall variasjoner.
Mange blir del av et spill med en selvutnevnt spillmester uten noe ønske om å delta, eller de kan bli lurt inn i det på falske premisser. Å forsøke å stoppe er ikke lett, da igangsetteren ofte har med seg spillere med bestemte roller, som sendebud eller flying monkeys.
Noen blir klar over det når det har gått nokså langt. For aktørene og sendebudene stopper spillet kun for dem personlig hvis de makter å trekke seg ut.
Kognitiv dissonans
Det kan være vanskelig å se for seg at noen vil en vondt eller ikke har gode hensikter. Det er menneskelig å tro på andre, å ikke tenke at andre lyver eller spiller et spill. Velvilje legges ofte til, gang på gang. Tap på tap gir en kognitiv dissonans, ikke minst hvis investeringen har vært stor.
Det kan dessverre føre til at det destruktive spillet fortsetter. Dessuten er det noen små lyspunkter, noen små gevinster inne mellom. Personen var plutselig hyggelig, sjarmerende og i godt humør. Særlig når det er andre til stede. Da kan stemningen straks snu. Er det empati å spore likevel? Kanskje det ordner seg?
Det gjør at aktørene i spillet tenker at det er håp. En belønning, en hyggelig stund en gang iblant, ispedd manipulasjon som spiller på frykt og skam inne mellom, er effektive virkemidler ved manipulering. Kanskje gaslighter de som er utsatt for manipulasjon seg selv: «Det kan da ikke være så ille, det er nok bare jeg som tenker negativt».
Hvis en aktør som er viktig for narsissisten forsøker å trekke seg ut av spillet, kan vedkommende sannsynlig bli utsatt for hoovering, det vil si å bli innhentet ved hjelp av lovnader om noe hun eller han ønsker skal skje. Et håp om noe bra i fremtiden. Hoovering er en del av spillet, for personen med narsissistiske tendenser forandrer seg ikke uten videre. Etter en stund fortsetter spillet som før.
Eksempler på empatisk spill
Eksempler er som små kikkekull inn i en narsissistisk verden. Spillet foregår hele døgnet rundt narsissisten, i jobbsammenheng og privat.
- Et lite filmklipp kan fungere som et kikkehull: Donald Trump gir Halloween-godteri til barn med pressen til stede, i Det hvite hus. I det han gir sjokoladen til barnet, gaslighter han: «Du har ikke vektproblemer? Det er de gode nyhetene». Han triangulerer: «Hvordan behandler pressen dere? Jeg gjetter at pressen behandler dere bedre enn alle i hele verden, ikke sant?» og setter barnet ut av spill, barnet aner ikke hva dette dreier seg om. Så til pressen: «Vel, gratulerer folkens. Dere gjorde en god jobb. Vel, her gjorde dere en god jobb». Og så: «Jeg vil ikke si at dere gjorde en veldig god jobb her». Han gaslighter, skaper forvirring og serverer en ordsalat uten substans. Enten gjorde de en god jobb eller de gjorde ikke en god jobb. Men hvorfor skal det vurderes i denne situasjonen og er det Trumps jobb å vurdere det?. Barna og pressefolkene som er til stede har ikke annet spillerom enn å stå der og være stumme brikker i det forvridde spillet.
- Seks år gamle Amalie har i lang tid ønsket å ha prinsessebursdag, og inviterer alle jentene i klassen hjem til seg. Hun har planlagt alt, det skal være en gjettelek om Disney-prinsesser og dans med svingende kjoler. Men da foreldrene bringer barna til døra i bursdagen står pappaen klar i fullt prinsessekostyme og Rapunzel-hår. Det fører til mye latter så klart, og det ser jo morsomt ut. Foreldre og barn ler og prater under hele leverings-seansen og hovedpersonen, bursdagsbarnet, vies ikke mye oppmerksomhet. Siden skal lekene starte, men da bestemmer faren seg for at de skal finne på en helt annen lek. Han får barna til å tegne seg, og den som lager den beste tegningen av ham som prinsesse får godteri i premie. Barna kan ikke annet enn å gjøre det de styres inn i, og det er fortsatt latter og gøy. Men den lille bursdagsprinsessen løper inn på rommet sitt og hylgråter. Hvorfor kan hun ikke ha en normal bursdag som de andre i klassen? Hun hankes inn, hun må ikke oppføre seg sånn når det er mange gjester til stede. En tomhet hun ikke kan dele med noen, velter inn over henne, der hun sitter ved bordet. Lydig. I etterkant, etter henting av barn med mye ståhei rundt den mannlige prinsessen, legges tegningene ut på Facebook, til ytterligere applaudering, likes og morsomme kommentarer. Den pappaen er fantastisk, sånn som han stiller opp for datteren! Bare noen få, kanskje bare jenta selv, sitter igjen med en vond magefølelse. Var det noen som så henne gråte? Dette er seksåringens liv, hverdag som fest. Et liv i en dynamikk som gir varige arr hos et barn. Narsissisten bryr seg ikke om barnets ve og vel, men bruker barnet til det han eller hun har bruk for selv, enten det er narsissistisk næring eller makt via gaslighting og triangulering.
- Å gjøre gode gjerninger som synes i det offentlige, for eksempel innen dyrevelferd, miljøvern eller flyktning- eller krigsbistand, gir narsissistisk påfyll. Noen ganger praktiseres disse gjerningene utenfor store organisasjoner, og narsissisten manøvrerer på egen hånd, kanskje med en håndfull hjelpere. Eksempelvis kan en liten gruppe med en leder reise til et område der båtflyktninger kommer i land. Det iverksettes tiltak. Flyktningene gis håp om oppfølging og en bedre fremtid. De blir kanskje eksponert i sosiale medier for deretter å oppleve en brå retrett fra organisasjonens side, uten noe annet nettverk å lene seg til. Omverdenen ser glansbildet som presenteres, men i virkeligheten har flyktningene blitt misbrukt i «det godes tjeneste». Personer med høy grad av narsissistiske trekk kan godt gjøre ting for andre som er langt borte, for eksempel en krig i en annen del av verden. De vil imidlertid aldri forplikte seg til å hjelpe noen tett på, hver dag, og langt mindre være god mot sine nærmeste over tid.
LES OGSÅ: Kjenner du en ondsinnet empatiker?
Tett på
Det er en stor variasjon i spillets omfang. Det foregår i forskjellige graderinger fra grått til helt sort, fra det lille eksempelet der Trump skal være snill og gi gaver, men bruker situasjonen til å drive med gaslighting og triangulering, til intensiv psykisk vold, trusler, terror og sadisme.
Det narsissistiske spillet kan ta form av narsissistisk misbruk, en form for psykologisk misbruk som foregår i nære relasjoner eller i lukkede grupper. Misbruket kan være emosjonelt, fysisk, seksuelt, spirituelt og finansielt. Narsissisten kan sende andre for å utøve misbruket for seg, enten ved manipulasjonsteknikker, sladder, sverting eller voldshandlinger og trusler.
Hvis den som manipulerer har psykopatiske eller sadistiske tendenser, kan det forverre omfanget av misbruket.
Misbruket kan foregå alle steder der narsissisten er tett på andre, eksempelvis i par-relasjoner, foreldre-barn relasjoner, på arbeidsplassen, i organisasjoner, i terapi og i religiøse og alternative miljøer.
Det narsissistiske spillet tar mange former, men målet er likt; å oppnå makt og kontroll over andre. Utfordringen er å se det.
Kilder og ressurser:
Litteratur
- Kirsebom, Harald Vestgöte (2021). Uelskbar. Om psykopater, narsissister og andre relasjonstyranner. Cappelen Damm.
- Gundersen, Mette Sundt (2007). Det skal ikke hende. Fagbokforlaget.
- Flor, Jørgen Akre og Kennair, Leif Edward Ottesen (2019). Skadelige samtaler: Myten om bivirkningsfri terapi. Tiden Norsk Forlag.
Psych2Go på YouTube:
- 8 signs you are dealing with narcissistic abuse
- 5 signs of a dark empath – the most dangerous personality type
- What happens when a narcissist meets a dark empath?
- 5 things dark empaths don’t want you to know
Andre aktuelle videoer:
- Sadism vs. lack of empathy
- Narcissists who think they are empathic
- Dr. Bréne Brown on empathy versus sympathy
- Clay Arnall: How to deal with a narcissistic parent
- Advokat Erik Mørch om narsissisme, psykopati og selvfølelse
Andre ressurser: