• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mestringstro blir avgjørende i effektiviseringen av helsevesenet

«Hvordan fremmer man mestringstro? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og se på teknologiens egenskaper», skriver Joanna Baluszek og Kolbjørn Brønnick.

MESTRING: For å lykkes med digitalisering er det avgjørende at helsepersonell og pasienter mestrer teknologien. Foto: Karolina Grabowkska, Pexels.

Joanna Barbara Baluszek & Kolbjørn Kallesten Brønnick

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 22.02.23

Forfatterinfo

Joanna Barbara Baluszek

Joanna Barbara Baluszek er doktorgradsstipendiat og forsker på kvalitet og sikkerhet i helsesystemer ved Universitetet i Stavanger.

Kolbjørn Kallesten Brønnick

Kolbjørn Kallesten Brønnick er instituttleder og professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Helsetjenestene fortsetter å digitaliseres. De skal bli mer tilgjengelige, billigere og få bedre kvalitet, og videokonsultasjoner er et grep som i økende grad tas i bruk.

Disse målene kan bare nås dersom man lykkes i å implementere digitaliseringen. En forutsetning for implementering er at helsepersonell faktisk tar i bruk teknologien og utnytter mulighetene som ligger i den, men dette er en uløst utfordring.

Skepsis og manglende aksept

Når helsepersonell skal ta i bruk videokonsultasjoner med pasienter kan mestringstro være avgjørende. Helsepersonell må tro og forvente at de kan tilrettelegge og gjennomføre videokonsultasjoner, de må ha videokonsultasjonsmestringtro.

De tror på at de kan gjøre tingene som trengs, også til tross for utfordringer som kan oppstå. Hvis helsepersonell ikke tror på sine muligheter til å mestre videokonsultasjoner, kan dette ha betydning for bruk og kvalitet på helsetjenester.

LES OGSÅ: Kan teknologien som skal gjøre oss mer effektive føre til lavere produktivitet?

Lav mestringstro kan føre til skepsis og manglende aksept for videokonsultasjon som et alternativ for helsehjelp og derfor unngår man å tilby videokonsultasjoner. Dette kan ha konsekvenser for kvalifiserte pasienter som egner seg og som ønsker videokonsultasjon og ville hatt vesentlig fordeler av dette.

Det kan også skape uro i organisasjonen ved motstand mot ledelsen som vil introdusere videokonsultasjoner som en fast ordning. Det er derfor viktig at helseledere er klar over dette, fordi det kan ha betydning for kvalitet og akseptasjon av videokonsultasjoner i framtiden.

Mistrivsel og økt sykefravær

Mestringstro kan ha betydning for helsepersonell selv. Lav videokonsultasjonsmestringstro kan påvirke arbeidstakeres helse ved å skape arbeidsrelatert stress.

Helsepersonell med lav mestringstro kan føle mer stress som igjen fører til både somatiske plager og angst og depresjon. Resultatene kan være økt sykefravær, mistrivsel og lavere tjenestekvalitet.

Hvordan kan en så fremme økt mestringstro for å unngå disse problemene? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og en må se på teknologiens egenskaper. Med teknologiens egenskaper, mener vi om den er enkel i bruk, pålitelig, hensiktsmessig og innført i organisasjonen på en måte som legitimerer den.

Slik fremmer man mestringstro

Mestringstro henger selvsagt sammen med oppfatningen den enkelte bruker har av teknologiens egenskaper relativt til formål. Men hvis teknologien er bestemt, hvordan kan en fremme mestringstro? Det finnes noen tips med dokumentert effekt:

  • Direkte egenerfaring med bruk. Gjennom ren eksponering og trening økes mestringstro.
  • Å observere andre som en sammenligner seg med lykkes med å ta videokonsultasjoner i bruk. Dette kan være spesielt effektivt som virkemiddel hvis det er bestemte grupper, for eksempel eldre arbeidstakere som har lav mestringstro og stor skepsis.
  • Forståelsesfull overtalelse. Ved å gi begrunnelser for teknologien og overtale på en empatisk og tålmodig måte kan en hjelpe ansatte å komme i gang, slik at effekten av direkte erfaring, som vi er inne på i første punkt, kan slå inn.

Ulike strategier og intervensjoner kan bestå for eksempel av å nytte egne suksesser, å observere andre som klarer seg fint, roses for ting som er godt gjort, og forbedre psykisk og fysisk helse blant medarbeiderne. Dette kan lederne og helsearbeiderne selv gjøre, gjerne i samarbeid med psykologer.

Ved å fremme mestringstro vil leger, sykepleiere og psykologer øke kvaliteten og servicen på tjenestene de leverer, og dermed øke egen trivsel og velvære på jobb.

Redaksjonen anbefaler

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Frykter for lokale psykisk helse-tilbud landet over

  • Nyheter, Pluss

En klem til dere ufrivillige single på Valentinsdagen

  • Ytringer

Han er psykolog – og leder arkitekturopprøret i Norge

  • Nyheter, Pluss

Et enkelt hverdagsgrep demper faren for depresjon betraktelig

  • Nyheter, Pluss

I år må alle være forberedt på krig. Også psykologer

  • Nyheter, Pluss

«Kjærlighetshormon» lindrer sosial angst, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Avbrutt traumebehandling er ikke alltid et tegn på at noe har gått galt

  • Nyheter, Pluss

Hva trenger vi egentlig? Kunsten å skille mellom våre behov og ønsker

  • Ytringer

– Tillit er vedlikeholdsarbeid

  • Nyheter, Pluss

Resiliens kan redde helsevesenet – og livet til smertepasientane

  • Ytringer

– Vi kan trene på å kjenne hverdagsglede

  • Nyheter, Pluss

Autisme er omtrent like vanlig blant gutter og jenter, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026