• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Mestringstro blir avgjørende i effektiviseringen av helsevesenet

«Hvordan fremmer man mestringstro? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og se på teknologiens egenskaper», skriver Joanna Baluszek og Kolbjørn Brønnick.

MESTRING: For å lykkes med digitalisering er det avgjørende at helsepersonell og pasienter mestrer teknologien. Foto: Karolina Grabowkska, Pexels.

Joanna Barbara Baluszek & Kolbjørn Kallesten Brønnick

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 22.02.23

Forfatterinfo

Joanna Barbara Baluszek

Joanna Barbara Baluszek er doktorgradsstipendiat og forsker på kvalitet og sikkerhet i helsesystemer ved Universitetet i Stavanger.

Kolbjørn Kallesten Brønnick

Kolbjørn Kallesten Brønnick er instituttleder og professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Helsetjenestene fortsetter å digitaliseres. De skal bli mer tilgjengelige, billigere og få bedre kvalitet, og videokonsultasjoner er et grep som i økende grad tas i bruk.

Disse målene kan bare nås dersom man lykkes i å implementere digitaliseringen. En forutsetning for implementering er at helsepersonell faktisk tar i bruk teknologien og utnytter mulighetene som ligger i den, men dette er en uløst utfordring.

Skepsis og manglende aksept

Når helsepersonell skal ta i bruk videokonsultasjoner med pasienter kan mestringstro være avgjørende. Helsepersonell må tro og forvente at de kan tilrettelegge og gjennomføre videokonsultasjoner, de må ha videokonsultasjonsmestringtro.

De tror på at de kan gjøre tingene som trengs, også til tross for utfordringer som kan oppstå. Hvis helsepersonell ikke tror på sine muligheter til å mestre videokonsultasjoner, kan dette ha betydning for bruk og kvalitet på helsetjenester.

LES OGSÅ: Kan teknologien som skal gjøre oss mer effektive føre til lavere produktivitet?

Lav mestringstro kan føre til skepsis og manglende aksept for videokonsultasjon som et alternativ for helsehjelp og derfor unngår man å tilby videokonsultasjoner. Dette kan ha konsekvenser for kvalifiserte pasienter som egner seg og som ønsker videokonsultasjon og ville hatt vesentlig fordeler av dette.

Det kan også skape uro i organisasjonen ved motstand mot ledelsen som vil introdusere videokonsultasjoner som en fast ordning. Det er derfor viktig at helseledere er klar over dette, fordi det kan ha betydning for kvalitet og akseptasjon av videokonsultasjoner i framtiden.

Mistrivsel og økt sykefravær

Mestringstro kan ha betydning for helsepersonell selv. Lav videokonsultasjonsmestringstro kan påvirke arbeidstakeres helse ved å skape arbeidsrelatert stress.

Helsepersonell med lav mestringstro kan føle mer stress som igjen fører til både somatiske plager og angst og depresjon. Resultatene kan være økt sykefravær, mistrivsel og lavere tjenestekvalitet.

Hvordan kan en så fremme økt mestringstro for å unngå disse problemene? En må kjenne til mekanismene som skaper mestringstro og en må se på teknologiens egenskaper. Med teknologiens egenskaper, mener vi om den er enkel i bruk, pålitelig, hensiktsmessig og innført i organisasjonen på en måte som legitimerer den.

Slik fremmer man mestringstro

Mestringstro henger selvsagt sammen med oppfatningen den enkelte bruker har av teknologiens egenskaper relativt til formål. Men hvis teknologien er bestemt, hvordan kan en fremme mestringstro? Det finnes noen tips med dokumentert effekt:

  • Direkte egenerfaring med bruk. Gjennom ren eksponering og trening økes mestringstro.
  • Å observere andre som en sammenligner seg med lykkes med å ta videokonsultasjoner i bruk. Dette kan være spesielt effektivt som virkemiddel hvis det er bestemte grupper, for eksempel eldre arbeidstakere som har lav mestringstro og stor skepsis.
  • Forståelsesfull overtalelse. Ved å gi begrunnelser for teknologien og overtale på en empatisk og tålmodig måte kan en hjelpe ansatte å komme i gang, slik at effekten av direkte erfaring, som vi er inne på i første punkt, kan slå inn.

Ulike strategier og intervensjoner kan bestå for eksempel av å nytte egne suksesser, å observere andre som klarer seg fint, roses for ting som er godt gjort, og forbedre psykisk og fysisk helse blant medarbeiderne. Dette kan lederne og helsearbeiderne selv gjøre, gjerne i samarbeid med psykologer.

Ved å fremme mestringstro vil leger, sykepleiere og psykologer øke kvaliteten og servicen på tjenestene de leverer, og dermed øke egen trivsel og velvære på jobb.

Redaksjonen anbefaler

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026