I slutten av september 2022 publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) en rapport om betalingsvansker blant pasienter som mottar helsehjelp. Rapporten viser en sammenheng mellom betalingsvansker, uhåndterbar gjeld og helse.
Ved årsskifte økte gebyret for pasienter som ikke møter til avtalt poliklinisk time til 1 500 kroner. Gebyret er gjeldende selv når pasienter har fått frikort.
Økningen gjelder riktignok ikke for pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling. Der er fremdeles gebyret for ikke å møte på 375 kroner.
– Det er ikke slik at de fleste lar være å møte opp fordi de ikke gidder, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime til Dagens Medisin.
Saken er også omtalt av Dagens Medisin.
– Mangel på fremmøte kan være del av sykdomsbildet
– Samme hvordan man vrir og vender på det, pasienter som har psykisk sykdom, hvor mangel på fremmøte kan være del av sykdomsbildet, i tillegg til språkproblemer og digital inkompetanse, eller demens – det er ganske store grupper som kan få store utfordringer, sier Rime til Dagens Medisin.
Det samme poengterer Ingvild Stjernen Tisløv i et tidligere intervju med Psykologisk.no.
– Det paradoksale er jo at noen får hjelp for en lidelse som ofte påvirker evnen til å passe på tid og vansker med å komme seg ut av sengen eller døra, sier hun.
Hun er psykolog, lektor ved Universitetet i Oslo og daglig leder i Reynd.
Rapporten fra Ukom tok utgangspunkt i en bekymringsmelding de mottok fra en mor som hadde mistet sønnen sin til selvmord.
I etterkant fant hun mange ubetalte regninger, purringer, inkassovarsler og rettslige fordringer. En stor del av disse kravene kom fra helsetjenesten.
I selvmordsbrevet skrev sønnen at den massive gjeldsbyrden ble for belastende for ham.
Øker ikke for psykisk helsevern og rus
– Jeg har vært opptatt av sammenhengen mellom levekår og psykisk helse lenge, og hvordan økonomiske problemer kan føre til psykiske helseplager eller i hvert fall forsterke psykiske symptomer. Så at det å få gebyr for å ikke møte opp kan føre til en ekstra belastning og ekstra stress, det overrasker meg ikke, sier Stjernen Tisløv i et tidligere intervju med Psykologisk.no.
– Det er positivt at gebyret for ikke å møte til behandling innen psykisk helsevern og rus ikke øker, sier president i Norsk psykologforening, Håkon Kongsrud Skard til Dagens Medisin.
Mange pasienter innen psykisk helsevern og rusbehandling har ofte økonomisk problemer, og inkassosaker fra helsetjenestene kan påføre ytterligere gjeldsbyrde.
Det er derfor viktig å snakke om denne sammenhengen, ta vekk litt av skammen pasientene føler på, redusere følelsen av utenforskap og normalisere problemet, mener Skard.
De har også erfaring med at høye gebyrer for å redusere frafall ikke fungerer på denne gruppen.
– Vi vet også at økonomiske problemer i seg selv kan være årsaken til å oppsøke psykisk helsehjelp og at uhåndterlig gjeld er en av de fremste risikofaktorene for selvmord.
Ifølge rapporten hindrer egenandelingsordningen at noen pasienter oppsøker og får nødvendig helsehjelp.
– Når vi snakker om psykiske lidelser og økonomi, er det også mulig å la seg inspirere av Storbritannia som gir psykologer og leder anledning til å be om å stanse betalingskrav mot pasienter i perioder der pasienten er innlagt eller dårlig fungerende, sier Skard til Dagens Medisin.
600.000 mangler digital kompetanse
Ordningen med «ikke møtt»-gebyr er ikke evaluert, og det er derfor ikke kjent om gebyret fører til økt oppmøte eller om det kan være andre tiltak som har større effekt.
I spesialhelsetjenesten får man som regel tilsendt time og får ikke muligheten til å velge tid selv, påpeker Rime.
– Så det er klart at å gjøre det lettere å avbestille, å kunne sende SMS og den type virkemidler er jo noe man bør forsøke, sier hun.
Det samme sier Stjernen Tisløv, som også mener det er viktig at behandleren snakker med pasienten om hva de eventuelt gjør dersom pasienten ikke kan møte til oppsatt time.
Rime viser til undersøkelser som viser at at rundt 600.000 mennesker i Norge mangler digital kompetanse, noe som gjør det vanskelig når mange løsninger er digitale.
Hun understreker at muligheten til å endre eller utsette timer bør forandres før man gir straffegebyrer.
– Løsningen vi har nå er verre for pasientene
– Intensjonen er å få folk til å møte opp til time og det støtter vi, men vi tror ikke at det å øke gebyrene er det som gjør at flere møter opp, sier Rime til Dagens Medisin.
Hun mener det er behov for bedre retningslinjer for sykehusene og for personalet som skal håndtere det.
I rapporten fant nemlig Ukom ut at det er stor variasjon i måten «ikke møtt»-gebyret praktiseres på, innad i hvert sykehus og mellom de ulike sykehusene. Dette frykter de kan utfordre prinsippet om likebehandling.
Ifølge undersøkelsen er det ikke gode systemer som fanger opp pasienter med betalingsvansker, og det er tilfeldig hvilke pasienter som blir fanget opp av helsetjenesten.
– Jeg kan se at det er et dilemma, og vi må gjøre noe for å få folk til å møte. Jeg tenker ikke at problemet ikke finnes, men at løsningen vi har nå er verre for pasientene. Det kan til slutt føre til at problemene blir større og vanskeligere å håndtere, sier Stjernen Tisløv i et tidligere intervju med Psykologisk.no.