• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykologer kan hjelpe – men ikke kurere

«Årtier med rause forskningsbevilgninger har ikke gitt en eneste troverdig studie som viser at psykologiske intervensjoner har effekt på biologisk utmattelse», skriver Olafsen.

HUNDRE PASIENTER: En tar til etterretning at NEM etter min oppfatning har godkjent en studie som utsetter 100 pasienters helse og økonomi i fare, ikke forventes å helbrede eller gir troverdige resultater. Foto: Rehina Sultanova, Pexels. Innfelt: Privat.

Sigmund Olafsen

Sist oppdatert: 02.11.22  |  Publisert: 02.11.22

Forfatterinfo

Sigmund Olafsen

Sigmund Olafsen er sivilingeniør, forsker og ME-pårørende. Han avla doktorgrad i 2016. De siste årene har han vært opptatt av sammenhengen mellom subjektive og objektive data.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger og opplevelser.

Som nærmeste pårørende til en utmattet pasient gjennom 30 år og forskerutdannet føler jeg at jeg har rett til å mene noe om behandlingen av ME-pasienter, selv om det er langt unna mitt opprinnelige fag.

De som har gått gjennom litteraturen har ikke funnet vitenskapelig holdbar dokumentasjon på at kognitiv terapi eller andre psykologiske intervensjoner har noen effekt på biologisk betingede utmattelser. Årtier med rause forskningsbevilgninger har ikke gitt en eneste troverdig studie som viser noe slikt.

Dessverre er det et stort problem at mange som burde vite bedre fortsatt tror at kognitive teknikker kan kurere ME. Det er rett og slett en myte. Det mest alvorlige er at mange saksbehandlere og ledere i NAV tror på denne myten.

Britene gir håp

Resultatet er at mange enten blir sendt til «behandling» som dem enda sykere eller mister sine inntekter. Derfor er det så viktig at NAV ikke har noen rolle i forskningsprosjekter.

Britene viser nå heldigvis veien videre. Med nye retningslinjer og nye prioriteringer av forskning er det grunn til å håpe på at dette også kommer til Norge.

Etter Covid-pandemien kan det bli mange flere utmattede. Da vil det trengs en dypere forståelse av hva som faktisk er ødelagt inne i cellene og forhåpentligvis etter hvert muligheter til å reparere det.

Vi vet at det skjer

Det er strålende at Kielland og Melby peker på at det kan settes spørsmålstegn ved om det eksisterer noen reell frivillighet til å delta i forskningsprosjekter der NAV er involvert.

Det er på ingen måte godt nok at en sekretariatsleder i NEM skriver at det ville være uetisk og ulovlig om manglende deltakelse i et forskningsprosjekt skulle føre til reduksjon eller bortfall i ytelser.

Vi vet at det skjer, og at pasientene ikke har noen reell mulighet til å klage på brudd på taushetsplikt eller feilaktig bortfall av ytelser. Som Grønningsæter og Kielland tidligere har skrevet om i Psykologisk.no, er frivilligheten neppe mer enn en illusjon.

Problemene trenger ikke gjentas

Jeg har tidligere selv beskrevet noen problemer med et prosjekt som går ut på å utsette 100 pasienter for Lightning Process, et tilbud fra alternativbransjen. Det er nå gjort bagatellmessige endringer i prosjektet som ikke løser de grunnleggende problemene.

En rekke problemer var med i mine tidligere kronikker, blant annet manglende sikkerhet for pasientene, manglende objektive utfall, manglende autorisert helsepersonell tilstede under selve «behandlingen». Disse problemene trenger ikke gjentas.

Det som er nytt nå, er at Grønningsæter og Kielland rapporterer at flertallet av de pasientene i deres studie som hadde gjennomgått LP var «svært misfornøyd». De britiske retningslinjene for behandling av ME er nå vedtatt, og frarådingen av LP er like klar som i utkastet.

Ingen bedring

Britene har nå også kommet med klare prioriteringer om framtidig forskning på ME. Ikke overraskende er det bare biomedisinsk forskning som ønskes. I USA i 2015 gikk 15 forskere gjennom 9000 rapporter om ME og fant ingen som dokumenterte objektiv bedring etter psykologiske manipuleringer.

Komiteen som utarbeidet de nye britiske retningslinjene fant heller ingen studier av vitenskapelig verdi som kunne tyde på at psykologiske intervensjoner kunne helbrede sykdommen ME.

En tar til etterretning at NEM etter min oppfatning har godkjent en studie som utsetter 100 pasienters helse og økonomi i fare, ikke forventes å gi økt deltakelse i arbeidsliv eller utdanning, ikke forventes å helbrede sykdom, er i strid med internasjonal forskning og retningslinjer og ikke vil gi troverdige resultater.

Likevel kan kvalifiserte psykologer absolutt gi et bidrag til bedret livskvalitet hos pasientene. De kan bidra til bedre mestring av sykdommen, at man tar sikte på å klare seg på best mulig måte ut fra pasientens biologiske forutsetninger. Men det finnes ingenting som tyder på at de kan kurere sykdommen.

Redaksjonen anbefaler

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Disse tankene kan holde traumereaksjoner ved like

  • Nyheter, Pluss

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026