• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hvorfor kvier vi oss for å møte mennesker i krise?

Både ryggmargsskader og suicidalitet rører ved noe dramatisk, eksistensielt og intenst smertefullt, skriver Bergljot Gjelsvik i boka «Inn i krisen». Gjelsvik forsket på selvmord da hun selv havnet i en alvorlig og livsforvandlende ulykke.

TRAUME: Det som senere ble beskrevet i journalen som et ekstensjonstraume, var en form for død – kroppen jeg med letthet hadde beveget meg rundt med sekunder tidligere, fantes ikke lenger – og det var en død jeg var ubarmhjertig til stede for å oppleve, skriver Bergljot Gjelsvik i dette bokutdraget. Foto: Nina Rangøy

Bergljot Gjelsvik

Sist oppdatert: 24.11.22  |  Publisert: 24.11.22

Inn i krisen
Bergljot Gjelsvik
Gyldendal, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Bergljot Gjelsvik

Bergljot Gjelsvik er psykolog og forsker ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og ved Universitetet i Oxford. Gjelsvik har en doktorgrad i selvmordsforebygging fra UiO og master i MBCT fra Oxford University. Hun forsker på hvordan vi kan forstå overgangen fra suicidale tanker til handling, og underviser ved profesjonsstudiet i psykologi.

Onsdag 10. januar 2018 var jeg på vei fra et møte på jobben min ved Oxford University da jeg falt ned trappa. Haken traff en kloss på veggen, og nakken ble bøyd bakover.

Jeg prøvde å reise meg, og oppdaget at jeg ikke kunne røre verken armene eller bena. Jeg husker at jeg tenkte, en bryter er slått av. Nevrokirurgen som senere opererte meg, forklarte at ryggmargen hadde blitt delvis revet av i fallet.

Hvordan kan vi nærme oss mennesker i krise?

Jeg falt ned trappa ikke bare som en førtitre år gammel aktiv kropp og kvinne med mangfoldige interesser, men også som psykolog og forsker på kriser. Med et blaff gikk jeg fra å være en som vet mye om livets natt, til selv å være i en. Fra å være karttegner av et dystert landskap befant jeg meg plutselig og helt uforvarende i et lignende terreng.

Da ulykken skjedde, ledet jeg et forskningsprosjekt om hva som gjør at selvmord for noen fremstår som eneste utvei, og hvordan vi på bakgrunn av slik kunnskap kan hjelpe mennesker i kriser. Jeg var trent i å kartlegge forhold som øker risikoen for selvmord (såkalte risikofaktorer).

Etter mange samtaler med pasienter var jeg blitt mer opptatt av at generell kunnskap om risikofaktorer (som kjønn, sosioøkonomisk klasse) i seg selv ikke er nok for å predikere enn si forstå en suicidal krise. Utgangspunktet som kolleger i Storbritannia, Canada, Norge og jeg jobbet ut ifra, var at vi verken kan forstå eller nærme oss mennesker i kriser utelukkende ut fra kategorikunnskap.

Mennesker som skader seg, står åpenbart ved et veiskille – men forsøker vi å plassere dem vi snakker med, i deres emosjonelle, sosiale, geografiske og historiske topografi? Jeg jobbet, inspirert av eksperimentell psykopatologi og fenomenologi, ut fra premisset om at selvmordsforskningen trenger å vende seg mot erfaringen av at livet ikke er til å bære. Jeg kombinerte eksperimenter med dybdeintervjuer av folk som enten hadde eller planla å skade seg på måter de kunne dø av.

Kroppen min fantes ikke lenger

Da jeg våknet til igjen etter fallet, var jeg forundret over å konstatere at jeg var immobil. Det var ubeleilig. Jeg var på vei til veiledning med en av stipendiatene mine og måtte komme meg videre. Noe av det vi skulle diskutere, var teorier om hvordan kontakt med signaler fra kroppen (interosepsjon) kan bidra til økt emosjonsregulering hos mennesker i krise. Kroppen er i dette perspektivet ikke primært et sete for plagsomme følelser og fysisk støy, men en vei inn til å tåle det uforutsigbare livet bedre.

Nå var kroppen stille. I løpet av sekunder var den gått fra å være en reliabel kilde til kunnskap om posisjon og positur – hode over skulder, kne over tå, venstre til venstre for høyre, opp over ned, føttene plantet i bakken – til å være et blankt, flytende fravær. Bena og armene lystret ikke mine stadig mer paniske intensjoner om å reise meg. I stedet kjentes det som å uforvarende ha tredd inn i et sensorisk mørke uten faste koordinater. Dette var uomtvistelig matter over mind.

I traumelitteraturen refererer såkalte hotspots til det mest emosjonelt stressende, ofte sensorisk rike minnet fra den traumatiske hendelsen. Det er ikke nødvendigvis den traumatiske hendelsen i seg selv (f.eks. voldtekt), men andre tilsynelatende relativt uviktige aspekter ved hendelsesforløpet (f.eks. lyden av en kvist som knakk da overgriperen kom gående) som senere kan bli assosiert med størst fare og emosjonelt stress.

Mens vi ventet på ambulansen, var jeg ikke i tvil om at jeg var alvorlig skadet der jeg lå. Men det var først da en av ambulansepersonellet, etter å ha montert en kran for å flytte meg, satte seg på huk og spurte: «How much do you love this coat?», og jeg hørte lyden av saksen mens han klippet opp klærne mine for å kunne flytte meg, at det irreversible i det som hadde skjedd, traff meg med full kraft. Sanseinntrykk som vekker dette minnet, kan på et blunk gjøre meg dypt og rystende redd den dag i dag.

Jeg skjønte ikke da, som kirurgen senere påpekte, at luftrøret og hovedpulsåren kunne blitt revet av. Men jeg fornemmet instinktivt at det som senere ble beskrevet i journalen som et ekstensjonstraume, var en form for død – kroppen jeg med letthet hadde beveget meg rundt med sekunder tidligere, fantes ikke lenger – og det var en død jeg var ubarmhjertig til stede for å oppleve.

Overlappende kriser

Ryggmargsskader og suicidale kriser kan ved første øyekast fortone seg som svært ulike fenomen. Empirisk er de imidlertid forbundet. Suicidal atferd kan i noen tilfeller føre til ryggmargsskade (for eksempel ved intenderte fall fra vindu, bygninger og broer). Som pasient møtte jeg selv noen av mine tidligere suicidale pasienter som nå hadde skadet seg på måter som hadde ført til ryggmargsskade.

Mennesker som erverver en ryggmargsskade, er i sin tur i betydelig økt risiko for senere psykiske lidelser. Suicidaltanker er utbredt hos mennesker med ryggmargsskade, og ryggmargsskade øker risikoen betydelig for suicidal atferd og død ved selvmord sammenlignet med mennesker uten funksjonsnedsettelser.

En nyere, kvalitativ undersøkelse viser at ryggmargsskadde selv ser verdien av å kunne få medisinsk assistanse til å dø. Mange mennesker med ryggmargsskade utvikler posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som følge av de traumatiske opplevelsene forbundet med ervervelsen av selve skaden. PTSD er forbundet med økt forekomst av suicidal atferd. I noen studier er denne sammenhengen direkte, mens den i andre studier er forbundet ved komorbid depresjon.

Det som umiddelbart kan fortone seg som typer av erfaringer uten noen sammenheng, er altså beslektet, ikke bare ved at de overlapper målbart rent empirisk, men ved at de rører ved noe dramatisk, eksistensielt og intenst smertefullt. Både ryggmargsskader og suicidalitet innebærer – i all sin mangfoldighet – en form for eksistensiell reorientering, og har så dramatiske konsekvenser for ens liv og selvforståelse at det kan utgjøre biografiske brudd.

Kriser og ulykker må studeres som levd erfaring

Å fokusere på deler av slike jordskjelv – søvnhygiene, diett, finmotorikk, flashbacks – kan i seg selv være nyttig i terapeutisk sammenheng, men da fanger en ikke opp slike radikale og globale endringer i mening eller utsyn. Ulykken tvang meg til å tenke systematisk rundt hvordan vi nærmer oss komplekse, livsforvandlende hendelser i mitt eget fag, psykologien. Erfaringene fra ulykken og tiden etterpå fikk andre aspekter ved måtene vi forholder oss til og genererer kunnskap om mennesker i krise på, til å tre frem.

Jeg erfarte at det ofte var langt fra behandlernes perspektiv – som å betrakte sykdom som en tingliggjort, lineær prosess med typiske forløp og milepæler – til egne og ofte ganske andre erfaringer i den faktiske geografien. Jeg opplevde at det var vanskelig for mange behandlere å legge generell kunnskap om typiske karakteristikker ved slike forløp til side, og at spørsmål og kartlegginger ofte traff min egen opplevelse av situasjonen dårlig.

Det var rett og slett vanskelig for mange av dem å dvele ved det intense og traumatiske jeg stod midt oppi. Jeg opplevde at ikke bare enkeltpersoner, men systemer og rutiner var organisert på måter som var preget av berøringsskrekk med emosjonell intensitet. Berøringsskrekken var dypt paradoksal gitt at det fremste kjennetegnet ved disse krisene er nettopp intens smerte og behov for å bli møtt.

Det var nærliggende å tenke på hvordan denne tilsynelatende motviljen mot å gå inn i det smertefulle preger møtene med mennesker i andre eksistensielle kriser. Som en antropolog på datainnsamling begynte jeg å observere hva det er som trer frem, og hvilken kunnskap som forblir gjemt i margen, når vi som helsepersonell og medmennesker prioriterer kategorikunnskapen.

Etter litt tid ble det klart at erfaringen av den skadede kroppen ikke var en omvei, ikke var verken bortkastet tid eller en straff: Situasjonen – som på mange måter fortonet seg så på randen av normalerfaring og bent ut ekstrem – var en barsk, men lærerik skole, også med tanke på arbeidet jeg drev med innen selvmordsforskning. Jeg kunne erkjenne, ikke bare som et metodologisk poeng eller vitenskapelig standpunkt, men som opplevd liv, at det ikke er nok å se kriser og ulykke som en homogen enhet som kan studeres med standardiserte verktøy, det må også studeres som levd erfaring.


Artikkelen er et lett tilpasset utdrag fra Bergljot Gjelsviks bok
Inn i krisen (Gyldendal, 2022). Originalteksten inneholder også flere kilder og referanser.

Redaksjonen anbefaler

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025