En konsekvens av lærerstreiken er at vi setter akutt press på elevenes psykiske helse. Langt flere har mer sårbarhet i livene sine nå enn før pandemien.
På befolkningsnivå er det et betydelig antall mennesker – hele 10 prosent – som fremdeles sliter som en konsekvens av nedstengning og isolasjon. Til tross for at de ikke har hatt psykiske helseplager tidligere.
Unge hardt rammet over tid
Gjennom hele pandemien har de unge blitt uforholdsmessig hardt rammet. I en fase av livet som normalt er preget av utforsking, identitetsbygging og løsrivelse opplevde mange at livet ble satt på pauseknappen og viktige overganger ble skadelidende.
Vi har nå et betydelig antall elever i tredjeklasse på videregående skole som ikke har opplevd normal skolegang på tre år. Læringen har vært oppstykket, mangelfull, isolert – og arenaer for utforsking, læring, vennskap og fellesskap har vært fullstendig fraværende eller sterkt redusert.
En stor andel elever har fått kunnskapshull etter ujevn og manglende skolegang over tid, og mange sliter med å komme seg igjen. Det er fremdeles uklart hvor mye læring som har gått tapt. Vi har ingen tid å miste for å kompensere for tapt læringsutbytte.
Timingen for barna er elendig når nå 6 500 lærere er i streik. Det er ikke noe som tyder på at løsningen er nær, og på bakgrunn av situasjonen vi vet mange barn og unge nå befinner seg i, mener vi at liv og helse står på spill.
Vi ber om at myndighetene må vurdere et psykisk helse-kriterium som basis for lovligheten av en slik streik. Det er soleklart at lærerne har rett til å streike, men mindre klart om myndighetene og KS kan unnlate å løse situasjonen.
Flere er sykere
Barn og unge står akkurat nå i en akutt risiko for å både utvikle og forsterke psykiske helseproblemer etter to år med smitteverntiltak og ustabilitet.
For en del er situasjonen allerede prekær. Det er flere barn og unge til behandling i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) enn noen gang. Barna er sykere og yngre enn de pleide å være.
Spiseforstyrrelser, angst og depresjon går igjen, kapasiteten er sprengt og mange avvises. Det gir grunnlag for bekymring for alle de barn og unge som sliter alene, og som ikke anses som syke nok til å motta behandling. Skolen er et fristed for mange. Nå er den ikke der.
Skolen mister oversikt
Koronaen har fungert som en sårbarhetsforsterker. Hadde du det tøft før, kom du i akutt risiko for å få det verre.
Skole og barnehage har systemer som skal fange opp skjevutvikling, omsorgssvikt og lavt læringsutbytte. Vi er bekymret for innholdet i ulike statusrapporter, som blant annet viser økning i overgrep.
Skolen kan bidra til å varsle fordi de observerer barna, og denne viktige funksjonen forsvinner jo når de ikke kan være til stede på skolen grunnet streik.
I sum vil den psykiske folkehelsa for barn og unge være preget av koronatiltakene lenge etter at de er historie, og streiken kan akselerere skjevutvikling fordi den viktige kompenserende rollen skolen har forsvinner.
Nesten halvparten er ensomme
Studiesteder, skolen og barnehagen er blant de desidert viktigste arenaene barn og unge har utenfor familien. Derfor kan de gi effektive mulighetsrom både ved å forebygge og fange opp psykisk problemutvikling når vi som samfunn skal gjenreise nasjonalpsyken.
Et slikt arbeid reiser prinsipielle spørsmål rundt hva som er innenfor skolens opplæringsmandat og hvor mye psykisk helseansvar som skal tillegges skole og barnehage.
Nye tall viser at det er god grunn til bekymring. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2022 viste at 44 prosent av de mellom 18 og 20 år var ensomme. Hele 41 prosent hadde få eller ingen venner.
Ensomhet og utenforskap er store risikofaktorer for den psykiske helsa. I 2021 oppga halvparten at de slet psykisk. De savner noen å være sammen med, de føler seg utenfor eller isolert.
Omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt. Én av fem har skadet seg med vilje og like mange har hatt seriøse tanker om å ta sitt eget liv.
Tallene for de noe eldre studentene gir grunnlag for å tro at vi bør utvise langt større forsiktighet når vi nå gambler med skoleelevens helse ved å henvise dem til dager med lite eller ingen struktur og læring.
Myndighetene må på banen
Jeg har full forståelse for lærernes streik og støtter fullt ut deres rettigheter. Lærerne bruker de midlene de har til rådighet for å forbedre vilkår og satsing på kvalifiserte kolleger.
Problemet er at de de er til for – altså elevene – må bli beskyttet for konsekvensene dette kan medføre. Dette ansvaret ligger på myndighetene, ikke lærerne.
Det har aldri stått dårligere til med den psykiske folkehelsa her i Norge, og elever og studenter er ikke noe unntak. Regjeringen kan ikke tillate seg å risikere elevenes velferd og sette deres liv og helse på spill.
Myndighetene bør gå inn og sikre elevenes skolegang slik at ikke streik og forhandlinger kommer i veien for deres mulighet til å opprettholde et mer normalisert liv. Dette vil koste penger og kreative løsninger, men det håper jeg at regjeringen vil prioritere.
Det handler om å se risikoen i en sammenheng. Å imøtekomme lærernes krav kan forebygge en negativ psykisk helseutvikling i fremtiden. Å la være kan bli langt mer kostbart.