• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Å være tilfreds i parforholdet er viktig for helsen din

Mistrives du i parforholdet ditt, er du mer utsatt for alt fra forkjølelse til hjerteinfarkt. Visste du at til og med sår gror tregere hvis samlivskvaliteten er dårlig? Spør Siri Dalsmo Berge i boka «Bruksanvisning for parforholdet».

TRYGGHET: Samlivsproblemer er en type psykisk stress som stikker dypt og berører den helt grunnleggende tryggheten vi mennesker trenger, skriver Siri Dalsmo Berge i dette bokutdraget. Foto: Milan Popovic, Unsplash.

Siri Dalsmo Berge

Sist oppdatert: 14.03.24  |  Publisert: 19.09.22

Bruksanvisning for parforholdet
Siri Dalsmo Berge
Cappelen Damm, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Siri Dalsmo Berge

Siri Dalsmo Berge er utdannet lege fra NTNU, spesialist i allmennmedisin og har videreutdanning i parterapi. og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ved siden av fastlegejobben i Arendal er hun for tiden doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB) og forsker på hvordan fastleger håndterer pasienters samlivsproblemer i konsultasjonene.

Parforhold og helse henger sammen, og det er ikke alltid lett å vite hva som er høna og hva som er egget. Er det problemene i parforholdet som gjør at du ikke har det bra, eller er det fordi du ikke har det så fint at parforholdet påvirkes negativt?

Er du ensom, har du større risiko for å dø tidlig

Å være tilfreds i parforholdet og ha det bra sammen med partneren er viktig for helsen din. Jeg har snakket med mange som merker at hvordan de har det med seg selv henger tett sammen med hvordan de har det med partneren sin. Men det at kvaliteten på parforholdet har så konkret betydning for både fysisk og psykisk helse, overrasker de fleste.

Det er nemlig slik at hvis du har lav tilfredshet i parforholdet, har du også høyere risiko for en rekke sykdommer. Svenske forskere oppdaget allerede i år 2000 at det er tre ganger så mange som får hjerteinfarkt blant dem som har samlivsproblemer, sammenlignet med dem som har det godt sammen med partneren sin. Med andre ord er samlivsproblemer en risikofaktor for hjerteinfarkt.

Vi trenger altså å ha noen nære i livet vårt, ikke bare for å ha det bra, men for å holde oss friske. Det som har størst innvirkning på hvor tidlig eller sent du dør, er dine nære relasjoner. Er du ensom – enten alene eller sammen med andre – har du større risiko for å dø tidligere enn om du har gode, trygge relasjoner. Hardt og brutalt, men sånn er det.

Men hvorfor er det slik? Hva er det som skjer med kroppen? Hvordan kan noe som handler om følelser bli så konkret? Er det bare fordi vi ikke trives så godt og derfor tar dårlige valg for oss selv, som å trøstespise, droppe å trene og kjederøyke mer? Nei, det er ikke fullt så enkelt; det er litt mer komplekst enn som så, og samtidig veldig fascinerende.

Samlivsproblemer over tid kan gi varig stressreaksjon i kroppen

For hvordan samlivskvaliteten påvirker helsen er et veldig godt eksempel på hvordan kroppen henger sammen som en helhet. Det er ikke slik at det enten handler om kropp eller følelser – det handler om begge deler på en gang. Og ikke bare det, denne integrerte kroppen vår er i et kontinuerlig samspill med dem rundt oss, og aller mest påvirkes vi av den som står oss nærmest, nemlig partneren vår.

I praksis betyr det at når du krangler med partneren din, settes det i gang noen reaksjoner i kroppen. Stressreaksjonen skrus på – og det går fort. Booom! Helt i starten merker du kanskje ikke så mye til det selv, stigninger i stresshormonene kan nemlig måles før du selv merker at du er urolig, sint, irritert eller lei deg. Når krangelen er over og dere har blitt venner igjen, skrus andre hormonsystemer i kroppen på, som reduserer stresshormonene. Vi kan kalle dem for «antistresshormonene», eller «tilknytnings- og lykkehormonene». De skrus opp, og du kjenner at du kommer i vater igjen. Du blir rolig, avslappet og kanskje energisk og glad.

Både stresshormonene og lykkehormonene påvirker viktige fysiologiske prosesser i kroppen. Helt konkret påvirker de immunsystemet og hvordan det fungerer, men de virker også inn på prosesser som blodsukker- og blodtrykksregulering og regulering av fettlagring. Har du problemer med samlivet over tid, vil du kunne få en vedvarende stressreaksjon i kroppen, som igjen kan ha betydning for helsen din. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med – det er mulig å få det bedre!

Nå skal du først få vite litt mer om hvordan denne fascinerende kroppen vår henger sammen, og hvordan samlivet påvirker prosesser i kroppen. Visste du at til og med sår gror tregere hvis samlivskvaliteten er dårlig?

Dårlig stemning, dårligere immunforsvar

Sår som gror er veldig konkret. Jeg har fikset mange sår i fastlegelivet. Da jeg gikk på medisinstudiet for 20 år siden, lærte jeg at det var lurt, og av og til helt nødvendig, å få pasientene til å stumpe røyken før operasjoner. Det for å være sikker på at sårene skulle gro godt etterpå. Slik er det fortsatt; røyking får blodårene til å trekke seg sammen, som gjør at såret som skal gro ikke får like mange av næringsstoffene det trenger for å heles. Konkret og forståelig. Det som kanskje ikke er like åpenlyst, er at hvis du er utsatt for psykisk stress, gror også sår saktere, akkurat som ved røyking.

Samlivsproblemer er en type psykisk stress som stikker dypt og berører den helt grunnleggende tryggheten vi mennesker trenger. Denne typen stress kan faktisk gjøre at såret ditt bruker ti dager lenger på å gro enn ellers. Er ikke det utrolig? Hvordan kan den vedvarende dårlige stemningen hjemme påvirke at såret ditt gror saktere?

En gruppe amerikanske forskere bestemte seg på begynnelsen av 2000-tallet for å undersøke denne sammenhengen nærmere, og inviterte 42 gifte fornøyde par til å oppholde seg ett døgn i en spesialdesignet leilighet. Litt sånn Big Brother-aktig, på den måten at de ble filmet mens de var der. Og ikke nok med det, det ble tatt blodprøver også. Alle parene var der to ganger, og begge gangene ble det laget et sår som forskerne kunne følge med på.

Ved det første oppholdet skulle parene ha en samtale der de sa fine og støttende ting til hverandre, ved det andre oppholdet skulle de snakke om et konfliktfylt tema, eller krangle, om du vil. Resultatet? Sårene grodde tregere etter det siste besøket der de kranglet enn etter det første der de var gode mot hverandre. I tillegg påvirket også måten de snakket sammen på hvor lang tid sårhelingen tok.

Et godt samliv er beskyttende for helsen din

For parene som kranglet på en fiendtlig og ikke-støttende måte tok det mye lengre tid før såret grodde enn for de andre. (Ja, det går faktisk an å krangle på en ivaretakende måte). Forskerne sjekket ikke bare hva som påvirket tilhelingen, de tok blodprøver også, og i dem ble det oppdaget færre stoffer som styrker immunforsvaret hos parene etter de hadde kranglet. Det betyr at immunforsvaret blir litt dårligere når du krangler med partneren din.

Krangling med partneren påvirker immunsystemet slik at vi produserer færre immunstimulerende stoffer, færre hvite blodceller, færre bakteriedrepende stoffer og flere bakterier. Det er det som gjør at såret ikke gror like fort som det ellers kunne gjort.

Samlivsproblemer påvirker altså immunforsvaret negativt og kan bidra til mer sykdom. Heldigvis er det motsatt også, et godt samliv er rett og slett beskyttende for helsen din. Det lønner seg å jobbe for å ha det bra sammen med partneren – både du og kroppen din får det bedre.

For eksempel vet vi at kvinner som lever i gode parforhold har mindre forkalkning i viktige blodårer enn dem som ikke har det bra i samlivet. Trange blodårer med mye påleiringer og forkalkninger i veggene er noe som ofte vil kunne føre til hjerteinfarkt eller annen hjerte-karsykdom. Har du et stabilt og helt ok fungerende parforhold, har du mindre risiko for denne type sykdommer. Wow! Tenk at hvordan vi har det sammen med partneren påvirker kroppen vår så konkret.

Partneren skal være en trygg havn

Er du i et ivaretakende og støttende parforhold, får du også mer av tilknytningshormonet oksytocin. Oksytocin er et kult hormon, det beskytter deg nemlig mot den negative effekten av stresshormonene (kortisol og adrenalin), for eksempel ved at sår gror raskere eller at forkjølelser varer kortere. Du kan aktivt oppsøke situasjoner som gir deg mer oksytocin, blant annet ved å være sammen med andre som viser at de bryr seg om deg.

Sex og annen god fysisk kontakt er også med på å øke oksytocin-nivået. Til og med noe så enkelt som et varmt og godt blikk får kroppen til spy ut mer oksytocin. Tenk på det, da – at et kjærlig blikk kan bedre immunforsvaret og dempe de andre negative effektene av stress hos kjæresten din, og at et godt og sunt samliv kan gjøre oss mindre syke og bidra til at vi lever lenger. Det er litt av en gave å gi til partneren!

Det som har størst betydning for hvor lenge du lever er altså ikke hvilke gener du er utstyrt med, hvordan kolesterolverdien din er, om du røyker, trener eller har et sunt kosthold, men rett og slett hvordan du har det i dine nære relasjoner. Det betyr selvfølgelig ikke at de ovennevnte faktorene ikke er viktige – sunne vaner som godt kosthold og regelmessig trening er viktig for både helse og velvære, og ikke minst er det med på å dempe stress i kroppen, noe som gjør det lettere å være en god partner.

Men jeg har likevel lyst til å slå et slag for de nære relasjonene. Og det er kvaliteten på relasjonene som er poenget her, ikke om du har en fast partner eller mange nære venner. Samlivskvaliteten er det som er viktigst. Hvorfor er akkurat par-relasjonen så viktig, da? Hva med kollegaer og gode venner? Jo, de er viktige de også, men det som skiller partneren din fra andre nære relasjoner er det vi kaller for tilknytning. Partneren skal være en trygg havn. En som er der for deg når det røyner på og livet er vanskelig – en du kan søke deg inn til, som du kan få være liten og sårbar hos.

Redaksjonen anbefaler

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Psykologen rangerer deg i senga – basert på personlighetstypen din

  • Nyheter, Pluss

Ny retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert CFS/ME, vil bygge på bred forskning og representasjon

  • Ytringer

Vold øker blant unge. I Stavanger tar de grep

  • Nyheter, Pluss

Personligheten din avslører om du er i fare for psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Tror ikke en samtykkelov vil løse overgrepsproblematikken

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025