• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Å være tilfreds i parforholdet er viktig for helsen din

Mistrives du i parforholdet ditt, er du mer utsatt for alt fra forkjølelse til hjerteinfarkt. Visste du at til og med sår gror tregere hvis samlivskvaliteten er dårlig? Spør Siri Dalsmo Berge i boka «Bruksanvisning for parforholdet».

TRYGGHET: Samlivsproblemer er en type psykisk stress som stikker dypt og berører den helt grunnleggende tryggheten vi mennesker trenger, skriver Siri Dalsmo Berge i dette bokutdraget. Foto: Milan Popovic, Unsplash.

Siri Dalsmo Berge

Sist oppdatert: 14.03.24  |  Publisert: 19.09.22

Bruksanvisning for parforholdet
Siri Dalsmo Berge
Cappelen Damm, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Siri Dalsmo Berge

Siri Dalsmo Berge er utdannet lege fra NTNU, spesialist i allmennmedisin og har videreutdanning i parterapi. og ungdomspsykiatrisk avdeling. Ved siden av fastlegejobben i Arendal er hun for tiden doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB) og forsker på hvordan fastleger håndterer pasienters samlivsproblemer i konsultasjonene.

Parforhold og helse henger sammen, og det er ikke alltid lett å vite hva som er høna og hva som er egget. Er det problemene i parforholdet som gjør at du ikke har det bra, eller er det fordi du ikke har det så fint at parforholdet påvirkes negativt?

Er du ensom, har du større risiko for å dø tidlig

Å være tilfreds i parforholdet og ha det bra sammen med partneren er viktig for helsen din. Jeg har snakket med mange som merker at hvordan de har det med seg selv henger tett sammen med hvordan de har det med partneren sin. Men det at kvaliteten på parforholdet har så konkret betydning for både fysisk og psykisk helse, overrasker de fleste.

Det er nemlig slik at hvis du har lav tilfredshet i parforholdet, har du også høyere risiko for en rekke sykdommer. Svenske forskere oppdaget allerede i år 2000 at det er tre ganger så mange som får hjerteinfarkt blant dem som har samlivsproblemer, sammenlignet med dem som har det godt sammen med partneren sin. Med andre ord er samlivsproblemer en risikofaktor for hjerteinfarkt.

Vi trenger altså å ha noen nære i livet vårt, ikke bare for å ha det bra, men for å holde oss friske. Det som har størst innvirkning på hvor tidlig eller sent du dør, er dine nære relasjoner. Er du ensom – enten alene eller sammen med andre – har du større risiko for å dø tidligere enn om du har gode, trygge relasjoner. Hardt og brutalt, men sånn er det.

Men hvorfor er det slik? Hva er det som skjer med kroppen? Hvordan kan noe som handler om følelser bli så konkret? Er det bare fordi vi ikke trives så godt og derfor tar dårlige valg for oss selv, som å trøstespise, droppe å trene og kjederøyke mer? Nei, det er ikke fullt så enkelt; det er litt mer komplekst enn som så, og samtidig veldig fascinerende.

Samlivsproblemer over tid kan gi varig stressreaksjon i kroppen

For hvordan samlivskvaliteten påvirker helsen er et veldig godt eksempel på hvordan kroppen henger sammen som en helhet. Det er ikke slik at det enten handler om kropp eller følelser – det handler om begge deler på en gang. Og ikke bare det, denne integrerte kroppen vår er i et kontinuerlig samspill med dem rundt oss, og aller mest påvirkes vi av den som står oss nærmest, nemlig partneren vår.

I praksis betyr det at når du krangler med partneren din, settes det i gang noen reaksjoner i kroppen. Stressreaksjonen skrus på – og det går fort. Booom! Helt i starten merker du kanskje ikke så mye til det selv, stigninger i stresshormonene kan nemlig måles før du selv merker at du er urolig, sint, irritert eller lei deg. Når krangelen er over og dere har blitt venner igjen, skrus andre hormonsystemer i kroppen på, som reduserer stresshormonene. Vi kan kalle dem for «antistresshormonene», eller «tilknytnings- og lykkehormonene». De skrus opp, og du kjenner at du kommer i vater igjen. Du blir rolig, avslappet og kanskje energisk og glad.

Både stresshormonene og lykkehormonene påvirker viktige fysiologiske prosesser i kroppen. Helt konkret påvirker de immunsystemet og hvordan det fungerer, men de virker også inn på prosesser som blodsukker- og blodtrykksregulering og regulering av fettlagring. Har du problemer med samlivet over tid, vil du kunne få en vedvarende stressreaksjon i kroppen, som igjen kan ha betydning for helsen din. Heldigvis er det mulig å gjøre noe med – det er mulig å få det bedre!

Nå skal du først få vite litt mer om hvordan denne fascinerende kroppen vår henger sammen, og hvordan samlivet påvirker prosesser i kroppen. Visste du at til og med sår gror tregere hvis samlivskvaliteten er dårlig?

Dårlig stemning, dårligere immunforsvar

Sår som gror er veldig konkret. Jeg har fikset mange sår i fastlegelivet. Da jeg gikk på medisinstudiet for 20 år siden, lærte jeg at det var lurt, og av og til helt nødvendig, å få pasientene til å stumpe røyken før operasjoner. Det for å være sikker på at sårene skulle gro godt etterpå. Slik er det fortsatt; røyking får blodårene til å trekke seg sammen, som gjør at såret som skal gro ikke får like mange av næringsstoffene det trenger for å heles. Konkret og forståelig. Det som kanskje ikke er like åpenlyst, er at hvis du er utsatt for psykisk stress, gror også sår saktere, akkurat som ved røyking.

Samlivsproblemer er en type psykisk stress som stikker dypt og berører den helt grunnleggende tryggheten vi mennesker trenger. Denne typen stress kan faktisk gjøre at såret ditt bruker ti dager lenger på å gro enn ellers. Er ikke det utrolig? Hvordan kan den vedvarende dårlige stemningen hjemme påvirke at såret ditt gror saktere?

En gruppe amerikanske forskere bestemte seg på begynnelsen av 2000-tallet for å undersøke denne sammenhengen nærmere, og inviterte 42 gifte fornøyde par til å oppholde seg ett døgn i en spesialdesignet leilighet. Litt sånn Big Brother-aktig, på den måten at de ble filmet mens de var der. Og ikke nok med det, det ble tatt blodprøver også. Alle parene var der to ganger, og begge gangene ble det laget et sår som forskerne kunne følge med på.

Ved det første oppholdet skulle parene ha en samtale der de sa fine og støttende ting til hverandre, ved det andre oppholdet skulle de snakke om et konfliktfylt tema, eller krangle, om du vil. Resultatet? Sårene grodde tregere etter det siste besøket der de kranglet enn etter det første der de var gode mot hverandre. I tillegg påvirket også måten de snakket sammen på hvor lang tid sårhelingen tok.

Et godt samliv er beskyttende for helsen din

For parene som kranglet på en fiendtlig og ikke-støttende måte tok det mye lengre tid før såret grodde enn for de andre. (Ja, det går faktisk an å krangle på en ivaretakende måte). Forskerne sjekket ikke bare hva som påvirket tilhelingen, de tok blodprøver også, og i dem ble det oppdaget færre stoffer som styrker immunforsvaret hos parene etter de hadde kranglet. Det betyr at immunforsvaret blir litt dårligere når du krangler med partneren din.

Krangling med partneren påvirker immunsystemet slik at vi produserer færre immunstimulerende stoffer, færre hvite blodceller, færre bakteriedrepende stoffer og flere bakterier. Det er det som gjør at såret ikke gror like fort som det ellers kunne gjort.

Samlivsproblemer påvirker altså immunforsvaret negativt og kan bidra til mer sykdom. Heldigvis er det motsatt også, et godt samliv er rett og slett beskyttende for helsen din. Det lønner seg å jobbe for å ha det bra sammen med partneren – både du og kroppen din får det bedre.

For eksempel vet vi at kvinner som lever i gode parforhold har mindre forkalkning i viktige blodårer enn dem som ikke har det bra i samlivet. Trange blodårer med mye påleiringer og forkalkninger i veggene er noe som ofte vil kunne føre til hjerteinfarkt eller annen hjerte-karsykdom. Har du et stabilt og helt ok fungerende parforhold, har du mindre risiko for denne type sykdommer. Wow! Tenk at hvordan vi har det sammen med partneren påvirker kroppen vår så konkret.

Partneren skal være en trygg havn

Er du i et ivaretakende og støttende parforhold, får du også mer av tilknytningshormonet oksytocin. Oksytocin er et kult hormon, det beskytter deg nemlig mot den negative effekten av stresshormonene (kortisol og adrenalin), for eksempel ved at sår gror raskere eller at forkjølelser varer kortere. Du kan aktivt oppsøke situasjoner som gir deg mer oksytocin, blant annet ved å være sammen med andre som viser at de bryr seg om deg.

Sex og annen god fysisk kontakt er også med på å øke oksytocin-nivået. Til og med noe så enkelt som et varmt og godt blikk får kroppen til spy ut mer oksytocin. Tenk på det, da – at et kjærlig blikk kan bedre immunforsvaret og dempe de andre negative effektene av stress hos kjæresten din, og at et godt og sunt samliv kan gjøre oss mindre syke og bidra til at vi lever lenger. Det er litt av en gave å gi til partneren!

Det som har størst betydning for hvor lenge du lever er altså ikke hvilke gener du er utstyrt med, hvordan kolesterolverdien din er, om du røyker, trener eller har et sunt kosthold, men rett og slett hvordan du har det i dine nære relasjoner. Det betyr selvfølgelig ikke at de ovennevnte faktorene ikke er viktige – sunne vaner som godt kosthold og regelmessig trening er viktig for både helse og velvære, og ikke minst er det med på å dempe stress i kroppen, noe som gjør det lettere å være en god partner.

Men jeg har likevel lyst til å slå et slag for de nære relasjonene. Og det er kvaliteten på relasjonene som er poenget her, ikke om du har en fast partner eller mange nære venner. Samlivskvaliteten er det som er viktigst. Hvorfor er akkurat par-relasjonen så viktig, da? Hva med kollegaer og gode venner? Jo, de er viktige de også, men det som skiller partneren din fra andre nære relasjoner er det vi kaller for tilknytning. Partneren skal være en trygg havn. En som er der for deg når det røyner på og livet er vanskelig – en du kan søke deg inn til, som du kan få være liten og sårbar hos.

Redaksjonen anbefaler

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Derfor er mening i livet en kur mot depresjon

  • Nyheter, Pluss

Åtte former for giftig kommunikasjon som tar livet av forholdet ditt

  • Nyheter, Pluss

Mange får ikke hjelp etter selvskading: – Risikoen er høy rett etter utskrivelse

  • Nyheter, Pluss

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026