Den selvbiografiske oppveksthistorien om å vokse opp med en voldelig og alkoholisert far gir et sterkt innblikk i hvordan effektene av vold og omsorgssvikt former barndommen og er med deg videre i livet, skriver Rådet for psykisk helse i en pressemelding.
Alvorlige konsekvenser av et utrygt hjem
– Mange vil kjenne seg igjen i Eia-Revheims fortelling, selv om de aldri har fortalt om den før. Boken skildrer klokkeklart og sårt hva slags konsekvenser han må leve med etter å ha vært underlagt en uberegnelig og voldelig far, sier Tove Gundersen, generalsekretær i organisasjonen.
Og legger til:
– Eia-Revheims muntlige og innovative formspråk beskriver et stadig tiltagende slit som ender i selvmordsforsøk, innleggelser og vedvarende psykisk strev. Vi tror at dette litteraturbidraget vil stå seg over tid og bidra til mer kunnskap om hvordan vi bærer med oss vold og omsorgssvikt gjennom et helt liv, og på hvilken måte det kan påvirke vår psykiske og fysiske helse.
Videre i pressemeldingen skriver organisasjonen at det å oppleve fysisk eller psykisk vold hjemme, kan få alvorlige konsekvenser for et barn. Hjemmet skal være vår viktigste arena for trygghet og utvikling, og en av konsekvensene av et utrygt hjem er økt risiko for vedvarende fysiske og psykiske helseplager.
I snitt blir ett av 20 barn i Norge mishandlet. Cirka én av fem har opplevd vold fra foreldrene sine minst én gang, og over halvparten av dem har aldri fortalt det til noen. Tabuene rundt vold er fremdeles store, og for mange vil veien til hjelp avhenge av å fortelle om voldsopplevelsene til noen man har tillit til, står det i pressemeldingen.
BOKUTDRAG: – Jeg aner ikke hvor lenge jeg skreik, eller hvor lenge jeg reiv i døra
Ble god på å lukke følelsene ute
– Når du får nok juling over tid, begynner du å tenke at du fortjener det. At det er noe galt med deg. Og du finner strategier for å tåle å bli slått. Jeg ble god på å lukke følelsene mine ute, sa Martin Eia-Revheim til psykologisk.no tidligere i år i forbindelse med boklanseringen.
Eia-Revheim har blant annet etablert klubbscenen Blå, ledet Kongsberg Jazzfestival og vært orkestersjef i Kringkastingsorkesteret. Nå jobber han i Sparebankstiftelsen DNB, som hussjef for kulturhuset Sentralen i Oslo.
– Håpet er at boken kan bidra til at flere skjønner konsekvensene av en knust barndom der og da og videre i livet. Et av poengene mine med å skrive denne boken var å søke aksept. Symptomer materialiserer seg ulikt i voksenlivet, og kan bety at man tar ut følelser i merkelige detaljer og takler ting på ulikt vis, sier han i forbindelse med prisen.
Tabuprisen er en heders- og ærespris fra Rådet for psykisk helse som kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.