Søvnforstyrrelser er en samlebetegnelse for en rekke ulike sykdommer eller tilstander som forstyrrer søvnen.
Søvnvansker er en av de vanlige helseplagene i Norge, og Helsedirektoratet anslår at omtrent én av tre voksne sliter ukentlig med søvnen.
Det finnes en lang rekke søvnforstyrrelser der ute. Du vet sikkert om mennesker som går i søvne, har levende mareritt eller som sliter med innsovning?
Men ikke alle søvnforstyrrelser er like utbredt. Her er tre typer du kanskje ikke har hørt om.
1. Sex utenfor bevisstheten
Sexsomni faller under samlebetegnelsen parasomni. Det er søvnlidelser som kjennetegnes av uønsket atferd, bevegelser eller følelser under søvn, som opptrer utenfor en persons normale bevissthet. Sexsomni, eller «søvnsex», innebærer seksuell atferd under søvn.
Mennesker med denne forstyrrelsen kan masturbere eller lage høye sexlyder mens de sover, skriver professor Gary Wenk i Psychology Today.
Noen med sexsomni rapporterer også spontane søvn-orgasmer som ikke kommer av erotiske drømmer. Det er flest kvinner som opplever akkurat dette. Sexsomni forekommer imidlertid oftest hos menn.
Mennesker med forstyrrelsen kan også ha sex med samboeren mens de sover, og ikke huske det når de våkner opp neste morgen. Overraskende nok er ikke sexsomni assosiert med unormal høy sexdrift, skriver Wenk.
Det finnes lite innsikt i hvor mange som faktisk lider av denne søvnforstyrrelsen, men det ser ut til å være en uvanlig forstyrrelse. Det er en form for NREM-søvnforstyrrelse, og utspiller seg gjerne i de første timene av natten.
Det er også tilfeller av overgrep ved sexsomni. I 2009 skrev Bjørn Bjorvatn, Janne Grønli og Ståle Pallesen i Tidsskriftet for Den norske legeforening at det hadde vært rapporter om personer som har begått voldelige og/eller seksuelle handlinger i søvne de siste årene.
Overgrepssaker der overgriper har sexsomni kan være vanskelig å håndtere i retten. Dersom handlingene har forekommet under søvn og utenfor normal bevissthet, er ikke personen strafferettslig tilregnelig.
Hvorfor ikke bare vekke dem? Det viser seg at aktiv oppvekking av personer med NREM-parasomnier i noen tilfeller kan føre til voldelig atferd.
NREM-parasomnier behandles sjeldent medikamentelt, men dersom det er tegn til skadelig eller kriminell atferd, kan det brukes. I disse tilfellene er klonazepam mest brukt, og også antidepressiver kan ha effekt, står det i Tidsskriftet.
2. Høye lyder og lysglimt
Eksploderende hode-syndrom er også en type parasomni. Lidelsen kjennetegnes av at personen hører en høy lyd eller ser lysglimt. Dette kan gi en opplevelse av en eksplosjon inne i hodet.
Hendelsen tar normalt sted ved innsovning eller ved oppvåkning, og kan føre til en aktivering av frykt. Noen blir for eksempel redde for at de har fått et slag, eller at en pistol har gått av i nærheten.
Det varierer hvor ofte anfallene finner sted – det kan skje flere ganger hver natt, eller det kan gå måneder mellom hvert tilfelle.
Årsaken til eksploderende hode-syndrom er ikke kjent, men det er ikke assosiert med nevrologisk sykdom. Mange foreslår at anfallet er en sensorisk variant av hypnic jerk, altså en sammentrekningen av muskler som kan oppstå i det du er i ferd med å falle i søvn. Dette er også kalt «søvnrykk», og du har sikkert opplevd det før – en plutselig fornemmelse av å falle eller snuble rett før du sovner.
Det er ikke klare tall på hvor mange som lider av eksploderende hode-syndrom. Lidelsen er underrapportert og lite kjent, ifølge en review fra 2018.
I alvorlige tilfeller kan medikamentell behandling benyttes, da i form av antidepressiva kalt klomipramin. Men for mange holder det å forstå hva fenomenet faktisk er.
2. Ufrivillig nattmat
Søvnrelatert spiseforstyrrelse regnes som en krysning mellom en spiseforstyrrelse og parasomni.
Søvnforstyrrelsen kjennetegnes av ufrivillig spising og drikking i søvne. Mennesker med denne forstyrrelsen våkner opp om natten og spiser et måltid de på morgenen har glemt. Noen kan imidlertid huske nattspisingen.
Nattmåltidet består gjerne av kaloririk mat, men kan også være mat som ikke er tilberedt, som en frossen Grandiosa, eller giftstoffer, som sigaretter dyppet i smør, ifølge Bjorvatn, Grønli og Pallesen.
Forstyrrelsen kan føre til trøtthet på dagtid fordi søvnen blir forstyrret, og kan gi negative helseeffekter som overvekt grunnet inntaket av kaloririk mat på nattestid. Noen kan også skade seg selv i jakten etter mat eller tilberedingen av den.
Søvrelatert spiseforstyrrelse er mest vanlig hos kvinner under 20 år, men kan ramme alle mennesker, skriver Torfinn Hambro i Med Norge. Over 80 prosent av de som rammes, melder om andre, tidligere søvnlidelser, som RLS (restless leg syndrome) eller periodiske beinbevegelser under søvn.
Personer med lidelsen går ofte også i søvne eller har gjort det tidligere, og forstyrrelsen kan derfor bli sett på som en type søvngjengeri eller en hybrid av søvnvansker og spiseforstyrrelse.
Det antidepressive medikamentet sertralin har vist seg å være effektiv behandling.