Det melder Apotekforeningen, som har hentet inn tallene fra Farmaloggs legemiddelstatistikk.
Målt i antall definerte døgndoser (ddd) av samtlige legemidler mot depresjon, er økningen størst i aldersgruppen 30-34 år. Tallene viser også at fra 2019 til i fjor økte denne gruppens bruk av antidepressive legemidler med 19 prosent.
Vanskelig å se sammenheng
Fagdirektør i Apotekforeningen, Hanne Andresen, mener forskere og helsemyndighetene burde følge opp disse tallene.
– Det er ikke mulig å fastslå at økningen i bruken av antidepressiver blant ungdom henger sammen med pandemien og de mange restriktive tiltakene som har vært i bruk. Men, jeg synes det er naturlig å stille spørsmål ved økningen. Det er opplagt noe forskere og helsemyndigheter bør være opptatt av å følge opp, sier hun.
Foreningen skriver at bruk av antidepressiva er vesentlig større i befolkningen 40 år og oppover, enn i de yngre aldersgruppene.
De over 40 år står for mer enn 70 prosent av bruken.
Interessante spørsmål
– Blant de voksne og eldre har bruken av antidepressiver bare økt med et par prosent siden før pandemien, mens økningen blant dem under 40 år har vært på godt over 10 prosent over de siste to årene, sier Andresen.
Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening, sier til Dagens Medisin at det er vanskelig å mene for mye om økningen uten å vite bakgrunnen for forskriving. Han er også klar på at moderat eller alvorlig depresjon skal behandles i spesialisthelsetjenesten.
Han sier at tallene i seg selv gir lite informasjon, men at det reiser interessante spørsmål.
– Hvor skrives de ut og hva skrives de ut for? Som profesjonsforening er vi ikke motstandere av at pasienter får antidepressiver så lenge det er på riktig indikasjon. Men det er en kjent problemstilling knyttet til behandling av depresjon, hvor pasienter får medisinen forskrevet i spesialisthelsetjenesten, men ikke tilstrekkelig oppfølging når de tilbakeføres til primærhelsetjenesten og medisinen skal seponeres, sier han til avisen.
