Siden 2003 har uteksaminerte studenter ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn fått godkjent psykologiutdanningen sin i Norge. Det vil si, helt frem til 2016. Da endret Helsedirektoratet praksis over natten, og ELTE-studentene har siden den gang kjempet for retten til å jobbe som psykolog i Norge.
En kamp de tapte, først i tingretten og deretter i lagmannsretten. I september 2021 ble det også kjent at Høyesterett ikke ønsket å ta saken videre.
Studentene som startet masterutdanningen ved ELTE før endringene i 2016, har fått tilbud om et veiledet opplegg som vil gi dem muligheten til norsk autorisasjon. Dette utelukker 84 studenter som i 2016 var i de første årene av utdannelsen. Hva gjør de i dag?
– Det ga ikke mening
Først må vi tilbake til høsten 2015.
Maria Skarpaas Andersen har ankommet storbyen Budapest og er klar for å starte psykologiutdanningen ved Eötvös Loránd University (ELTE) som vil gi henne muligheten til å jobbe som psykolog i Norge.
– Jeg visste at jeg ville studere i utlandet, og var klar over at det ikke var gitt at man fikk autorisasjon. Så jeg gjorde en svært omfattende research, og fant ut at det sikreste alternativet var ELTE i Budapest, forteller hun.
Samtidig starter også Tomás Lorang Larsen utdannelsen i den øst-europeiske storbyen.
– Jeg ble veldig glad i studiet, professorene mine og faget jeg studerte. Og jeg falt for Budapest på den beste måten et menneske kan falle for en by, så flere stjerner var i linje for meg, forteller han.
Men så kommer endringen som skal prege livet deres i flere år fremover. Norge vil ikke lenger gi ELTE-kandidater norsk autorisasjon.
– Vi var på vei inn i eksamensperioden det andre året. Dette var en veldig turbulent eksamensperiode, så det hjalp meg litt med å legge situasjonen til side der og da, men det har alltid vært en stor del av tankene mine siden, sier Lorang Larsen.
Han husker forvirringen som myldret blant studentene: Vil denne situasjonen bli løst? Vil staten finne en løsning for dem? Hvem støtter dem i dette?
– Jeg tenkte at det her må være en misforståelse. Jeg hadde jo gjort min research og visste at denne utdanningen var veldig lik den de har i Norge. Det ga ikke mening, forteller Skarpaas Andersen.
Har hatt veldig stor tro på saken
I god tro fortsetter ELTE-studentene på drømmestudiet og håper at situasjonen vil snu.
– Det å slutte var ikke noe vi hadde lyst til, og vi stolte på studiet. Har man vokst opp i Norge, så er man også vant til å bli ivaretatt av staten. Det var forventninger hos mange om at dette ordner seg på et eller annet tidspunkt, og jeg tror mange levde på det, sier Lorang Larsen.
Flere av studentene tar ekstra fag underveis for å prøve å kompensere for eventuelle mangler.
– Vi tenkte at hvis vi kan vise til at vi har det samme innholdet som i Norge, vil det kunne hjelpe i en individuell vurdering, forteller Skarpaas Andersen.
På samme tidspunkt studerer Julie Daae i USA. Her tar hun en bachelor i psykologi, og planen er å fullføre studieløpet med en master ved ELTE.
De nye endringene kommer brått på, og Daae tar et friår før hun i 2018 bestemmer seg for at ELTE er verdt risken.
– Jeg har faktisk hatt veldig stor tro på saken hele veien. Jeg er veldig stolt av masteren min, det er krevende fag og jeg er solt over å ha fullført. I tillegg gir det deg veldig mye å studere utenlands, både nye perspektiver og mer åpenhet. Så jeg angrer ikke på valget mitt, selv om jeg nå sitter i en kjedelig situasjon, forteller hun.
Grunnet stor tro på at dette vil løse seg, klarer studentene å holde motivasjonen oppe gjennom studieårene ved universitetet i Budapest.
– Jeg har vært engasjert hele veien og fulgt med i alle svinger underveis. Jeg har med berettiget tro hatt et håp om at dette kommer til å løse seg. Sånn har det vel egentlig vært helt til dommen i lagmannsretten, sier Skarpaas Andersen.
– Mange av oss har vært ute i sykmelding
I dag står de fortsatt uten psykologtittel. Rettsprosessen og autorisasjonsnekten har tæret på mange.
– Det påvirker selvfølelsen og skaper en del bekymring. Man føler at man ikke kommer seg helt videre, sier Daae og legger til:
– Det var rart å sitte i den rettssalen å høre at noen aktivt jobber imot deg på den måten. Vi er jo bare en gjeng med unge som vil hjelpe til. Så dette er vanskelig å ta innover seg og akseptere.
Situasjonen har påvirket både karrieren og det personlige livet til de tidligere ELTE-studentene.
– Det gjør framtidsutsiktene uklare. Det skaper store problemer i en etableringsfase som de fleste av oss er i. Vi skulle funnet en partner, skaffet oss fast jobb og kanskje tatt opp lån til bolig. Det blir veldig vanskelig når man befinner seg i noe som føles som en limbo-tilstand, forteller Skarpaas Andersen og fortsetter:
– Karrieremessig kan jeg ikke jobbe som det jeg har utdannet meg til. Jeg har også større studielån med betraktelig lavere lønn. Vi står i samme belastning og grad av ansvar, men får ikke samme støtte i fravær av yrkestittelen.
Hun forteller at det vanskeligste er at hun ikke kan ta videreutdanning, og heller ikke har muligheten til å omskolere seg når hun har brukt opp årene fra Lånekassen.
– Jeg opplever en tapt yrkesidentitet og innsnevrede jobbmuligheter. Jeg kan ikke gå tilbake, men kan heller ikke gå videre på den veien jeg har valgt. Situasjonen føles låst per i dag.
– Hva jobber du med nå?
– Jeg har hatt et vikariat, der jeg så og si jobbet som psykolog. Uten tittel, men med samme ansvar og belastning. Jeg stortrivdes der og hadde fått utsikter på at de ville ha meg videre. Men de trengte en psykolog med tittel. Vikariatet mitt gikk ut, og nå er jeg sykmeldt som følge av belastningen alt dette har vært, sier Skarpaas Andersen og legger til:
– Dette gjelder ikke bare meg. Det er mange av oss som i forskjellige perioder har vært ute i sykmelding som følge av belastningen praksisendringen har medført.
Flere har, ved siden av en krevende utdanning, dedikert mye av fritiden sin til å jobbe med saken. Lorang Larsen forteller at han til tider har følt at han ikke har strukket til for sine medstudenter som har hatt det vanskelig.
– Det er veldig vanskelig å ivareta seg selv oppi det hele. Selv om de som har tatt ansvar har hatt mange med seg i denne saken, så tror jeg også at de har følt seg veldig alene, sier han.
I dag jobber han på et rehabiliteringssenter i Moss, og er glad for at han har fått bli på Østlandet i nærheten av familie, venner og kjæreste.
– Jeg er veldig heldig som kan praktisere som psykoterapeut og får brukt mye av faget. Men jeg måtte finne et sted som aksepterte premissene jeg kom med og det har vært mye usikkerhet, forteller han.
Julie Daae har et vikariat som rådgiver i PP-tjenesten. Her trives hun godt og er glad for at hun får muligheten til å jobbe med barn og unge.
– Men jeg jobber med noe jeg ikke er utdannet til, så selv om jeg er veldig fornøyd så er det en påkjenning å ikke ha muligheten til å praktisere på lisens for å få autorisasjon, forteller hun.
Hva håper de for fremtiden?
– Det var jo kun de som hadde startet på masteren før praksisendringen som fikk kompletterende tiltak. Det er et kunstig skille som ekskluderte de som på samme tid var tidligere i studieløpet, sier Lorang Larsen.
– Vi har jo samme kompetanse, samme utdannelse og de samme kvalifikasjonene, sier Daae.
De håper fortsatt at de også skal få tilbud om et slikt tiltak.
– Vi har jo venner fra kullene over som har fått et kompletterende tiltak og bevist at vi er skikket nok og at det ikke er fare for pasientsikkerhet. Strukturen ligger på plass, og programmet har plass til cirka 85 stykker. Det er cirka like mange som er igjen. Ved å holde kurset én gang til, vil alle som har blitt rammet få en overgangsløsning, sier Skarpaas Andersen.
– Jeg føler på mange måter at denne saken representerer mer enn bare ELTE-saken. Det handler om hvordan man håndterer endringer i offentlig praksis, og hvordan utenlandsstudenter kan bli sittende igjen med «svarteper», sier Lorang Larsen og fortsetter:
– Jeg håper at vi får på plass en politisk løsning og får gjennom et kompletterende tiltak, slik de i kullene over oss fikk. Vi begynte i samme gode tro og har blitt rammet like hardt alle sammen.
Det er tydelig at psykologdrømmen står sterkt i de tidligere ELTE-studentene.
– Det som er veldig fint er at dette er mennesker som brenner så mye for psykologi og har et stort ønske om å hjelpe andre mennesker, forteller Daae om de tidligere medstudentene sine:
– Flere er i jobber der de er overkvalifisert, men fortsatt er det jobber der de kan hjelpe sårbare grupper og mennesker.
Og de lar ikke psykologdrømmen slippe helt enda.
– Jeg håper fortsatt. Det er ikke så mye annet å gjøre. Jeg vil gjerne bidra og jobbe som psykolog, det er det jeg brenner for, sier Skarpaas Andersen og avslutter:
– Jeg håper vi får en verdig slutt på denne vanskelige situasjonen. Dette er tøft å stå i.
Det europeiske overvåkningsorganet ESA har tidligere fattet interesse i saken, og det gjenstår fortsatt å se om de vil bringe saken for EFTA-domstolen. Det kan føre til at de siste ELTE-studentene får psykologdrømmen i oppfyllelse.