– Det som er spesielt med rasisme som traume, at det ikke nødvendigvis ligger i fortiden. Det pågår hele tiden, og som minoritet kan man risikere å oppleve det hele livet. Som psykologer må vi derfor hjelpe disse klientene å finne verktøy for å håndtere rasismen.
Det sa Winnie Nyheim-Jomisko under et symposium på Psykologikongressen, som fant sted på Oslo kongressenter forrige uke.
– Hva gjør du når du for tiende gang møter politiet? Er det kanskje greit å vite litt om hva slags rettigheter du har?
Winnie Nyheim-Jomisko er psykologspesialist og har jobbet som kommunepsykolog for flyktninger de siste seks årene. Hun driver også privat praksis, og ble nylig ansatt på Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Øst (RVTS Øst).
Årets tematikk under Psykologikongressen var utenforskap og diskriminering.
– Norske studier tyder på at de som blir utsatt rasisme, vegrer seg for å oppsøke hjelp av psykolog. Vi ser også at det å oppleve rasisme har en klar sammenheng angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse, sa Nyheim-Jomisko.
Utelatt fra pensum
– De siste årene har mange modige enkeltpersoner stått frem og fortalt om vonde erfaringer med rasisme i Norge. Til tross for at rasisme har vært mye på agendaen i media, fortalte en sisteårsstudent i psykologi til meg i forrige uke at temaet ikke har blitt nevnt en eneste gang i undervisningen, sa psykolog Juliane Monstad, som holdt innledningen. Selv om studieplanen snart skal endres, tenker hun at mye arbeid gjenstår.
På scenen var også psykologspesialist og leder for Forening for interkulturell psykologi, Jessica Harnischfeger, som fortalte om sine erfaringer fra terapirommet. Det finnes mange former for diskriminering – men rasisme er det spesielt vanskelig å snakke om, mener de tre psykologene.
Nyheim-Jomisko sier hun selv har flere erfaringer med å bli utsatt for rasisme og diskriminering.
– Jeg har dessuten opplevd det som en tilleggsbelastning å ikke få disse opplevelsene anerkjent, sa Nyheim-Jomisko. Psykologen har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med krysskulturell bakgrunn og med problemer knyttet til rasisme.
– Rasisme-relaterte traumer går ofte under radaren når terapeuter skal kartlegge psykiske belastninger.
Rasisme i terapirommet
Mange med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering i Norge, sa Nyheim-Jomisko. Det skjer i dagliglivet – og det skjer på terapirommet.
– Forskning viser at det er relativt vanlig for klienter med minoritetsbakgrunn å bli møtt med mikroaggresjon – altså subtile fornærmelser og fordommer – når de oppsøker en hvit terapeut, sa Nyheim-Jomisko. Hun ønsker at psykologer skal få litt mindre berøringsangst når det kommer til denne problematikken.
Det som ofte skjer når en pasient konfronterer sin terapeut med å oppleve rasisme i terapien, er at terapeuten går i forsvar og bedyrer å være fargeblind. Dette er en klassisk feil, sa Nyheim-Jomisko.
– Forskning viser at pasienter som sier ifra, ofte blir møtt med «Du må ikke være så hårsår», «Ikke tolk alt i verste mening» og «Det var ikke sånn ment». Det blir en form for gaslighting, altså å få noen til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, sa hun.
– Skal være ubehagelig
For å forebygge at klienter skal oppleve mikroaggresjon i terapirommet, anbefaler Nyheim-Jomisko en teknikk kalt «location of self».
Metoden går ut på at terapeuten tar initiativ til en samtale der hun forteller om sine egne identiteter og privilegier i møte med klienten. Sammen skal de to reflektere rundt hvordan disse identitetene eventuelt kan være til hinder i terapien.
– Poenget er å tørre å si noe om den rosa elefanten i rommet – tematisere det som ofte går under radaren og ikke blir snakket om, sa Nyheim-Jomisko.
For å hindre at maktstrukturene i samfunnet utspiller seg i terapirommet, må terapeuten tåle å gå inn i det ubehagelige, understrekte hun.
– Når man som terapeut møter personer med en annen identitet, så vil man på et eller annet tidspunkt trå feil. Det er ikke et spørsmål om det kommer til å skje, det er et spørsmål om når, avsluttet Nyheim-Jomisko under symposiet.
