• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

– Rasisme skjer også i terapirommet

Det er vanskelig å snakke om rasisme og diskriminering. Men psykologer må tørre å snakke om elefanten i terapirommet, sier psykolog Winnie Nyheim-Jomisko.

RASISME: Psykologer må bli flinkere til å spørre klienter med minoritetsbakgrunn om de har opplevd rasisme, sa Jessica Harnischfeger og Winnie Nyheim-Jomisko under den årlige Psykologikongressen. Foto: Jenny Marie Baksaas.

Jenny Marie Baksaas

Sist oppdatert: 19.09.21  |  Publisert: 16.09.21

– Det som er spesielt med rasisme som traume, at det ikke nødvendigvis ligger i fortiden. Det pågår hele tiden, og som minoritet kan man risikere å oppleve det hele livet. Som psykologer må vi derfor hjelpe disse klientene å finne verktøy for å håndtere rasismen.

Det sa Winnie Nyheim-Jomisko under et symposium på Psykologikongressen, som fant sted på Oslo kongressenter forrige uke.

– Hva gjør du når du for tiende gang møter politiet? Er det kanskje greit å vite litt om hva slags rettigheter du har?

Winnie Nyheim-Jomisko er psykologspesialist og har jobbet som kommunepsykolog for flyktninger de siste seks årene. Hun driver også privat praksis, og ble nylig ansatt på Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Øst (RVTS Øst).

Årets tematikk under Psykologikongressen var utenforskap og diskriminering.

– Norske studier tyder på at de som blir utsatt rasisme, vegrer seg for å oppsøke hjelp av psykolog. Vi ser også at det å oppleve rasisme har en klar sammenheng angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse, sa Nyheim-Jomisko.

Utelatt fra pensum

– De siste årene har mange modige enkeltpersoner stått frem og fortalt om vonde erfaringer med rasisme i Norge. Til tross for at rasisme har vært mye på agendaen i media, fortalte en sisteårsstudent i psykologi til meg i forrige uke at temaet ikke har blitt nevnt en eneste gang i undervisningen, sa psykolog Juliane Monstad, som holdt innledningen. Selv om studieplanen snart skal endres, tenker hun at mye arbeid gjenstår.

På scenen var også psykologspesialist og leder for Forening for interkulturell psykologi, Jessica Harnischfeger, som fortalte om sine erfaringer fra terapirommet. Det finnes mange former for diskriminering – men rasisme er det spesielt vanskelig å snakke om, mener de tre psykologene.

Nyheim-Jomisko sier hun selv har flere erfaringer med å bli utsatt for rasisme og diskriminering.

– Jeg har dessuten opplevd det som en tilleggsbelastning å ikke få disse opplevelsene anerkjent, sa Nyheim-Jomisko. Psykologen har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med krysskulturell bakgrunn og med problemer knyttet til rasisme.

– Rasisme-relaterte traumer går ofte under radaren når terapeuter skal kartlegge psykiske belastninger.

Rasisme i terapirommet

Mange med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering i Norge, sa Nyheim-Jomisko. Det skjer i dagliglivet – og det skjer på terapirommet.

– Forskning viser at det er relativt vanlig for klienter med minoritetsbakgrunn å bli møtt med mikroaggresjon – altså subtile fornærmelser og fordommer – når de oppsøker en hvit terapeut, sa Nyheim-Jomisko. Hun ønsker at psykologer skal få litt mindre berøringsangst når det kommer til denne problematikken.

Det som ofte skjer når en pasient konfronterer sin terapeut med å oppleve rasisme i terapien, er at terapeuten går i forsvar og bedyrer å være fargeblind. Dette er en klassisk feil, sa Nyheim-Jomisko.

– Forskning viser at pasienter som sier ifra, ofte blir møtt med «Du må ikke være så hårsår», «Ikke tolk alt i verste mening» og «Det var ikke sånn ment». Det blir en form for gaslighting, altså å få noen til å tvile på sin egen virkelighetsoppfatning, sa hun.

– Skal være ubehagelig

For å forebygge at klienter skal oppleve mikroaggresjon i terapirommet, anbefaler Nyheim-Jomisko en teknikk kalt «location of self».

Metoden går ut på at terapeuten tar initiativ til en samtale der hun forteller om sine egne identiteter og privilegier i møte med klienten. Sammen skal de to reflektere rundt hvordan disse identitetene eventuelt kan være til hinder i terapien.

– Poenget er å tørre å si noe om den rosa elefanten i rommet – tematisere det som ofte går under radaren og ikke blir snakket om, sa Nyheim-Jomisko.

For å hindre at maktstrukturene i samfunnet utspiller seg i terapirommet, må terapeuten tåle å gå inn i det ubehagelige, understrekte hun.

– Når man som terapeut møter personer med en annen identitet, så vil man på et eller annet tidspunkt trå feil. Det er ikke et spørsmål om det kommer til å skje, det er et spørsmål om når, avsluttet Nyheim-Jomisko under symposiet.

Redaksjonen anbefaler

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026