• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Å ro ein båt i lag

Eg tenker på når to menneske vel kvarandre, skriv Ranveig Bungum.

Å RO: De vel kvarandre og ror mot eit mål som de ikkje ser. For slik er det når ein ror, skriv Ranveig Bungum. Her frå Telegrafbukta utanfor Tromsø. Illustrasjon: Harald Groven, Flickr.

Ranveig Lovise Bungum

Sist oppdatert: 11.08.21  |  Publisert: 10.08.21

Forfatterinfo

Ranveig Lovise Bungum

Ranveig Lovise Bungum bur i Bergen kommune. Som etterlaten etter sjølvdrap har ho skrive fleire tekstar med denne tematikken. Til vanleg jobbar ho som rådgjevar ved pedagogisk psykologisk ressurssenter i Øygarden kommune, den nest største kommunen i Vestland fylke.

Eg tenker på dette å leve saman med eit anna menneske. Eg meiner ikkje foreldre og søsken eller ein studieven eller veninne i eit kollektiv. Eg meiner det å leve saman med eit menneske du ovanfor deg sjølv – og den det gjeld, og andre – fortel at du elskar. Så høgt elskar du dette mennesket at de inngår ei pakt, ei ekteskapspakt og lovar å elske og ære kvarandre til døden skil dykk.

Eg tenker på når to menneske vel kvarandre. To liv vel kvarandre. Kva var det som gjorde at det vart desse to? Ei forelsking blir til kjærleik? Kanskje eit ønske om tryggleik og det å bli sett av nokon? Å høyre til i ein flokk der det vesle nyfødde barnet kjennes som ei sterkare pakt enn ekteskapspakta?

Så sit du der ein kveld, i sofaen din og ser utover i stua di der alle spora frå dagen som har vore, ligg som små forteljingar. Over stolen heng ei bukse med hol på kneet og du tenker på ho som måtte trøystast etter møtet med asfalten. Under bordet ligg makaroni klistra til parketten og fortel om han som vil bruke skeia sjølv. På bordet står den tomme tallerken til han eller ho som ikkje rakk heim til middag likevel.

Du blir ein meister i kompromiss. Og kanskje inngår du fleire og djupare kompromiss enn du trudde du kunne gå med på?

Slik er det når ein ror

Har du tenkt på at det å leve saman med eit anna menneske på ein måte kan samanliknast med det å ro ein båt i lag?

Du såg båten ligge der inntil brygga. Du såg den og spurte om det var plass til deg óg i den båten. Så nikka den som sat der og du gjekk om bord.

I starten sat du deg framme i baugen og let deg føre av stad av den som rodde. Du såg på ryggen, på armane, på musklane som spente seg for kvart tak med årene og du kjente på lysta til å vere dette mennesket nær, kor du fysisk lengta etter å halde og bli halden.

Kanskje flyttar du deg akter i båten slik at du også ser ansiktet til den som ror? Båten blir tyngre å ro når nokon sit akter, så de set dykk heller på tofta saman. No har de kvar si åre. I same takt løftar de årene. Åreblada treff vatnet med same vinkling og båten glir framover. De ser frå plassen på tofta kor rett kjølstripa er etter båten. Langs armen din kjenner du varmen frå den som sit ved sida av deg.

De ror mot eit mål som de ikkje ser. For slik er det når ein ror. Då sit ein med ryggen til slik at ein ikkje ser framover, så de bytter på å snu ansiktet for å sjekke retninga. Litt meir babord, seier kanskje du. Kva om vi heller svingar styrbord, spør den andre.

Det er ikkje så lett å ro ein båt i lag. Medan du sit der, ser du at kjølstripa ikkje er så rett lenger. Båten svingar frå den eine til den andre sida. Nokre gonger kjennest det som om det berre er du som ror. Du jobbar og strevar og kjempar. Du ror og ror. Har den andre gitt opp? Båten går i ring. Det er så tungt å ro åleine, kjenner du. Du gir eit puff i sida og ber den andre om å ta seg saman, eller det er du som får eit puff. Så går det på eit vis likevel.

Åretaka

Nokre gonger kjennes det ut som om de ikkje er åleine i båten. Det er ein eller ei som tek merksemda. Kanskje du rett og slett må be om å bli sett i land? Så står du der på kaia og ser båten forsvinne utover, ein båt du sat i før, ein båt der det sit ein annan person på plassen din på tofta. Det kjennes sårt og vondt. Eller kanskje er du berre letta for å sleppe å vere med i ein båt som vingla så mykje at du kjente deg både uvel og redd?

Nokre gonger blir ein sitjande åleine att i båten. Den du rodde med mista kreftene og vart svakare og svakare. Eller kanskje den andre forsvann brått fordi ei ulykke skjedde – eller fordi livet vart for mykje?

Åretaka er ekstra tunge då. Sorga over å miste er nesten ikkje til å bere. Du trekk årene inn frå hamlebandet. Så støttar du hendene på tofta og legg hovudet bakover så det lette duskregnet treff ansiktet ditt. Høgt ropar du ei bøn til Han du trudde styrte dette universet. Stille blandar tårene dine seg med regnet.

Litt meir babord, seier kanskje du. Kva om vi heller svingar styrbord, spør den andre.

Kanskje er du ein eller ei som aldri fann nokon å ro båten saman med? Du leitar gjerne framleis? Det har kanskje sitte så mange ulike roarar på tofta med deg, at du heller vil ro båten åleine? Nokre av oss ror åleine, det går greit, det og.

Når båten eg sit i ikkje skal segle meir, om det så er at eg sit åleine eller saman med nokon, så ønskjer eg at båten sakte, sakte forsvinn mot det endelege målet i horisonten. Du ser nesten ikkje kjølstripa, for båten går så sakte no. Du skimtar berre omrisset av båten før den brått ikkje er å sjå meir. Då er eg framme.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sånn blir kronisk smerte til depresjoner

  • Nyheter, Pluss

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026