• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Slik hjelper du ungdommen med å få bedre selvfølelse

Selvfølelsen vår er på det laveste i ungdomsårene, men ved hjelp av noen enkle grep kan du hjelpe ungdommen med å styrke sin egen selvfølelse, skriver Maria Østhassel i boken «Psykt deg».

TENÅRINGSHJERNEN: Tenåringshjernen er i en voldsom vekst, og evnen til å se seg selv utenfra og i forhold til andre øker drastisk. Det gjør at vi begynner å vurdere oss selv på en ny måte, skriver skriver Maria Østhassel i dette utdraget fra boken «Psykt deg». Foto:  Ben den Engelsen, Unsplash.

Maria Abrahamsen

Sist oppdatert: 05.06.21  |  Publisert: 05.06.21

Psykt deg – Hva er det egentlig som foregår på innsida?
Maria Østhassel
Frisk forlag, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Maria Abrahamsen

Maria Abrahamsen var Norges første kjente psykolog på TikTok, og står bak Instagram-profilen @psyktdeg, hvor hun formidler ulike temaer innenfor psykisk helse på en enkel og lettfattelig måte. I 2020 fikk hun Åse Gruda Skard-prisen, en pris som deles ut til psykologer som gjør kunnskap om psykologi tilgjengelig slik at folk flest kan nyttiggjøre seg den.

Selvfølelsen er følelsen av hvor godt du liker deg selv, akkurat her og nå.

Du har nok kjent hvordan det er når den er dritt. Men du har kanskje også kjent på når den er helt grei, eller til og med ganske bra.

Den psykiske helsa vår henger i stor grad sammen med selvfølelsen vår. Så for å få innsikt i vår psykiske helse, kan det være fint å bli bedre kjent med den.

Selvfølelsen begynner å utvikle seg allerede i våre første leveår i møte med omgivelsene våre. Gjennom andres blikk og reaksjoner på oss selv danner vi oss et bilde av hvem vi er.

Så når du som spedbarn lå på ryggen og en omsorgsperson kikket deg i øynene, smilte og fikk deg til å le, fikk du en opplevelse av at «dette mennesket liker å være sammen med meg. Altså, er jeg en person det går an å like». Og slike opplevelser trenger vi mange av, fra vi blir født til vi dør.

Men særlig i våre første leveår og fram til hjernen vår er ferdig utviklet. Jeg mener ikke at du trenger å ligge på ryggen mens du blir dullet med når du er 17 år, altså. Måten vi oppsøker bekreftelse på, utvikler seg heldigvis i takt med at vi blir eldre.

Vi er vår egen kritiker

Selvfølelsen vår er på det laveste i ungdomsårene. Tenåringshjernen er i en voldsom vekst, og evnen til å se seg selv utenfra og i forhold til andre øker drastisk. Det gjør at vi begynner å vurdere oss selv på en ny måte, og plutselig lurer på ting som «hvem er jeg?», «hva vil jeg?» og «hvor står jeg i forhold til de andre?».

Når vi sammenligner oss mer og mer med andre, blir vi vår egen største kritiker.

Hvis du som tenåring føler deg dårligere, styggere eller teitere enn alle andre av og til, er det altså helt normalt. Men det betyr ikke at det er sant! Det er en naturlig del av hjernens utvikling, og gir deg evnen til å kunne reflektere over deg selv og til å kunne ta andres perspektiv – noe som igjen dreier seg om utviklingen av sosiale ferdigheter og empati.

Selvfølelse og speilet

Når det gjelder ungdom, er utseendet en faktor som er av stor betydning for selvfølelsen. Både som unge og voksne er det faktisk slik at vi kan ende opp med å droppe planene vi har, dersom vi ikke er fornøyde med det vi ser i speilet en dag. Det viser forskningen.

Vi blir mer tilfredse med vårt eget speilbilde etter hvert som vi blir eldre, så de fleste vil oppleve at synet på eget utseende endrer seg. Likevel endrer det seg mest i positiv retning for menn. Selv om mange menn også strever, er kvinner generelt mer misfornøyde med det de ser i speilet enn det menn er, livet ut.

Tre tips til å styrke eget kroppsbilde
  1. Tenk over ordene du bruker til å beskrive kroppen din. De har stor betydning for hvordan du faktisk opplever den og hva du føler om den. Snakk til deg selv slik du ville ha snakket til noen du bryr deg om.
  2. Bli bevisst over og anerkjenn alle de ulike aspektene ved hvem du er, og husk: utseende er IKKE det mest interessante ved NOEN. Ikke identifiser deg med kroppen eller utseendet ditt.
  3. Det å se på andre som legger ut mange bilder av kroppen sin på sosiale medier, i bare 10 minutter, kan ha en negativ effekt på hva du føler om din egen kropp. Så unfollow enhver person som får deg til føle at kroppen din ser feil ut. Og minn deg selv på hvor redigerte alle disse bildene er. PS: Du ser helt riktig ut!
To tips til voksne
  1. En krise foran speilet må ikke bagatelliseres av deg som voksen. Det beste du kan gjøre er å prøve og forstå denne følelsen og møte ungdommen med at du skjønner at det er vanskelig.
  2. Snakk om kroppen din slik som du vil at ungdommen skal snakke om kroppen sin. De negative kommentarene du har om din egen kropp, blir plukket opp og imitert av de unge, og kan føre til at de selv begynner å snakke ned sin egen kropp. Dette gjelder ikke bare hvordan du snakker om kroppen din foran de unge, men også til andre voksne. Om vi stadig bruker negative beskrivelser om vår egen kropp, kan det gjøre at andre blir mer selvbevisste og usikre på sin egen kropp. Forsøk derfor å ha en aksepterende holdning ovenfor kroppen din, og snakk om den med en nøytral vennlighet.

Redaksjonen anbefaler

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026