• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Tenk mer på hva du får, enn hva du taper

I hverdagen møter vi på mange situasjoner hvor hjernen vår automatisk ser etter hva vi mister. Men det kan være lurt å overveie også hva vi får. Det kan ha stor betydning for hvordan vi har det, skriver Bjørk Matheasdatter i dette utdraget fra boken «Å løfte og bli løftet».

GNISTEN: Noen enkle grep kan hjelpe oss å ta vare på gnisten i oss selv og hverandre. Disse er uavhengige av alder og livssituasjon, om vi er på jobb eller hjemme, om vi er på ferie med venner eller sammen med familien vår, skriver Bjørk Mathesdatter i boken «Å løfte og bli løftet» (Gyldendal). Foto: David Marcu, Unsplash.

Bjørk Matheasdatter

Sist oppdatert: 19.04.24  |  Publisert: 16.04.21

Å løfte og bli løftet – ta vare på gnisten i deg selv og andre
Bjørk Matheasdatter
Gyldendal, 2020
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Bjørk Matheasdatter

Bjørk Matheasdatter er parterapeut, relasjons­pedagog og foredrags­holder. Hun er spaltist i Dagbladet Magasinet og har blant annet skrevet boken Å elske og bli elsket.Hvordan ta vare på kjærligheten?.

Det var 17. mai. Barnetoget var akkurat slutt da de første regndråpene meldte seg. Ikke mange minuttene senere høljet det ned. Folk løp under tak og trær for å redde finstasen, noen holdt vesken over hodet, mens de mer forutseende slo opp paraplyen.

Selv løp jeg i le under et tre, og der ble jeg stående sammen med en eldre herre. «Så dumt at det begynte å regne», sa jeg. «Ja, men så fint at det ikke begynte å regne før!» sa han, og fortsatte:

«Tenk at vi fikk se barnetoget i strålende sol, så fint at barna slapp å bli våte mens de gikk i toget!» Han smilte, og jeg måtte smile med ham. Senere skjønte jeg at han hadde fått meg til å tenke mer på hva vi nettopp hadde fått, enn på hva vi hadde tapt.

Ikke la deg irritere over småting

Stadig når jeg irriterer meg over småting, hender det jeg kommer på denne stunden. Heldigvis. For da må jeg tenke meg om en gang til. Og jeg spør meg selv: Kan jeg se på hva jeg får i stedet for hva jeg taper? Noen ganger får jeg også lyst til å hviske det i øret til andre.

Som paret jeg observerte på et vakkert feriested. De satt utenfor ferieleiligheten og var sure. De hadde bestilt leilighet i andre etasje, men fikk en som lå på bakkeplan. Etter én uke så jeg dem smile for første gang. Da fikk de endelig leilighet en etasje opp. Ellers var alt likt: Havet og stranden foran huset, restaurantene og folkelivet. Men ingenting av det som også fantes der uken før hadde de kunnet nyte og glede seg over. Tenk om de hadde tenkt mer på alt de fikk, enn på det de tapte!

Som kvinnen jeg møtte som hadde sagt opp en godt betalt lederjobb, begynt i deltidsstilling og solgt det dyre huset sitt. Når hun fortalte om det nye livet, pekte folk på det hun tapte: lønn, anseelse, reiser betalt av jobben, pensjon, god plass. Men hun så på det hun fikk: mindre stress og mer ro, færre ting å ta vare på og mer tid til å ta vare på vennskap, mindre tid til å vaske og mer tid til å lese bøker.

Eller mannen som fortalte at han ofte stod i bilkø, og at han tidligere alltid brukte den tiden til å irritere seg og være sur. Han tenkte på alt han gikk glipp av i bilen. Så begynte han å tenke på det han fikk. Litt tid for seg selv og egne tanker, mulighet til å høre musikk, lydbøker og podkaster. Etter hvert gledet han seg til bilkøen.

Verdien i det du får

En kvinne ble ofte spurt om å ta seg av de nyansatte på jobben, vise dem rundt, lære dem opp, spise lunsj med dem. Det irriterte henne. Hun syntes det gikk ut over andre og viktigere oppgaver, og hun hadde mer lyst til å spise lunsj med kollegaer hun var venner med. Men så begynte hun å tenke på det hun fikk, og da snudde det for henne. Hun så at hun fikk innflytelse på nye kollegaer, hvordan de ville trives og se på arbeidsplassen. Hun ble kjent med alle nye, og fikk et stort nettverk med folk hun kunne spørre til råds. Det gjorde også hennes eget arbeid lettere.

Når mannen min forsøker å få meg med på løpetur, da tenker jeg lett på tapet av stuevarmen, en deilig time på sofaen, serien jeg kan se. Men om jeg klarer å tenke på det jeg får, blir det annerledes. Da gleder jeg meg over at formen blir bedre, jeg ser fram til frisk luft og en prat med min kjære, og jeg vet at sofakroken vil kjennes enda bedre etter løpeturen.

Selv om jeg har erfart det gode med en løpetur gang etter gang, skjer det samme nesten hver gang han spør om vi skal løpe. Jeg tenker først på det jeg mister. Og jeg er ikke alene om det. Det er som om hjernen vår automatisk ser etter hva vi taper. Det har sine grunner. Vi har overlevd fordi vi har vært oppmerksomme på farer, og dermed har kunnet beskytte oss mot å miste mat og andre goder. Men hjernen vår fortsetter med dette selv om vi har det bra og mer enn nok. Det bidrar ikke til å gjøre livet vårt bedre.

Når søsken arver, for eksempel. Da er det fort gjort å tenke mer på de gjenstandene man ikke fikk, enn på dem man fikk. Det går heller ikke lang tid fra folk har arvet en hytte, til at mange tenker mer på vedlikeholdsutgiftene enn på selve hytta.

Noen som er i et fast forhold, tenker mer på alle de ikke kan ligge med, enn på den de kan ligge med. De tenker på friheten de taper, mer enn på alt de får. Men når forholdet ryker, tenker de på det de nå har mistet.

At det var en å komme hjem til, en å være sammen med også de dagene man ikke var på sitt beste, verdien i å ha en som kjente deg.

Gled deg over det du har fått

En del forteller meg at de får tapsfølelse av å ha besøk. De tenker så mye på tapet av ro og fred, pengene for maten de spanderer, oppvasken som skal ryddes etterpå, at de ikke klarer å glede seg over det de får: Sosialt samvær, verdien av vennskap, en god latter, noen å dele tunge tanker med og kunne gå på besøk til senere.

Samme hva du gjør i livet, vil du alltid tape noe.

Samme hva du gjør i livet, vil du alltid tape noe. Har du mulighet til å velge, kan du overveie hva du vil få og hva du vil tape. Men når du først har valgt, er det smart å glede seg over det du har fått.

Det gjelder store valg som kjæreste, jobb eller hus, men også små valg, som hva du skal spise til middag, om dere skal høre ungenes musikk i bilen eller om du blir med venninnen din på en tur. Det gjelder også når livet bare skjer uten at du kan styre det, som når regnet plutselig øser ned fra en himmel som for minutter siden var skyfri og blå.

«Så fint det ikke begynte å regne før!» Stadig klinger disse ordene i ørene mine, og minner meg om å tenke mer på hva jeg får enn hva jeg mister. Jeg er overbevist om at det er en av ingrediensene i oppskriften på å bevare gnisten.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026