Selv løp jeg i le under et tre, og der ble jeg stående sammen med en eldre herre. «Så dumt at det begynte å regne», sa jeg. «Ja, men så fint at det ikke begynte å regne før!» sa han, og fortsatte:
«Tenk at vi fikk se barnetoget i strålende sol, så fint at barna slapp å bli våte mens de gikk i toget!» Han smilte, og jeg måtte smile med ham. Senere skjønte jeg at han hadde fått meg til å tenke mer på hva vi nettopp hadde fått, enn på hva vi hadde tapt.
Ikke la deg irritere over småting
Stadig når jeg irriterer meg over småting, hender det jeg kommer på denne stunden. Heldigvis. For da må jeg tenke meg om en gang til. Og jeg spør meg selv: Kan jeg se på hva jeg får i stedet for hva jeg taper? Noen ganger får jeg også lyst til å hviske det i øret til andre.
Som paret jeg observerte på et vakkert feriested. De satt utenfor ferieleiligheten og var sure. De hadde bestilt leilighet i andre etasje, men fikk en som lå på bakkeplan. Etter én uke så jeg dem smile for første gang. Da fikk de endelig leilighet en etasje opp. Ellers var alt likt: Havet og stranden foran huset, restaurantene og folkelivet. Men ingenting av det som også fantes der uken før hadde de kunnet nyte og glede seg over. Tenk om de hadde tenkt mer på alt de fikk, enn på det de tapte!
Som kvinnen jeg møtte som hadde sagt opp en godt betalt lederjobb, begynt i deltidsstilling og solgt det dyre huset sitt. Når hun fortalte om det nye livet, pekte folk på det hun tapte: lønn, anseelse, reiser betalt av jobben, pensjon, god plass. Men hun så på det hun fikk: mindre stress og mer ro, færre ting å ta vare på og mer tid til å ta vare på vennskap, mindre tid til å vaske og mer tid til å lese bøker.
Eller mannen som fortalte at han ofte stod i bilkø, og at han tidligere alltid brukte den tiden til å irritere seg og være sur. Han tenkte på alt han gikk glipp av i bilen. Så begynte han å tenke på det han fikk. Litt tid for seg selv og egne tanker, mulighet til å høre musikk, lydbøker og podkaster. Etter hvert gledet han seg til bilkøen.
Verdien i det du får
En kvinne ble ofte spurt om å ta seg av de nyansatte på jobben, vise dem rundt, lære dem opp, spise lunsj med dem. Det irriterte henne. Hun syntes det gikk ut over andre og viktigere oppgaver, og hun hadde mer lyst til å spise lunsj med kollegaer hun var venner med. Men så begynte hun å tenke på det hun fikk, og da snudde det for henne. Hun så at hun fikk innflytelse på nye kollegaer, hvordan de ville trives og se på arbeidsplassen. Hun ble kjent med alle nye, og fikk et stort nettverk med folk hun kunne spørre til råds. Det gjorde også hennes eget arbeid lettere.
Når mannen min forsøker å få meg med på løpetur, da tenker jeg lett på tapet av stuevarmen, en deilig time på sofaen, serien jeg kan se. Men om jeg klarer å tenke på det jeg får, blir det annerledes. Da gleder jeg meg over at formen blir bedre, jeg ser fram til frisk luft og en prat med min kjære, og jeg vet at sofakroken vil kjennes enda bedre etter løpeturen.
Selv om jeg har erfart det gode med en løpetur gang etter gang, skjer det samme nesten hver gang han spør om vi skal løpe. Jeg tenker først på det jeg mister. Og jeg er ikke alene om det. Det er som om hjernen vår automatisk ser etter hva vi taper. Det har sine grunner. Vi har overlevd fordi vi har vært oppmerksomme på farer, og dermed har kunnet beskytte oss mot å miste mat og andre goder. Men hjernen vår fortsetter med dette selv om vi har det bra og mer enn nok. Det bidrar ikke til å gjøre livet vårt bedre.
Når søsken arver, for eksempel. Da er det fort gjort å tenke mer på de gjenstandene man ikke fikk, enn på dem man fikk. Det går heller ikke lang tid fra folk har arvet en hytte, til at mange tenker mer på vedlikeholdsutgiftene enn på selve hytta.
Noen som er i et fast forhold, tenker mer på alle de ikke kan ligge med, enn på den de kan ligge med. De tenker på friheten de taper, mer enn på alt de får. Men når forholdet ryker, tenker de på det de nå har mistet.
At det var en å komme hjem til, en å være sammen med også de dagene man ikke var på sitt beste, verdien i å ha en som kjente deg.
Gled deg over det du har fått
En del forteller meg at de får tapsfølelse av å ha besøk. De tenker så mye på tapet av ro og fred, pengene for maten de spanderer, oppvasken som skal ryddes etterpå, at de ikke klarer å glede seg over det de får: Sosialt samvær, verdien av vennskap, en god latter, noen å dele tunge tanker med og kunne gå på besøk til senere.
Samme hva du gjør i livet, vil du alltid tape noe.
Det gjelder store valg som kjæreste, jobb eller hus, men også små valg, som hva du skal spise til middag, om dere skal høre ungenes musikk i bilen eller om du blir med venninnen din på en tur. Det gjelder også når livet bare skjer uten at du kan styre det, som når regnet plutselig øser ned fra en himmel som for minutter siden var skyfri og blå.
«Så fint det ikke begynte å regne før!» Stadig klinger disse ordene i ørene mine, og minner meg om å tenke mer på hva jeg får enn hva jeg mister. Jeg er overbevist om at det er en av ingrediensene i oppskriften på å bevare gnisten.