Det skriver Khrono om rettsrunde to i ELTE-saken, som fant sted i Borgarting lagmannsrett over to april-uker.
Ifølge avisen har det tidvis vært høy temperatur i rettssalen. En av de tidligere studentene ved det ungarske universitetet, Inger-Lise Bråthen, oppsummerer inntrykket sitt som «en enorm urett, frustrasjon og skuffelse», etter å ha hørt statens vitner.
Striden sto blant annet om Norge og Ungarn utdanner psykologistudenter til «samme yrke». Det er et av punktene lagdommerne nå skal vurdere.
Lovregulert yrke
Både i Norge og Ungarn er psykologyrket lovregulert, men på forskjellig vis. I Norge må man ha en godkjenning om autorisasjon for å bruke tittelen psykolog, mens tittelen i Ungarn er beskyttet bak spesialistutdanning.
Også i Norge finnes spesialistutdanninger, som kvalifiserer til tittelen psykologspesialist.
ELTE-kandidatene, som har gjennomført mastergraden clinical and health psychology i Ungarn, kvalifiserer altså ikke til det lovregulerte yrket i vertslandet uten videreutdanning som tilsvarer spesialistutdanningene i Norge. Dette var partene enige om i retten.
Uenighetene steiler imidlertid rundt hvorvidt ELTE-kandidatene er utdannet til det samme yrket som norske profesjonsstudenter i psykologi.
Samme yrke?
Regjeringsadvokatene Torje Sunde og Kaija Bjelland argumenterte for at ELTE-kandidatene ikke har en lovregulert utdanning, og sammenligner den ungarske graden med mastergrader i psykologi i Norge, ifølge Khrono.
I sitt sluttinnlegg, som nettavisen har fått tilgang til, skriver de følgende:
«Dette er en akademisk grad innen humaniora som gir generell kompetanse innen psykologifeltet, og kompetansen forbereder ikke kandidatene til å utøve et bestemt yrke. I stedet gir graden akademisk kompetanse som kan brukes i en rekke ulike ikke-kliniske yrker.»
Sluttinnlegget gjenspeiler EFTA-domstolens uttalelser i forkant av rettssaken, som òg påpekte at den ungarske masterutdanningen syntes å være en generell akademisk grad innen psykologifeltet.
Domstolens uttalelse kom i forbindelse med et brev lagmannsretten sendte dem i mai i fjor, der de ba om rådgivning rundt saksforholdene. EFTA-domstolen konkluderte samtidig med at spørsmålet om samme yrket må vurderes «fra sak til sak».
Dermed er det opp til lagdommerne å lande på den endelige avgjørelsen. ELTE-kandidatene har varslet at dersom de taper, er de villige til å ta saken helt til Høyesterett.
Krav om grundige begrunnelser
I kjernen av saken står de 163 ELTE-kandidatene; tidligere psykologistudenter ved det ungarske Eötvös Loránd University (ELTE), som i 2016 fikk avslag på sine søknader om lisens og autorisasjonsrett i Norge.
Tidligere har kandidater fra master i klinisk helsepsykologi ved ELTE-universitetet fått autorisasjon som psykologer, etter ett til to år med veiledet yrkespraksis, men i 2016 ble praksisen endret uten forvarsel.
Dette førte høsten 2019 til en rettssak mellom staten og de norske ELTE-kandidatene. ELTE-studentene tapte saken, men anket siden til lagmannsretten.
Dersom lagmannsretten konkluderer med at ELTE-kandidatenes utdanning er lovregulert, har de krav på å få utøve klinisk psykologvirksomhet i Norge. På den andre siden har Norge rett til å kreve utligningstiltak dersom de mener at den ungarske utdanning er vesentlig forskjellig fra den norske.
Det er også tilfellet, skriver Khrono. Norge er det eneste landet i Europa med en seksåring profesjonsutdanning som kvalifiserer til den beskyttede tittelen psykolog.
ELTE-kandidatenes advokater argumenterte for at det er legitimt å gå tilbake til den gamle ordningen, før 2016, hvor tidligere studenter fikk innvilget autorisasjon etter veiledet yrkespraksis.
De viste blant annet til at lignende ordninger finnes i Sverige og Danmark.
Samtidig understrekte de at det ifølge EØS-retten ikke er legitimt for staten å avslå lisenssøkere uten å opplyse om eventuelle mangler søkeren trenger for å fylle kompetansehull. Det mener de at staten i dette tilfellet har gjort, ved å avslå ELTE-kandidatenes søknader på generell begrunnelser.
Staten mener på sin side at ELTE-kandidatene har fått grundige saksbehandlinger som tilfredsstiller EØS-kravene, melder Khrono.