I mai i fjor sendte Borgarting lagmannsrett et brev til EFTA-domstolen, hvor de ba om en rådgivende uttalelse i forbindelse med ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten.

Blant problemstillingene lagmannsretten trakk frem, var en vurdering av om psykologiutdanningene i Norge og Ungarn kvalifiserer til «samme yrke».

Torsdag la ELFTA-domstolen frem sitt svar. Der påpeker de blant annet at spørsmålet om samme yrke «må vurderes fra sak til sak».

Dermed faller den endelige avgjørelsen tilbake på lagmannsretten.

Ikke særlig klargjørende

EFTA-domstolens uttalelser gjelder rettssaken om de 163 ELTE-kandidatene; tidligere psykologistudenter ved det ungarske Eötvös Loránd University (ELTE), som i 2016 fikk avslag på sine søknader om lisens og autorisasjonsrett i Norge.

Tidligere har kandidater fra master i klinisk helsepsykologi ved ELTE-universitetet fått autorisasjon som psykologer, etter ett til to år med veiledet yrkespraksis, men i 2016 ble praksisen endret uten forvarsel.

Dette førte høsten 2019 til en rettsak mellom Staten og de norske ELTE-kandidatene. ELTE-studentene tapte saken, men har siden anket til lagmannsretten.

Det er i forbindelse med ankesaken at EFTA-domstolen nå har uttalt seg.

– Dette er en rådgivende tolkningsuttalelse som gjelder sakens to hovedpunkter: Hvordan vurdere saken etter direktivet, og hvordan vurdere saken etter EØS-avtalens hovedbestemmelser, artikkel 28 og 31, sier ELTE-kandidatenes advokat Per Andreas Bjørgan til Psykologisk.no.

– På direktivet har for så vidt partene på overordnet nivå vært enige om at saken først og fremst beror på en konkret bevisvurdering, altså en nærmere sammenligning av yrkesutøvelsen i Ungarn og Norge, legger han til.

En av de største stridene i rettssaken, er nemlig om det ungarske universitetet utdanner studentene sine til det samme yrket som norske profesjonsutdanninger gjør.

– I forleggelsen har man forsøkt å få kjøtt på beina om hvordan en nærmere sammenligning skal foretas. Og fra vår side synes vi ikke denne avgjørelsen bidrar til særlig klargjøring, sier Bjørgan.

– Arbeidets art og kvalitet er avgjørende

EFTA-domstolen skriver blant annet følgende i sitt svar:

«Det er den anmodende domstol som må vurdere om en MA i psykologi fra Ungarn kan anses som en yrkeskvalifikasjon, og dermed om direktivet kommer til anvendelse. Som Kommisjonen har påpekt, synes den ungarske MA i psykologi å være en generell akademisk grad innen psykologifeltet som gjør en person kvalifisert for spesialisert videreutdanning til et yrke, men den synes ikke i seg selv å utgjøre en yrkeskvalifikasjon.»

– Det problematiseres altså om man kan ta i betraktning yrkesutøvelse innenfor rammene av en utdanning, men vi er uenige i at dette er riktige premisser for problemstillingen, sier Bjørgan.

Han forklarer at man i Ungarn må binde seg til en spesialisering som psykologspesialist i løpet av to år etter endt utdanning.

– Strukturen her er velkjent, ved at man tar en basisutdanning og senere spesialisering. I Norge må man ikke binde seg til et spesialiseringsløp, men nesten 90 prosent av alle nyutdannede psykologer i Norge spesialiserer seg allikevel ganske raskt etter utdanningen. Så premissene er feil, og når utgangspunktet er feil, får ikke veiledningen særlig verdi.

Videre påpeker EFTA-domstolen at et yrke kan ansees som «det samme» dersom den yrkesvirksomheten søkeren er kvalifisert for i hjemstaten, er sammenlignbar med den virksomheten som omfattes av yrket vedkommende ønsker å utøve i vertsstaten.

Bjørgan sier at når man vurderer om to utdanninger omhandler «samme yrke», må man se på realiteten og hvordan man reelt sett arbeider i de to landene – noe også EFTA-domstolen slår fast.

– Så sier de at graden av selvstendighet kan ha betydning hvis forskjellen er så stor at man gjør forskjellige oppgaver. Vi hadde ikke trengt å vente seks måneder på det svaret. Det tror jeg alle er innforstått med, og det har vi hevdet hele tiden – nettopp at det er arbeidets art og kvalitet som er avgjørende, ikke om man jobber under veiledning eller ikke.

Mener Staten burde vurdert hver enkelt søker

Bjørgan sier saken er tilbake der den lenge har vært, og at det nå gjenstår å gjøre en grundigere vurdering av yrkesutøvelsen.

– Det vi er mer positive til, er at EFTA er klare på avtalens hoveddel. Staten er forpliktet til å foreta en konkret og inngående sammenligning av hver enkelt søker, og konkret påpeke hva de mener er utilstrekkelig og hva som mangler.

Denne standarden mener han at Staten til nå ikke har oppfylt.

– Når EFTA-domstolen uttaler seg om juridiske tolkningsspørsmål, så skal det være en rettskilde av stor vekt. Det har Høyesterett sagt tidligere. Men vår sak beror som sagt først og fremst på en nærmere faktum og bevisvurdering, sier Bjørgan.

Han legger til at det samtidig er viktig at man nå har fått presisert hva nasjonale myndigheter skulle ha vurdert, og at de skulle ha kommet med en inngående vurdering av hva de mener hver enkelt søker må skaffe av kompetanse, for å sikre fri yrkesbevegelighet mellom landene.

– Vi forventer at vi skal få belyst de sentrale delene av sakskompleksene grundig i den kommende ankesaken. Det gjelder særlig det ungarske systemet. Vi skal få belyst at det som skjer etter fullført masterutdanning er ordinær yrkesutøvelse som psykolog, som er sammenlignbar med norsk yrkesutøvelse som psykolog, avslutter Bjørgan.

Rettssaken vil finne sted i lagmannsretten 13. april, melder Khrono.