Et ekspertutvalg har siden mars jobbet med å utrede hva pandemien har gjort med folks psykiske helse og rusmiddelbruk. Fredag la ekspertgruppa frem sin rapport til statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie.
– Det siste året har for mange vært en vanskelig tid med mye bekymringer, savn og kjedsomhet, sier psykolog Peder Kjøs på fredagens pressekonferanse.
Han forteller at pandemien har ført til redusert livskvalitet for de aller fleste. Likevel ser det ut til at vi har greid å unngå en psykisk helse-krise:
– Vi ser ingen sterk forverring i den psykiske helsa generelt. I Norge har de fleste klart seg fint under pandemien. Han sier at befolkningen har vist en bemerkelsesverdig motstandskraft.
– Men for noen av oss har pandemien vært en katastrofe. Mye tyder på at det er de mest sårbare som har fått de største belastningene, sier Kjøs. Han sikter blant annet til barn og unge som lever i familier som er preget av økonomisk uro, rus og psykiske lidelser.
Noen fikk det bedre
Ekspertgruppa har gått over tall fra psykisk helsevern og det som finnes av forskning på psykiske helseplager i Norge. Rapporten inneholder en rekke forslag til tiltak regjeringen kan gjennomføre for å møte utfordringene.
– Pandemien har gjort livet tyngre for mange mennesker. Personer som allerede hadde det vanskelig, har fått en dårligere livssituasjon. Regjeringen vil gjøre alt den kan for at de som har hatt det vanskelig får den hjelpen de har behov for og at ingen blir stående igjen alene, sier Erna Solberg under presentasjonen av rapporten.
Pandemien har gjort det tydelig at det går et skille et sted mellom redusert livskvalitet og psykiske helseplager, sier Kjøs, som synes det er overraskende at de ikke fant noen entydig forverring av den psykiske folkehelsa.
– Like etter nedstengningen synes forekomsten av psykiske helseplager faktisk å ha gått noe ned. For noen har pandemien til og med hatt positive effekter. De har kunnet tilbringe mer tid med familien og har opplevd mindre stress og ensomhet, sier Kjøs.
Han påpeker samtidig at frivillige tilbud og lavterskeltiltak melder om sterk økning i antall henvendelser med mer alvorlig innhold. Psykologisk.no har tidligere skrevet om at stadig yngre barn og unge blir alvorlig psykisk syke under pandemien.
Vil styrke tilbud innenfor psykisk helse
Vurderingen fra gruppa skal inngå som en del av regjeringens beslutningsgrunnlag for nye tiltak. Det anbefales i alt 31 tiltak.
Ekspertutvalget konkluderer med at helseapparatet hovedsakelig har fungert godt under pandemien. Likevel sees en del svakheter i tjenestetilbudet for psykisk helse. Derfor foreslår ikke ekspertgruppa mange helt nye tiltak, men heller en styrking av den eksisterende strukturen.
Blant annet foreslår gruppa en tettere tilknytning mellom det offentlige hjelpeapparatet og frivilligheten, og tiltak for å øke kompetansen i lavterskeltjenester og frivillige tiltak. De foreslår også en midlertidig styrking av eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse.
Dette er de 31 tiltakene:
- Akutte tiltak
- Midlertidig styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse.
- Gjenåpning og styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk helse og rus (ROP), herunder lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet.
- Styrke de kommunale psykososiale kriseteamenes aktive rolle.
- Styrke fritidstilbud for barn og unge.
- Arrangører eller frivillige organisasjoner gis mulighet til å søke tilskudd til å etablere lavterskel psykososiale samtaletilbud på arrangementer sommeren/høsten 2021.
- Midlertidig tilskuddsordning til aktivitets- og ferietilbud for aleneboende unge voksne og aleneboende eldre.
- Tilbud om forebyggende hjemmebesøk for eldre bør styrkes.
- Øke kjennskap til og bruk av tilgjengelige kartleggingsverktøy for å avdekke problematisk rusmiddelbruk og avhengighetsproblematikk.
- Sikre tilstrekkelig kapasitet og beredskap i sosiale tjenester.
- Styrke pårørendes rolle og rettigheter
- Utarbeide en veileder for gjenåpning av arbeidslivet etter hjemmekontor og permitteringer.
- Benytte regelmessig testing som smitteverntiltak slik at skoler og fritidstilbud kan holdes åpne.
- Styrke formalisering av samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og offentlige tjenester.
- Tiltak på mellomlang sikt
- Øke tilgjengeligheten til digitale mestringsverktøy knyttet til psykisk helse og rusutfordringer,
gjennom å sikre implementering av vedtatte satsinger. - Økt satsing på friskliv- og mestringstilbud.
- Styrke tilbud knyttet til livsmestring og psykisk helse i skolene og skolehelsetjenesten.
- Flere videregående skoler bør tilby Nærværsteam.
- Prøve ut Nærværsteam i grunnskolen.
- Sikre tilgang til hjelpetilbud knyttet til arbeid og psykisk helse og rus.
- Sikre forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner og lavterskeltilbud som arbeider
helsefremmende og forebyggende. - Kommunen bør forpliktes til å bygge ut lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp til barn og unge.
- Videreføre styrking av primærhelsetjenesten i kommunen.
- Langsiktige tiltak
- Øke tilgjengeligheten til Rask psykisk helsehjelp.
- Gjennomføre tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot selvmord.
- Styrke nettverket av kommunens utekontakter.
- Tydeliggjøre og videreutvikle halvannenlinjenivået.
- Gjennomføre en nasjonal folkehelsekampanje for å styrke befolkningens helsekompetanse innen psykisk helse.
- Tiltak for å styrke beredskap for fremtidige pandemier
- Plikt for kommuner og spesialisthelsetjeneste til i fellesskap å overvåke kapasitet og ressurser i sitt helsefelleskapsområde.
- Tidlig i krisehåndteringen planlegge for hvordan det kan tilrettelegges for at lavterskeltilbud kan holdes åpne – ved økt kompetanse på smittevern, og bruk av hurtigtester.
- Sikre at budskap om ivaretagelse av psykososial helse blir synligere i beredskapsarbeidet.
- Evaluere håndteringen og mobiliseringen av frivillige ressurser under pandemien.