Ikke la reaksjons­mønsteret mellom dere to bli monsteret i parforholdet

Det starter lenge før parforholdet. For alle parforhold har en forhistorie, eller egentlig to ulike forhistorier som på et eller annet tidspunkt vikler seg inn i hverandre og blir til en felles historie. Før dette har historiene utfoldet seg uavhengig av hverandre, gjennom en rekke av små og store hendelser, opplevelser og erfaringer – fra tidlig barndom og helt frem til forholdets innledende fase.

Og alt dette er med på å forme hvem man er som partner og hvilke rollemønstre man etablerer som par.

Parforholdets forhistorie

Ta utgangspunkt i din egen familie og oppvekst. Kanskje hadde du en glad og munter flokk rundt deg fra starten av. En familie der alle brydde seg om hverandre og var engasjert i hverandres små og store prosjekter, og hvor det alltid var noen du kunne snakke med om det som var utfordrende og vanskelig. Og om det som ga deg kribling i magen og fikk blodet til å bruse.

Kanskje pleide dere også å spise middag sammen daglig og ha felles frokoster og kveldsmat. Og kanskje dro dere på søndagsturer rett som det var, eller på hytta i helgene, eller kanskje dere pleide å gjøre andre hyggelige ting sammen. Kan hende var oppveksten din fylt med slike fine familieaktiviteter som ga deg en følelse av trygghet og tilhørighet, og av å være elsket.

Eller kanskje du vokste opp under helt andre forhold. Kanskje i en familie hvor foreldrene dine stadig kranglet, eller tvert imot – knapt nok snakket sammen. Kanskje hadde du også søsken som hele tiden plaget deg, eller som ikke brydde seg om deg. Uansett – barndommen din var kanskje ikke noen dans på roser, som man sier, men heller ganske stusselig og trist.

Oppveksten påvirker forestillingene og forventningene til parforholdet

«Alle lykkelige familier ligner på hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.» Slik begynner Lev Tolstojs store roman, Anna Karenina, som utkom i Russland i årene 1875–1877.

Slik er det også i Norge i dag, i våre virkelige liv. Og hvis man har vokst opp i en dysfunksjonell familie, vil det påvirke forestillingene og forventningene til parforholdet, uansett hva som har vært utfordringene i oppveksten.

Dersom man ikke har opplevd trygghet og tilhørighet som barn, vil det heller ikke være lett å kjenne på en trygg tilknytning til en partner i voksen alder. Eller hvis det aldri ble snakket om følelser eller personlige opplevelser i oppveksten, kan det være vanskelig å begynne med det som voksen. Akkurat som det kan være vanskelig å forstå viktigheten av å engasjere seg og vise interesse for hvordan partneren har det, hvis man har vokst opp i en familie hvor dette aldri har vært en del av det sosiale repertoaret familiemedlemmene imellom.

Hvordan vi oppfører oss som kjæreste og partner

For vi tilpasser oss i stor grad de inntrykkene vi utsettes for og de erfaringene vi gjør oss tidlig i livet. På en slik måte at de blir med på å forme hvem vi er. I neste omgang vil dette også være med på å styre hvordan vi oppfører oss som kjæreste og partner, og hva vi forventer av den andre og av parforholdet vårt – altså hvilke roller vi inntar overfor den andre. Og ikke minst– hvilke rollemonstre vi risikerer å bli hjemsøkt av.

Våre rollemonstre er selvfølgelig ikke bare preget av våre erfaringer fra oppveksten. Erfaringer vi har med oss fra tidligere parforhold vil også kunne ha betydning.

Hvis vi for eksempel ikke har kunnet stole på, eller vi har opplevd å bli sveket av tidligere partnere, vil det være nærliggende å gå inn i nye forhold med en viss mistillit og utrygghet. Eller hvis vi har hatt en veldig dominerende ekspartner, vil vi kunne bli hypersensitive for enhver form for motstand og uenighet i nye parforhold. Eller hvis en tidligere partner har vært utpreget passiv og unnvikende, vil vi gjerne ønske oss en tydeligere og mer handlekraftig partner neste gang.

Erfaringer vi gjør oss i voksenlivet er riktignok ikke like formende for identiteten vår som erfaringene fra tidligere i livet. Opplevelser i oppveksten vil derfor vanligvis sette dypere spor i oss enn de vi har med oss fra eventuelle tidligere parforhold. Veldig krenkende eller traumatiske opplevelser i et parforhold i voksen alder, vil likevel kunne ryste oss i våre grunnvoller på en slik måte at det absolutt vil kunne prege hvordan vi er som kjæreste og partner i senere parforhold.

Ulike typer livserfaringer og personlighetsmessige egenskaper

Samtidig er vi også skrudd sammen forskjellig fra naturens side. Noen er utadvendte og andre innadvendte. Noen er utpreget impulsive og spontane, mens andre er mer planmessige og forsiktige. Og noen er veldig surrete og ustrukturerte, mens andre har stålkontroll på seg selv og sine omgivelser.

Vi er altså ulike på mange måter, og dette vil i stor grad være med på å prege hvordan vi er som partner, hva vi forventer fra, og hvordan vi reagerer på, den andre.

Personligheten vår vil i tillegg være med på å styre hvilke erfaringer vi har med oss inn i nye parforhold. En emosjonelt skjør person vil for eksempel ha lettere for å bli såret og krenket enn en som er mer robust. Den skjøre personen vil derfor også ha med seg flere vonde erfaringer inn i det nye forholdet.

På samme måte vil en utpreget temperamentsfull person ha opplevd mange flere
sosiale konflikter enn en som har en mer beskjeden natur. Og alle disse konfliktene kan i neste omgang være en tung bør å ha med seg inn i nye parforhold.

Vi rommer altså ulike typer livserfaringer og personlighetsmessige egenskaper og trekk. Men hvilke av våre sider som kommer mest til uttrykk og hvordan de utspiller seg, handler i stor grad om hvordan vi påvirker hverandre i forholdet og hva som trigges hos den enkelte.

Samspillet som avgjør hva vi byr på

Blir vi møtt med mye kjærlighet, aksept og forståelse fra den andre, vil vi være mer tilbøyelige til å spille ut våre positive sider enn om vi blir møtt med avvisning og kritikk. For vi har alle et stort repertoar av mulige handlingsalternativer i møte med hverandre. Vi kan være oppmerksomme, rause og omtenksomme, men vi kan også være selvopptatte, avvisende og kritiske.

Og det er først og fremst samspillet som avgjør hva vi byr på.

I et normalt forhold vil vi by på flere ulike sider av oss selv, avhengig av hvordan vi har det i øyeblikket og hva situasjonen krever av oss. Er vi sure på hverandre, er det naturlig nok andre sider som kommer frem enn når vi er intime med hverandre. På samme måte som vi vil fremstå ulikt i en begravelse og i et bryllup.

Variasjon er det normale. Men noen ganger kan det danne seg uheldige og stadig tilbakevendende reaksjonsmønstre som gjør at den naturlige variasjonen avtar. I verste fall kan vi komme i en situasjon hvor vi reagerer mer eller mindre likt hver gang ting er litt vanskelige eller utfordrende. Vi har da stivnet i et mønster som får frem det verste i oss. Mønsteret har blitt monsteret.