• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Søk
Lukk

Savner satsning på demens­forskning: – I dag er demens en diagnose uten håp

I går la Helse- og omsorgsdepartementet frem Demensplan 2025. Nasjonalforeningen for folkehelsen sier de savner en skikkelig satsning på forskning for å finne en kur.

DEMENS: − Demens har en stor kostnad for samfunnet vårt, der en beregning angir at vi bruker 100 milliarder kroner hvert år på demens, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen. Foto: John Trygve Tollefsen, Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 05.03.21  Publisert: 03.12.20

Demens er en fellesbetegnelse på flere hjernesykdommer som gir kognitiv svikt, som igjen påvirker evnen til å fungere selvstendig i hverdagen.

Det kan for eksempel være gjennom tap av hukommelse og språk, eller manglende dømmekraft.

I går la Helse- og omsorgsdepartementet fram Demensplan 2025, om hvordan regjeringen ønsker å tilrettelegge for et mer demensvennlig samfunn de kommende fem årene.

– Den nye demensplanen kommer samtidig med at vi får vite at forekomsten av demens i Norge er 25 prosent høyere enn tidligere antatt, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, i en e-post til Psykologisk.no.

Tidligere tall fra Folkehelseinstituttet har anslått at mellom 80 000 og 100 000 nordmenn lider av demens i dag.

– Det er alvorlig, og en stor utfordring for hele samfunnet, og for hver enkelt dette angår, familier, venner, kollegaer og naboer – mennesker som blir berørt av demenssykdommen, legger Gerhardsen til.

For mange blir ikke utredet eller diagnostisert

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bekjempe demens og hjerte- og karsykdommer. De er òg en interesseorganisasjon for pårørende, og har over 500 lokallag over hele landet.

– Vi har hatt store forventninger til den nye demensplanen, fordi vi ser at det er så mye ugjort, sier Gerhardsen.

Helse- og omsorgsdepartementet trekker frem forebygging og tidlig diagnostisering som to viktige områder i den nye demensplanen.

– Fortsatt lever altfor mange med demens uten å bli utredet eller diagnostisert. Vi må sørge for at personer med demens blir utredet og diagnostisert på riktig tidspunkt, slik at de kan få gode og tilpassede tjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Gerhardsen sier at halvparten av de som har demens, ikke har fått en diagnose. Videre har bare én av ti et dagtilbud, og under to prosent har GPS, slik at pårørende og pleiere kan spore hvor de befinner seg.

– Vi vet også at det er store utfordringer med bemanning og kapasitet på sykehjem, noe som gjør at strikken strekkes for langt for å bo hjemme, og pårørende blir utslitt. Demensplanen har mye godt faglig innhold, men vi er bekymret for gjennomføringsevnen uten en helt annen økonomisk satsning, sier Gerhardsen.

Flere kommuner pliktet til aktivitetstilbud

Demensplan 2025 er den tredje i rekken, og bygger videre på erfaringer fra Demensplan 2015 og Demensplan 2020.

Departementet opplyser at mange kommuner i dag tilbyr aktivitetstilbud til demente, noe regjeringen har gjort til en plikt. Flere kommuner har òg tverrfaglige team med demenskompetanse, og mange pårørende har fått tilbud om pårørendeskoler og opplæringskurs, skriver de.

− Flere personer med demens opplever for lite aktivitet i hverdagen. Regjeringen vil at alle skal ha aktive og meningsfulle dager og oppleve mestring. Derfor er medbestemmelse og deltakelse et hovedområde i planen, sier Høie.

Den nye demensplanen har til sammen fire innsatsområder: (1) medbestemmelse og deltakelse, (2) forebygging og folkehelse, (3) gode og sammenhengende tjenester og (4) planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling.

Hver av disse innsatsområdene har igjen en rekke underpunkter.

Etterspør forskning på kur

Gerhardsen sier Nasjonalforeningen for folkehelsen savner en skikkelig satsning på forskning for å finne en kur.

− I dag er demens en diagnose uten håp. Vi trenger mer forskning for å finne en kur. Det er bare forskning som kan stoppe demens.

Den nye demensplanen skal videreføre en forekomststudie fra den nasjonale kompetansetjenesten Aldring og helse, på demens i Norge, som ledd i Demensplan 2020. Dette er en av de største undersøkelser av demensforekomst i verden.

− Vi trenger mer kunnskap om demens. Denne studien fra Aldring og helse er veldig nyttig, og gjør at vi kan forberede oss bedre på det som kommer i fremtiden, sier Høie.

– Demens er en stor kostnad for samfunnet

Nasjonalforeningen for folkehelsen samarbeider med over 140 kommuner om opplæring i demensvennlige samfunn. De håper å være en del av oppfølgingen av den nye demensplanen sin satsing på dette.

− Demens har en stor kostnad for samfunnet vårt, der en beregning angir at vi bruker 100 milliarder kroner hvert år på demens. Samtidig har det en stor menneskelig kostnad, for de som rammes og for de som blir pårørende, sier Gerhardsen.

Her og nå må vi gjøre det vi kan for at de som får denne sykdommen får så gode liv som mulig, så lenge som mulig, legger hun til.

− Da handler det om å skape demensvennlige samfunn der flere har kunnskap om demens og kan legge til rette, slik at det er trygt å gå i butikken eller på biblioteket selv om du ikke alltid husker alt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen opplyser til Psykologisk.no at de etterlyser økte ressurser til følgende satsninger:

  • Satsing på demensvennlige samfunn. Mennesker med demens skal leve mange år hjemme og må trygt kunne bruke nærmiljøet sitt så lenge som mulig. Da trenger vi flere som ser, forstår og kan legge til rette.
  • Utbygging av kapasitet med hjemmehjelp, avlastningstilbud og dagtilbud til å møte behovet for personer med demens og deres pårørende.
  • Satsing på utdanning og institusjoner, slik at vi har nok fagfolk og nok sykehjemsplasser.
  • Økt innsats for folkehelse. Nyere forskning viser at inntil 40 prosent av forekomsten kan forebygges eller forsinkes ved å redusere risikofaktorene. Tiltak som styrker folkehelsen, reduserer også risikoen for demens.
  • Mer forskning på demens. Det er bare forskning som kan stoppe demens, derfor trengs det mye større satsing for å få de nødvendige gjennombruddene.

Nedenfor følger de sentrale sentrale tiltakene for de fire innsatsområdene i Demensplan 2025:

1. Medbestemmelse og deltakelse

  • Bidra til å sikre at personer med demens som har behov for flere og koordinerte tjenester, får tilbud om individuell plan (IP) og koordinator.
  • Gjennomføre en informasjonskampanje som skal bidra til økt bevissthet om demens i samfunnet generelt og blant helsepersonell spesielt.
  • Stimulere til utvikling av varierte og tilpassede aktivitetstilbud.
  • Understøtte kommunene i deres arbeide med å ta i bruk digitale hjelpemidler og velferdsteknologi, som for eksempel varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS), som kan bidra til økt frihets- og mestringsfølelse hos mennesker med demens. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2021 foreslått å videreføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram ut 2021.
  • Videreføre satsingen på bruker- og pårørendeopplæring fra Demensplan 2020.
  • Legge frem en samlet pårørendestrategi og handlingsplan.
  • Utarbeide et nettbasert kunnskaps- og treningsprogram for pårørende til personer med demens (WHO iSupport).

2. Forebygging og folkehelse

  • Fremme en ny strategi mot ikke-smittsomme sykdommer (NCD-strategi).
  • Styrke innsatsen i frivillig sektor for å redusere ensomhet blant eldre.
  • Systematisere og ta i bruk kunnskap om arkitektoniske virkemidler og boformer.
  • Legge frem en egen ernæringsstrategi.
  • Fortsette arbeidet med å forebygge fall blant eldre.

3. Gode og sammenhengende tjenester

  • Videreføre og styrke arbeidet med diagnose til rett tid og systematisk oppfølging etter diagnose.
  • Utarbeide e-læring om demensutredning for leger og annet helsepersonell.
  • Utrede en hensiktsmessig organisering av kognitiv svikt og demens i spesialisthelsetjenesten.
  • Utarbeide en veiviser for gode pasientforløp.
  • Utarbeide en «verktøykasse» for personsentrert omsorg og miljøbehandling.
  • Skape en teambasert fastlegeordning.
  • Prioritere planlegging og utvikling av helhetlige, koordinerte tjenester til blant annet eldre gjennom helsefellesskap.
  • Bidra til bygging av demensvennlige omsorgsplasser gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
  • Fremme utviklingen av mer demensvennlige sykehus.

4. Planlegging, kompetanse og kunnskapsutvikling

  • Gjennomføre en informasjonskampanje som skal bidra til økt bevissthet om demens i samfunnet generelt og blant helsepersonell spesielt.
  • Videreføre forskningsinnsatsen fra Demensplan 2020.
  • Videreføre satsingen på Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC.
  • Gjennomføre en insidensundersøkelse om demens.
  • Gjennomføre en nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til personer med demens.
  • Videreføre deltakelse i internasjonalt samarbeid om demens.

(Kilde: Regjeringen.no)

Siste saker

Slik kan mindfulness lindre smerte

  • Nyheter, Pluss

Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

  • Nyheter, Pluss

Hunder påvirker psyken vår på godt og vondt

  • Nyheter, Pluss

Kan kunnskap om tarmfloraen hjelpe anoreksipasienter?

  • Nyheter

Voksne med ADHD sliter mer psykisk

  • Nyheter, Sakset

Hva er fordeler og ulemper med å finne kjærligheten på nett?

  • Nyheter, Pluss

Antibiotika kan gjøre oss mer oppmerksomme på negative følelser

  • Nyheter, Pluss

– Det kan være vanskelig å vite om man blir utsatt for psykisk vold eller ikke

  • Pia og psyken

Led den berømte statslederen av depresjon – eller ikke?

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bør flere psykologer rette blikket fremover?

  • Nyheter, Pluss

Hvordan ser nåtidens elskovsveiledning ut?

  • Ytringer

Perfeksjonister er mer utsatt for alkoholisme

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

              – Psykisk vold dreper kjærlighet

                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                  De tre søylene for god psykisk helse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                              Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Narsissisme – kan du holde ut?


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Terapitennis med John McEnroe

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Angsten er en djevelsnare!

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Forebygging av depresjon i svangerskap og barselstid

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Pillepanikk og tallforståelse

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      En studie av tilskuereffekten

                                      • Månedens klassiker

                                      Papir er tålmodigere enn mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      En provoserende nøtt

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Familien som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Klag med stil

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                                      Symptom­reduserende depresjons­forebygging på internett: Hva virker?

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      En studie av tilknytning

                                      • Månedens klassiker

                                      Jonas Sundquist

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022