Et sentralt mål i tidsavgrenset intersubjektiv barneterapi (TIB) er å hjelpe barn og foreldre til å gjenopprette grunnleggende utviklingsprosesser, som emosjonsregulering.
Psykologspesialist Marianne Haugvik har i vel 20 år arbeidet ved BUP Furuset, en del av Akershus universitetssykehus. BUP Furuset gir behandlingstilbud til barn og ungdom med psykiske vansker og til deres familier i bydel Alna i Oslo.
Nå har Haugvik fullført en doktorgrad om de terapeutiske endringsprosessene. Avhandlingen omhandler TIB for barn i alderen fra 5 til 11 år, og baserer seg på analyser og vurderinger av blant annet 108 terapisesjoner.
Studerte barn som har opplevd vansker i familien
I fire kvalitative delstudier utforsker hun (1) betydningen av felles fokus for terapien, (2) utviklingen av sentrale temaer i terapiprosessene med barn og foreldre, (3) terapeutoppgaver for barneterapeut og foreldreterapeut, og (4) endringsfaktorer.
Det har resultert i flere vitenskapelige artikler, blant annet den norske artikkelen «Betydningen av felles fokus i tidsavgrenset psykoterapi med barn: En kvalitativ studie av psykoterapi med barn som opplever vanskelige familieforhold», som er publisert i Tidsskrift for Norsk psykologforening.
I mai forsvarte hun doktoravhandlingen sin i en disputas ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Barna i undersøkelsen var henvist til BUP for ulike vansker; alle opplevde vanskelige eller konfliktfylte familieforhold.
Avdekket gunstige reguleringsprosesser
– Terapiene ser ut til å bidra til en gunstig utvikling for barna. Barna formidlet viktige personlige opplevelser, og de ga etter hvert mer uttrykk for egne følelser og behov. Etter terapi viste barna bedre mestringsstrategier, de hadde færre symptomer og familieforholdene bedret seg, sier Marianne Haugvik til Psykologisk.no.
Hun ser endringene i sammenheng med en bevisst og aktiv tilrettelegging for at gjensidige reguleringsprosesser skulle kunne utvikle seg mellom både barn og terapeut, foreldre og terapeut, og mellom barn og foreldre.
– En fokusert og tydelig terapistruktur, kombinert med fleksibilitet og individuelle tilpasninger, kan bidra til terapiprosesser preget av engasjement og oppnåelse av terapeutiske mål, sier hun.
Utviklet retningslinjer
I avhandlingen konkluderer hun med at ulike kommunikasjonsformer, blant annet implisitt kommunikasjon, og en mentaliserende innstilling i møtet med barna, var av betydning.
– Undersøkelsens utvalg er for lite til å trekke generelle konklusjoner, men vurdert sammen med foreliggende litteratur og teori har vi funnet grunnlag for å presentere et sett av retningslinjer for gjennomføring av effektiv tidsavgrenset intersubjektiv barneterapi, som kan være verdifulle i en klinisk kontekst, sier Haugvik.
Doktoravhandlingen til Marianne Haugvik er tilgjengelig i DUO, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Oslo.