Samtidig blir mange barn og unge utsatt for de negative sidene ved disse. Mange blir dessverre mobbet, mottar hatefulle ytringer eller opplever digital blotting og seksuelle krenkelser, uten å våge å fortelle om det og be om hjelp.
Det er ikke bare vinningskriminelle nettverk i utlandet som deler filmer og bilder av barn for å bedrive hensynsløs pengeutpressing, det foregår også mye tankeløs deling blant ungdom av bilder med jevnaldrende i en intim seksuell situasjon.
Internett på godt og vondt
Mange unge føler at det er på nettet de er mest seg selv. Så om du som voksen vil kjenne dem og vite hvem de er, er det på nettet du må lete. Det er der mange deler sine innerste tanker, følelser, bekymringer, frustrasjoner og behov.
Og dette gjør de ofte i fora hvor andre kan observere og kommentere, på godt og vondt. En oppdatering om musikken de liker, eller at foreldrene krangler, kan resultere i positiv oppmerksomhet og støtte – men kan også bli brukt mot dem i det sosiale spillet de alltid vil være en del av, skriver professor Elisabeth Staksrud (2013) i boken Digital mobbing.
Her er hun inne på noe essensielt: Sosiale medier har blitt vår hovedkanal for informasjon, kommunikasjon, underholdning og deling. Vi er alltid «på»: Å sjekke Snap, Instagram og e-postkontoen er det første mange gjør når de våkner om morgenen, og det siste de gjør før de sovner.
Hvis du da blir utsatt for digital mobbing, er det vanskelig å slippe unna, for nettmobbing kan skje når som helst, døgnet rundt. Det er det som gjør denne typen mobbing spesielt belastende.
For mobberne trenger ikke å være fysisk til stede der du er for å kunne ramme deg. Det hjelper ikke, som mange voksne foreslår, å logge av, for da mister du kontrollen over hva som foregår. Og det å ikke vite hva som skjer, og hva som publiseres om deg på nettet, oppleves som en enorm tilleggsbelastning.
Enda verre blir det hvis du ikke engang vet hvem som står bak mobbingen. Det å ikke ha et fristed der du kjenner deg trygg, gjør at du aldri kan slappe av, og at følelsen av kontroll forsvinner. I tillegg mister du alle de positive sidene ved å være på nettet.
Sårbar ungdom sliter på nettet
Vennskap er svært viktig for vår psykiske helse. Utenforskap skaper sårbarhet, og det er en økende tendens til å oppleve ensomhet til tross for at man har venner. Det er en klar sammenheng mellom sårbarhet, ensomhet og digital mobbing. Dårlig selvbilde og opplevd ensomhet samt dårlige relasjoner til foreldre, lærere og jevnaldrende kan føre til psykisk uhelse. Da kan en negativ enkelthendelse på nettet få store psykiske konsekvenser.
Nettovergrepene øker i takt med tilgang på ny teknologi og sosiale medier. Undersøkelser viser at det er høy terskel for å fortelle om digital mobbing. Årsakene er mange, som skyld, skam, avmakt og redsel for at det skal bli verre, eller for ikke å bli trodd.
Digital mobbing skjer ikke fysisk, men i sosiale medier, ved hjelp av bilder, film eller tekst. Utestenging – det å ikke få være med i en gruppe eller ikke få likes på et bilde man legger ut, eller det at noen truer eller baksnakker, sprer rykter og sladder, slenger dritt eller truer andre på nettet eller mobilen – er alle eksempler på digital mobbing. Dette er situasjoner som det ikke er lett å forsvare seg mot, enten fordi mobbingen skjer anonymt, eller fordi bilder, film eller tekst spres med lynets hastighet til veldig mange, slik at man fort mister kontrollen.
En annen side ved digital mobbing er at den eller de som mobber, ofte føler at de er trygge fordi de er anonyme, og at det de bedriver, ikke kan få konsekvenser for dem. De treffer ikke offeret ansikt til ansikt og ser ikke hvor fortvilet eller engstelig han eller hun er, noe som kan føre til at mobberne går lenger enn de ville gjort i det virkelige liv.
Å ha et bilde på mobiltelefonen av seksuell karakter gir makt gjennom andres avmakt. Det er noe man kan true med. På den måten har mobiltelefonen blitt et våpen. Derfor er det viktig at unge blir oppmerksomme på at dette faktisk er en straffbar handling. Når ungdommer deler bilder, handler det ofte om at man gjør noe tankeløst og dumt. Det handler om spenning, testing av grenser – og noen ganger hevnlyst.
Flere jenter som er blitt gjenkjent på bilder som har blitt delt, har opplevd sterk fordømmelse blant venner og kjente i ettertid. Venner snur ryggen til dem, de blir stemplet som hore, og mange sliter med psykiske problemer i etterkant. Likevel oppfordrer jentene andre til å gå til politiet om de har fått delt nakenbilder av seg selv. For konsekvensen ved ikke å gjøre det er at man bidrar til å normalisere misbruk i samfunnet, forteller jenter Aftenposten har snakket med om dette.
Hvem blir utsatt for digitale krenkelser?
Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse der elever fra 5. trinn til siste år på videregående skole får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen.
Elevundersøkelsen 2017 var første gang spørsmålet om man har blitt utsatt for digital mobbing ble stilt. Tallene viste at 7,2 prosent av elevene i grunnskolen og 5,1 prosent av elevene i videregående skole på landsbasis oppga at de hadde blitt mobbet.
I grunnskolen oppga 1,7 prosent av guttene å ha blitt mobbet digitalt, mot 2,3 prosent av jentene. Også på videregående skoler var det flest jenter som oppga å bli mobbet digitalt, men der var forskjellene mindre.
I Elevundersøkelsen 2019, da 451 100 elever svarte på undersøkelsen, har tallene endret seg noe. 6 prosent av elevene svarte at de i en eller annen kombinasjon ble mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen, to til tre ganger i måneden eller oftere. 6 prosent vil si om lag 27 000 av elevene som svarte på Elevundersøkelsen 2019. 1,8 prosent av elevene svarte at de ble mobbet digital to til tre ganger i måneden eller oftere. I 2018 var tallet 1,9 prosent. 34 prosent svarte at noen spredde ting på nettet som såret dem, og nær halvparten av elevene som ble mobbet digitalt, opplevde også tradisjonell mobbing.
Medietilsynets undersøkelse om barn og medier
Om lag 3400 barn og unge i alderen 9 til 18 år har deltatt i Medietilsynets viktige undersøkelse Barn og medier 2020. Tall fra undersøkelsen viser at fire av ti 13–18-åringer har fått tilsendt nakenbilder. Mange som har mottatt slike bilder, har fått dem fra en ukjent person. Hele 42 prosent svarer at de har mottatt et nakenbilde, og 40 prosent av de som har fått et slikt bilde, fikk det fra en ukjent på nettet. Andelen som har mottatt nakenbilder, øker med alderen og er høyest blant jentene.
Undersøkelsen viser også at 46 prosent av de unge har blitt bedt om å sende eller dele nakenbilder av seg selv. 40 prosent fikk spørsmålet fra en ukjent person.
Kun 12 prosent oppgir at de har delt nakenbilder selv, et tall som har holdt seg stabilt de siste fire årene. Dette viser at myten om at «alle» unge deler nakenbilder enten av seg selv eller andre, ikke stemmer. Av de som har sendt et nakenbilde av seg selv, har 13 prosent fått betalt for det. Flere gutter (22 prosent) enn jenter (6 prosent) oppgir å ha fått betalt i form av penger eller gaver.
Kripos oppgir at de får en del tips om personer som tilbyr penger for nakenbilder. I noen tilfeller er det snakk om ganske store pengesummer, noe som fører til at enkelte fristes til å sende nakenbilder til personer de ikke kjenner.
Stadig flere ungdommer håndterer seksuelle kommentarer ved å blokkere avsenderen. Det viser at de unge reagerer, men fremdeles er det for få som sier fra til en voksen person.
Digital vold eller «bare» mobbing?
Medietilsynets undersøkelse viser også at få foreldre kjenner til at barna deres sender nakenbilder av seg selv eller mottar ubehagelige seksuelle kommentarer på nettet.
Kun én til tre prosent fortalte til foreldre, andre voksne eller tipset politiet om at de hadde fått en seksuell kommentar på nettet, mens fire prosent ikke fortalte det til noen. Bare fem prosent av foreldrene med barn i aldersgruppen 13–17 år svarte at barna deres har mottatt nakenbilder fra andre.
Ungdommene sier de er redd for foreldrenes reaksjoner og for å bli fratatt mobilen som straff eller for å statuere et eksempel. Rapporten viser også at jenter oftere opplever press om å dele nakenbilder og er mer utsatt for å få krenkende kommentarer.
I en europeisk rapport fra 2015, Safeguarding Teenage Intimate Relationships (STIR), fortalte 4500 skoleungdommer i alderen 13 til 17 år om sine erfaringer med fysisk, psykisk, seksuell og digital vold i kjæresteforhold. Tusen av disse ungdommene var norske. De norske funnene viste at 18 prosent av jentene og 8 prosent av guttene hadde blitt utsatt for fysisk vold fra en kjæreste, og 28 prosent av jentene og 9 prosent av guttene var blitt utsatt for seksuelle overgrep. 32 prosent av jentene og 19 prosent av guttene fortalte at de hadde vært offer for psykisk vold. Hele 38 prosent av jentene og 20 prosent av guttene oppga at de hadde opplevd digital vold.
Arbeidet mot hatfulle ytringer
I 2016 lanserte regjeringen en strategi mot hatefulle ytringer. Målet var å bidra til en god offentlig diskusjon, og å forebygge og motvirke hatefulle ytringer. Strategien inneholdt tiltak på områder som blant annet gjaldt digitale møteplasser for barn og unge.
I arbeidet mot hatefulle ytringer ønsket regjeringen blant annet å legge til rette for at langt flere hatefulle ytringer skulle kunne avdekkes, etterforskes og fremmes for domstolene eller annen relevant instans.
Det er jo vel og bra, men dette arbeidet har gått altfor sakte! Digitale medier er hele tiden i endring, og det er stort behov for informasjon om konsekvenser ved alle typer deling og spredning av andres bilder, og opplæring om nettvett både blant unge, foreldre og lærere.
Alle har noe de ikke ønsker å dele med andre. Ikke fordi det er straffbart, skammelig eller stygt, men fordi det er privat. Det er du som bestemmer hva andre skal få vite om deg, hvilke opplysninger du vil dele, og hvilke opplysninger du vil holde for deg selv.
Tenk over hva du deler med hvem på nett.
Tenk over hva du deler med hvem, og husk at du aldri skal dele andres bilder eller personopplysninger uten å spørre om samtykke først.
Kilder
Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020. Fredrikstad: Medietilsynet.
Nordli, Ø. & Aasheim, A. (2017, 5. oktober). Jørgen delte et sexbilde fra fest. – At det skulle være straffbart, ante jeg ingenting om. Aftenposten A-magasinet.
Staksrud, E. (2013). Digital mobbing. Oslo: Kommuneforlaget.
Stiritup.eu (2015). Safeguarding Teenage Intimate Relationships (STIR). Connecting online and offline contexts and risks. Cesie.org.
Wendelborg, C. (2020). Elevundersøkelsen 2019: Mobbing og arbeidsro i skolen. Trondheim: NTNU.
Wendelborg, C., Røe, M. & Bruland, T. (2018). Elevundersøkelsen 2017. Analyse av Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelse og Lærerundersøkelsen. Trondheim: NTNU.