• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

I norske klasserom sitter det mange elever som har en utfordrende atferd

Vi har alle gått i klasse med elever som har oppført seg på måter som ikke har passet inn i klasserommet. Noen av disse elevene har vokst opp med det som kalles utviklingstraumer, skriver Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken.

TRE VEIER TIL RO: Et aktivert stressresponssystem legger beslag på våre mentale ressurser. Det er hovedsakelig tre måter vi kan hjelpe barn på med å dempe aktiveringen og få mer tilgang til egne ressurser, skriver psykologene Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken, forfattere av boken «Fra uro til ro» (Gyldendal). Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen, Flickr.

Kaja Næss Johannessen & Ann-Karin Bakken

Sist oppdatert: 16.09.20  Publisert: 16.09.20

Forfatterinfo

Kaja Næss Johannessen

Kaja Næss Johannessen er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Hun er leder for fagutviklingsenheten ved NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling. Hun er medforfatter av boken Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring.

Ann-Karin Bakken

Ann-Karin Bakken er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Hun jobber som assisterende faglig leder ved NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling. Hun er medforfatter av boken Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring.

Husker du han gutten fra klassen din som alltid vandret rundt i klasserommet? Han som forstyrret deg og alle andre, som ble sint for alt mulig og som var helt uforutsigbar? Eller hun jenta som aldri sa noe høyt i timen, som alltid stirret tomt ut i luften eller ut av vinduet, eller som skriblet på alle bøker, pult og pennal? De elevene som aldri jobbet sånn som læreren din sa de skulle jobbe? 

Vi har alle gått i klasse med elever som har oppført seg på måter som ikke har passet inn i klasserommet. De bråkete guttene eller de stille jentene, de som aldri fikk gjort det de skulle. De som ble tatt ut på grupperom eller forsvant fra klassen i perioder.

I norske klasserom sitter det mange elever som har en utfordrende atferd. De blir «sint for ingenting», får ikke til samspill med sine klassekamerater, og læreren når ikke frem til dem med sin undervisning.

Utviklingstraumer

Noen av disse elevene har vokst opp med det som kalles utviklingstraumer. Det vil si at de har en rekke erfaringer der de enten har opplevd ubehag og stress som har vært for alvorlig, for langvarig, for uforutsigbart og for ukontrollerbart, og i tillegg ikke har fått nødvendig hjelp og støtte til å regulere dette ubehaget og stresset.

De har da utviklet et såkalt sensitivisert stressresponssystem og underutviklede reguleringsferdigheter. Kort og godt fyrer de kjapt, og har få eller ingen mulighet til å roe ned seg selv når det blir vanskelig.

Da blir det utfordrende å være elev i et klasserom og få utbytte av undervisningen. Når kropp og hjerne er fylt av stresshormoner, påvirker det både konsentrasjon, følelsesregulering, sosiale ferdigheter, impulskontroll, logisk tenkning og konsekvensvurdering. Ferdigheter som er helt nødvendige for å mestre skolehverdagen.

Dette gir seg utslag i urolig og utfordrende atferd, elever som vandrer rundt i klasserommet, ikke klarer å holde fokus på oppgaven og forstyrrer medelever, men kan også komme til uttrykk ved at eleven trekker seg inn i seg selv, kobler seg av undervisningen og kan se ut som om han/hun bare sitter og dagdrømmer.

Hva gjør vi?

Hvordan kan vi bygge bro mellom kunnskapen om hva utviklingstraumatisering fører til, og hva det faktisk betyr i praksis? På vårt arbeidssted, NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling i Lørenskog, og i vårt psykologvirke i psykisk helsevern har vi møtt mange barn som strever både i klasserommet og i friminuttet.

«Vegard» som vandrer mye rundt i klasserommet, forstyrrer de andre og ikke hører på beskjeder. Men som også kan sitte helt fint i ro, er lyttende, hardtarbeidende og innretter seg når han blir snakket til. «Bashir» som blir sint og kan sparke og slå medelever om han ikke får sentret ballen til seg i ballbingen i friminuttet. «Vilde» som dagdrømmer, blir sur og tverr om hun får beskjed om å følge med, og som kan lyve til venninner om hva hun har gjort i helgen eller hva hun opplever i livet sitt.

Fordi Vegard noen ganger klarer å sitte i ro og jobbe godt, er det lett å tenke at han bare er vrang, de gangene han ikke gjør som han skal. At barn som Vegard bare burde ta seg sammen. Men det å «ta seg sammen» er ikke alltid så lett.

Et aktivert stressresponssystem

Psykiateren Bruce Perry snakker om «tilstandsavhengig fungering», et begrep vi har funnet svært nyttig i vårt arbeid som psykologer. «Tilstandsavhengig fungering» handler om hvordan alt vi gjør, tenker og opplever preges av hvor aktivert stressresponssystemet vårt er.

Dette har vi alle kjent på i eget liv. Hvordan det kan være vanskelig å konsentrere seg på jobb når man står midt i et samlivsbrudd, eller hvordan man kan bli oppfarende og utålmodig når man har lavt blodsukker. To vidt forskjellige situasjoner, men med det til felles at de fører til en forhøyet aktivering av stressresponssystemet, noe som igjen påvirker følelsene våre og adferden vår.

Et aktivert stressresponssystem legger beslag på våre mentale ressurser. Når en elev er trygg, vil han ha tilgang til helt andre ressurser enn når han er utrygg. Fungeringen vil også varierer med graden av utrygghet. Dette kan hjelpe oss å forstå den skiftende fungeringen til Vegard. Når han fungerer godt i en setting, men ikke i en annen, kan det rett og slett skyldes at stressresponssystemet hans er ulikt aktivert i de ulike settingene.

Vi kan for eksempel tenke oss at Vegard er pliktoppfyllende, stille og hardtarbeidende i norsktimene, mens han i mattetimene er oppfarende, urolig og svarer frekt. Da er det lett å tro at Vegard ikke jobber bra i mattetimen fordi han ikke gidder. «Vi har jo sett at han kan! Han gjør det hver dag i norsktimene.» Men hva om grunnen til at Vegard ikke jobber like bra i mattetimene er at han er mer utrygg i disse timene? Og at denne utryggheten gjør at han ikke har tilgang til de samme ressursene som han har i norsktimen?

Kanskje sitter han sammen med en elev i mattetimen som han er redd for eller har en konflikt med. Kanskje har han hull i kunnskapen sin som gjør at han føler han ikke får det til? Kanskje er alle mattetimene lagt på slutten av dagen slik at han allerede har brukt opp de ressursene han har til å konsentrere seg og sitte stille? Dette er det vårt ansvar å finne ut av.

I stedet for å forsøke å få Vegard til å skjønne at han må ta seg sammen, så blir det viktig å finne ut av om det er strukturelle og praktiske forhold ved mattetimene som gjør at Vegards aktivering går opp, og hvordan vi kan hjelpe ham å komme i en tilstand der han har mer tilgang til ressursene sine.

Tre veier til ro

Det er hovedsakelig tre måter vi kan hjelpe Vegard på med å dempe aktiveringen og få mer tilgang til ressursene. Den første er ofte godt utprøvd, nemlig å forklare ham at han må følge med i timen og forholde seg til reglene. Dette vil bare hjelpe dersom han har tilgang til impulskontroll, fleksibilitet og ferdigheter til å overstyre impulser. Er aktiveringen for høy, må vi tilby andre former for hjelp og støtte.

Et alternativ er å forsøke å hjelpe Vegard med uroen han kjenner gjennom selv å beholde roen og vise vennlighet. Dette vil kunne gjøre at Vegards stressresponssystem smittes av den voksnes ro, slik at det skilles ut stressreduserende hormoner.

Heller ikke dette er alltid hjelpsomt eller mulig for den saks skyld, dersom læreren har mange urolige barn å forholde seg til. Da kan det være nyttig å støtte Vegards behov for stressregulering gjennom å tilby aktiviteter som stimulerer kroppen hans.

FORFATTERE: Psykologene Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken har skrevet boken «Fra uro til ro».

For eksempel kan vi tillate at han tar en tur ut av klasserommet for å bevege seg eller at han må komme opp til tavla for å hente nye oppgaver når han er ferdig med de forrige. Dette vil kunne gi Vegards kropp stimulering som i sin tur kan dempe stressresponssystemet hans. Det er det samme vi kjenner på etter en passe hard treningsøkt, eller når vi strekker på oss etter å ha sittet stille lenge.

Ved denne typen aktiviteter stimuleres sansereseptorer som sender dempende signaler til stressresponssystemet. Vår erfaring er at mange elever i skolen intuitivt søker denne typen bevegelse for å regulere stressresponssystemet sitt, men at vi voksne ofte stopper dem fra å gjøre det som oppleves naturlig for dem.

Større utbytte av undervisningen

Kanskje vi oftere burde stille oss selv spørsmålet: «Kan barnet få holde på med det han gjør nå eller er det forstyrrende for de andre?» Hvis det er grunner til at barnet ikke kan holde på med det han gjør, bør vi stille oss spørsmålet: «Er det noe annet han kan gjøre i stedet, som ikke forstyrrer, men som gir samme effekt?»

For noen elever vil små fikleting som legoklosser, plastelina eller slim kunne hjelpe de til å holde vandringen i klasserommet nede. For andre må det større bevegelser til, en strikk bundet mellom stolbena som eleven kan sitte og gynge på, få sitte på en yogaball heller enn en stol eller lære seg triks som armhevinger på stolen.

Det skal ofte ikke så mye til for at elever faller mer til ro og klarer å få mer ut av under­visningen.

Vår erfaring fra å å møte elever som strever med å være rolig eller påkoblet undervisningen, er at det ofte ikke skal så mye stimulering til. Stimulering av kroppslige sanser kombinert med vennlighet og en forventning om at eleven faktisk gjør så godt han/hun kan, hjelper i svært mange tilfeller og fører til at eleven faller mer til ro og klarer å få et større utbytte av undervisningen.

I vår bok Fra uro til ro. Om utfordrende adferd og barns muligheter for læring gir vi mange eksempler på hvordan man kan tilrettelegge rundt elever som enten er urolig eller tilbaketrukket i klasserommet, både individuelt, men også i gruppe, slik at det stjeler minst mulig tid fra undervisningen.

Siste saker

Stortings­representant gir ut bok om livet som distré – på godt og vondt

  • Nye bøker, Pluss

I dag starter ankesaken mellom ELTE-kandidatene og Staten

  • Nyheter

Det er ikke Sobril eller antipsykotika som tar fra meg humoren, kreativiteten og vitaliteten. Det er det sykdommen som gjør

  • Min erfaring

Traumene som går i arv

  • Pia og psyken, Podkaster

Hva pandemien har lært oss om trivsel på jobben

  • Arbeidsliv, Pluss

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Risikolek er spennende – og sannsynligvis sunt

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Ensomhetens språk

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Var det en seksuell invitt?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Mindfulness i en kopp te

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Flyr du også litt for nærme solen?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          En klassisk studie av hjernen

                          • Månedens klassiker

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En studie av konformitet

                          • Månedens klassiker

                          Kjærleik og svin

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Alle slagsiders mor

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Kaja Næss Johannessen

                          Kaja Næss Johannessen er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Hun er leder for fagutviklingsenheten ved NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling. Hun er medforfatter av boken Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring.

                          Ann-Karin Bakken

                          Ann-Karin Bakken er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Hun jobber som assisterende faglig leder ved NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling. Hun er medforfatter av boken Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021