• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

I norske klasserom sitter det mange elever som har en utfordrende atferd

Vi har alle gått i klasse med elever som har oppført seg på måter som ikke har passet inn i klasserommet. Noen av disse elevene har vokst opp med det som kalles utviklingstraumer, skriver Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken.

TRE VEIER TIL RO: Et aktivert stressresponssystem legger beslag på våre mentale ressurser. Det er hovedsakelig tre måter vi kan hjelpe barn på med å dempe aktiveringen og få mer tilgang til egne ressurser, skriver psykologene Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken, forfattere av boken «Fra uro til ro» (Gyldendal). Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen, Flickr.

Kaja Næss Johannessen & Ann-Karin Bakken

Sist oppdatert: 12.05.22  |  Publisert: 16.09.20

Forfatterinfo

Kaja Næss Johannessen

Kaja Næss Johannessen er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Hun er leder for fagutviklingsenheten ved NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling. Hun er medforfatter av boken Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring.

Ann-Karin Bakken

Ann-Karin Bakken er psykologspesialist med fordypning i klinisk arbeid med barn og unge. Hun jobber som assisterende faglig leder ved NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling. Hun er medforfatter av boken Fra uro til ro. Utfordrende atferd og barns muligheter for læring.

Husker du han gutten fra klassen din som alltid vandret rundt i klasserommet? Han som forstyrret deg og alle andre, som ble sint for alt mulig og som var helt uforutsigbar? Eller hun jenta som aldri sa noe høyt i timen, som alltid stirret tomt ut i luften eller ut av vinduet, eller som skriblet på alle bøker, pult og pennal? De elevene som aldri jobbet sånn som læreren din sa de skulle jobbe? 

Vi har alle gått i klasse med elever som har oppført seg på måter som ikke har passet inn i klasserommet. De bråkete guttene eller de stille jentene, de som aldri fikk gjort det de skulle. De som ble tatt ut på grupperom eller forsvant fra klassen i perioder.

I norske klasserom sitter det mange elever som har en utfordrende atferd. De blir «sint for ingenting», får ikke til samspill med sine klassekamerater, og læreren når ikke frem til dem med sin undervisning.

Utviklingstraumer

Noen av disse elevene har vokst opp med det som kalles utviklingstraumer. Det vil si at de har en rekke erfaringer der de enten har opplevd ubehag og stress som har vært for alvorlig, for langvarig, for uforutsigbart og for ukontrollerbart, og i tillegg ikke har fått nødvendig hjelp og støtte til å regulere dette ubehaget og stresset.

De har da utviklet et såkalt sensitivisert stressresponssystem og underutviklede reguleringsferdigheter. Kort og godt fyrer de kjapt, og har få eller ingen mulighet til å roe ned seg selv når det blir vanskelig.

Da blir det utfordrende å være elev i et klasserom og få utbytte av undervisningen. Når kropp og hjerne er fylt av stresshormoner, påvirker det både konsentrasjon, følelsesregulering, sosiale ferdigheter, impulskontroll, logisk tenkning og konsekvensvurdering. Ferdigheter som er helt nødvendige for å mestre skolehverdagen.

Dette gir seg utslag i urolig og utfordrende atferd, elever som vandrer rundt i klasserommet, ikke klarer å holde fokus på oppgaven og forstyrrer medelever, men kan også komme til uttrykk ved at eleven trekker seg inn i seg selv, kobler seg av undervisningen og kan se ut som om han/hun bare sitter og dagdrømmer.

Hva gjør vi?

Hvordan kan vi bygge bro mellom kunnskapen om hva utviklingstraumatisering fører til, og hva det faktisk betyr i praksis? På vårt arbeidssted, NKS Østbytunet senter for behandling og fagutvikling i Lørenskog, og i vårt psykologvirke i psykisk helsevern har vi møtt mange barn som strever både i klasserommet og i friminuttet.

«Vegard» som vandrer mye rundt i klasserommet, forstyrrer de andre og ikke hører på beskjeder. Men som også kan sitte helt fint i ro, er lyttende, hardtarbeidende og innretter seg når han blir snakket til. «Bashir» som blir sint og kan sparke og slå medelever om han ikke får sentret ballen til seg i ballbingen i friminuttet. «Vilde» som dagdrømmer, blir sur og tverr om hun får beskjed om å følge med, og som kan lyve til venninner om hva hun har gjort i helgen eller hva hun opplever i livet sitt.

Fordi Vegard noen ganger klarer å sitte i ro og jobbe godt, er det lett å tenke at han bare er vrang, de gangene han ikke gjør som han skal. At barn som Vegard bare burde ta seg sammen. Men det å «ta seg sammen» er ikke alltid så lett.

Et aktivert stressresponssystem

Psykiateren Bruce Perry snakker om «tilstandsavhengig fungering», et begrep vi har funnet svært nyttig i vårt arbeid som psykologer. «Tilstandsavhengig fungering» handler om hvordan alt vi gjør, tenker og opplever preges av hvor aktivert stressresponssystemet vårt er.

Dette har vi alle kjent på i eget liv. Hvordan det kan være vanskelig å konsentrere seg på jobb når man står midt i et samlivsbrudd, eller hvordan man kan bli oppfarende og utålmodig når man har lavt blodsukker. To vidt forskjellige situasjoner, men med det til felles at de fører til en forhøyet aktivering av stressresponssystemet, noe som igjen påvirker følelsene våre og adferden vår.

Et aktivert stressresponssystem legger beslag på våre mentale ressurser. Når en elev er trygg, vil han ha tilgang til helt andre ressurser enn når han er utrygg. Fungeringen vil også varierer med graden av utrygghet. Dette kan hjelpe oss å forstå den skiftende fungeringen til Vegard. Når han fungerer godt i en setting, men ikke i en annen, kan det rett og slett skyldes at stressresponssystemet hans er ulikt aktivert i de ulike settingene.

Vi kan for eksempel tenke oss at Vegard er pliktoppfyllende, stille og hardtarbeidende i norsktimene, mens han i mattetimene er oppfarende, urolig og svarer frekt. Da er det lett å tro at Vegard ikke jobber bra i mattetimen fordi han ikke gidder. «Vi har jo sett at han kan! Han gjør det hver dag i norsktimene.» Men hva om grunnen til at Vegard ikke jobber like bra i mattetimene er at han er mer utrygg i disse timene? Og at denne utryggheten gjør at han ikke har tilgang til de samme ressursene som han har i norsktimen?

Kanskje sitter han sammen med en elev i mattetimen som han er redd for eller har en konflikt med. Kanskje har han hull i kunnskapen sin som gjør at han føler han ikke får det til? Kanskje er alle mattetimene lagt på slutten av dagen slik at han allerede har brukt opp de ressursene han har til å konsentrere seg og sitte stille? Dette er det vårt ansvar å finne ut av.

I stedet for å forsøke å få Vegard til å skjønne at han må ta seg sammen, så blir det viktig å finne ut av om det er strukturelle og praktiske forhold ved mattetimene som gjør at Vegards aktivering går opp, og hvordan vi kan hjelpe ham å komme i en tilstand der han har mer tilgang til ressursene sine.

Tre veier til ro

Det er hovedsakelig tre måter vi kan hjelpe Vegard på med å dempe aktiveringen og få mer tilgang til ressursene. Den første er ofte godt utprøvd, nemlig å forklare ham at han må følge med i timen og forholde seg til reglene. Dette vil bare hjelpe dersom han har tilgang til impulskontroll, fleksibilitet og ferdigheter til å overstyre impulser. Er aktiveringen for høy, må vi tilby andre former for hjelp og støtte.

Et alternativ er å forsøke å hjelpe Vegard med uroen han kjenner gjennom selv å beholde roen og vise vennlighet. Dette vil kunne gjøre at Vegards stressresponssystem smittes av den voksnes ro, slik at det skilles ut stressreduserende hormoner.

Heller ikke dette er alltid hjelpsomt eller mulig for den saks skyld, dersom læreren har mange urolige barn å forholde seg til. Da kan det være nyttig å støtte Vegards behov for stressregulering gjennom å tilby aktiviteter som stimulerer kroppen hans.

FORFATTERE: Psykologene Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken har skrevet boken «Fra uro til ro».

For eksempel kan vi tillate at han tar en tur ut av klasserommet for å bevege seg eller at han må komme opp til tavla for å hente nye oppgaver når han er ferdig med de forrige. Dette vil kunne gi Vegards kropp stimulering som i sin tur kan dempe stressresponssystemet hans. Det er det samme vi kjenner på etter en passe hard treningsøkt, eller når vi strekker på oss etter å ha sittet stille lenge.

Ved denne typen aktiviteter stimuleres sansereseptorer som sender dempende signaler til stressresponssystemet. Vår erfaring er at mange elever i skolen intuitivt søker denne typen bevegelse for å regulere stressresponssystemet sitt, men at vi voksne ofte stopper dem fra å gjøre det som oppleves naturlig for dem.

Større utbytte av undervisningen

Kanskje vi oftere burde stille oss selv spørsmålet: «Kan barnet få holde på med det han gjør nå eller er det forstyrrende for de andre?» Hvis det er grunner til at barnet ikke kan holde på med det han gjør, bør vi stille oss spørsmålet: «Er det noe annet han kan gjøre i stedet, som ikke forstyrrer, men som gir samme effekt?»

For noen elever vil små fikleting som legoklosser, plastelina eller slim kunne hjelpe de til å holde vandringen i klasserommet nede. For andre må det større bevegelser til, en strikk bundet mellom stolbena som eleven kan sitte og gynge på, få sitte på en yogaball heller enn en stol eller lære seg triks som armhevinger på stolen.

Det skal ofte ikke så mye til for at elever faller mer til ro og klarer å få mer ut av under­visningen.

Vår erfaring fra å å møte elever som strever med å være rolig eller påkoblet undervisningen, er at det ofte ikke skal så mye stimulering til. Stimulering av kroppslige sanser kombinert med vennlighet og en forventning om at eleven faktisk gjør så godt han/hun kan, hjelper i svært mange tilfeller og fører til at eleven faller mer til ro og klarer å få et større utbytte av undervisningen.

I vår bok Fra uro til ro. Om utfordrende adferd og barns muligheter for læring gir vi mange eksempler på hvordan man kan tilrettelegge rundt elever som enten er urolig eller tilbaketrukket i klasserommet, både individuelt, men også i gruppe, slik at det stjeler minst mulig tid fra undervisningen.

Redaksjonen anbefaler

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mener kunstig intelligens kan bli psykologenes nye veileder

  • Nyheter, Pluss

Tror enkelte har litt for høye tanker om psykologer

  • Nyheter, Pluss

En verktøykasse mot utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025