Da den britiske psykologen Hans Eysenck døde i 1997, var han den tredje mest siterte psykologen i verden, etter Sigmund Freud og Jean Piaget.

Eysenck var kjent for sin forskning på intelligens og personlighet.

Blant annet hevdet flere av studiene hans at det er en sammenheng mellom personlighet og helse; mer spesifikt at visse personlighetstyper hadde opptil 70 ganger forhøyet risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med folk med «sunne» personligheter.

Nylig ble Eysencks funn satt under et kritisk søkelys, skriver det internasjonale tidsskriftet Science.

Flere tidsskrifter uttaler bekymring

I 2019 ble 25 av artiklene hans – alle forfattet sammen med den tyske psykologen Ronald Grossarth-Maticek – vurdert som «utrygge» av King’s College London, hvor Eysenck selv var professor fra 1955 til 1983.

Videre fremmet både tidsskriftene International Journal of Social Psychiatry og the Journal of the Royal Society of Medicine bekymring for til sammen syv av Eysencks artikler, tidligere denne måneden.

Andre tidsskrifter har publisert 64 tilsvarende bekymringer, og 14 artikler har blitt trukket tilbake de siste seks månedene.

Kritikken mot Eysenck strekker seg allikevel lenger tilbake i tid. Allerede ved sin død var han kontroversiell, blant annet på grunn av sine rasistiske synspunkter på genetikken rundt intelligens.

På starten av 1990-tallet publiserte også Anthony Pelosi, en psykiater ved Priory Hospital Glasgow i Skottland, to artikler som kritiserte Eysenck sine forskningsfunn.

Pelosi hevdet at Eysenck brukte tvilsomme forskningsdata, og at resultatene hans var så ekstreme at de brøt med hva som ellers var troverdig.

Riktignok fulgte få opp Pelosis kritikk den gangen.

Anklaget for datamanipulasjon

Eysenck sine påstander om kreft- og hjerte- og karsykdomsutsatte personlighetstyper har vist seg vanskelige å gjenskape i senere studier.

En omfattende studie fra 2004 fant ingen av de samme sammenhengene mellom personlighet og helse som Eysenck hevdet, for utenom en beskjeden korrelasjon mellom hjerte- og karsykdommer og noen personlighetstrekk.

Eysencks arbeid med Grossarth-Maticek har også blitt kritisert for å virke fabrikkert.

Blant annet oppdaget den tyske psykologen Henk van der Ploeg at forskjellige versjoner av forskningsdataene oppga forskjellige dødsårsaker og -tidspunkt på samme deltagere, noe som indikerte at data var blitt tuklet med.

Andre forskere har påpekt at lungekreft som dødsårsak var tilnærmet ikke-eksisterende hos deltagere med en lav-risiko-personlighet, for så å skyte til værs som dødsårsak på nøyaktig det punktet der personligheten bikket over til høy-risiko.

«Det kan se ut som data har blitt kunstig produsert, uten å ta høyde for tilfeldig variasjon for at den skal fremstå naturlig», konkluderte den tyske statistikeren Hermann Vetter.

Grossarth-Maticek har som tilsvar sagt at disse anklagene mot forskningen til han og Eysenck er «usanne», «diskriminerende», og «baktalende (slander)».

Han legger til at dataene umulig kunne vært manipulert, ettersom de ble vurdert av andre forskere før resultatene var klare.

Ønsker full granskning

Tross den nylige kritikken mot forskningen hans, forsetter allikevel Eysenck å være en innflytelsesrik figur i psykologien.

Flere metaanalyser har i senere år inkludert Eysencks nå tilbaketrukne artikler, og forestillingen om at «lystige» personligheter kan bremse kreft- og hjerte- og karsykdomsutvikling er fremdeles utbredt.

– En full granskning burde allikevel finne sted, selv om forskningen skulle slutte å være innflytelsesrik, sier sjefsredaktør ved tidsskriftet Collabra: Psychology, Simine Vazire, til Science.

– Hvis ikke kan du publisere tvilsom forskning, bli superberømt, og så har det ingen konsekvenser for deg, selv om du blir avslørt. Det er ikke bra, avslutter Vazire til tidsskriftet.