I 1890 utga Henrik Ibsen det nå klassiske dramaet Hedda Gabler.
I stykket møter vi Hedda Tesman, datter av den avdøde generalen Gabler, idet hun kommer hjem fra en seks måneders bryllupsreise med sin mann Jørgen Tesman.
Han er stipendiat i kulturhistorie, og har brukt mye av tiden sin på bryllupsreisen på diverse biblioteker. Hedda, på sin side, har kjedet seg.
Ibsen-stykket hadde premiere i Tyskland i 1891, og mottok den gang negativ kritikk. Men siden har Hedda Gabler vært regnet som en klassiker innenfor realismen, og allerede i 1902 ble stykket satt opp i Broadway.
Og dramaet om generaldatteren Hedda har en relevans også i dag, mener psykolog og lederutvikler Magnus Huth.
– Alle karakterene Ibsen bygger opp rundt Hedda, har noe som hun mangler. De har livsoppgaver, lidenskaper, noe de ønsker å gjøre. Det kommer hint etter hint om at Hedda er et sted i livet hun ikke ønsker å være, sier han.
Den eksistensielle kjedsomheten
Hedda Gabler, og andre kvinneskikkelser, var tema under konsulentselskapet Keiron sitt Vinterseminar 2020 på Grefsenkollen i Oslo.
Huth, som arbeider som organisasjons- og lederutvikler for Keiron, presenterte Ibsen-stykket under seminaret, og fortalte at Hedda demonstrerer en form for eksistensiell kjedsomhet som kan knyttes til en mangel på et kall i livet.
– Når vi reflekterer over den kjedsomheten Hedda opplever i stykket, handler det ikke om å ikke vite hva man skal gjøre, men noe mye mer dyptgripende, sa Huth under foredraget på Vinterseminaret.
– Hun synes livet er kjedelig og meningsløst. Hun sier hun ikke har noe kall, ingen interesser hun har lyst til å drive med. Det er eksistensiell kjedsomhet.
Gjennom stykket møter Hedda sin forhenværende elsker Ejlert Løvborg, en tidligere alkoholisert bohem som nå er tørrlagt, og som har publisert en populær bok innenfor samme felt som ektemannen Jørgen.
Ejlert har jobbet med et nytt manuskript sammen med en tidligere venninne av Hedda, Thea Elvestad. I begynnelsen av stykket flytter Ejlert til Kristiania. Og Thea, som er dypt forelsket i han, har flyttet etter, og dermed forlatt både ektemann og barn.
– Man kan spørre seg selv om Theas valg her er gode eller ikke, men det ligger en kontrast mellom hennes karakter og Hedda. Når Hedda spør hvordan hun kunne dra på den måten, sier Thea at hun gjorde det hun måtte gjøre.
Svaret, mener Huth, kan ligge i en indre motivasjon – et motstykke til den eksistensielle kjedsomheten.
Indre motivasjon, i jobb og livet
– Indre motivasjon handler om å skape en meningsfull tilværelse, eller gjøre noe man synes er meningsfullt. Man setter pris på arbeidet for arbeidets skyld.
Flere av karakterene rundt Hedda gir uttrykk for en indre motivasjon. Blant annet har ektemannen Jørgen en tante som tar seg av en annen, syk slektning. Mot slutten av stykket dør slektningen, og Hedda sier til tanten at endelig er hun fri for den byrden.
Men tanten svarer at det slettes ikke var en byrde, at det var meningsfullt å ta seg av den syke, og hun vil gjerne gjøre det igjen.
– Den meningsløsheten og mangelen på motivasjon som Hedda opplever, er et ekstremt eksempel. Men om vi skal dra det ned på et praktisk organisasjonsnivå, vet vi at indre motivasjon er viktig for at man skal trives på jobb, sier Huth til Psykologisk.no.
Indre motivasjon har blitt mye forsket på, og er knyttet til en rekke faktorer, som prestasjoner på jobb, forpliktelse til arbeidsoppgaven og arbeidsgiver, mindre intensjon om å slutte, lavere stressnivå og redusert risiko for utbrenthet.
– Om man har mye indre motivasjon, kan man fort bli så oppslukt av en arbeidsoppgave at man glemmer tiden helt.
I stykket blir det etter hvert tydelig at Hedda mangler en meningsfull livsoppgave. I tillegg føler hun seg fanget i ekteskapet med Jørgen, noe Ibsen forsterker ved å sette hele stykket i det samme rommet, hvor den eneste som ikke forlater det, er Hedda.
– På et punkt spør en av karakterene Hedda om hun ikke selv har noen livsprosjekt. Og Hedda svarer «Gudene vet hva det skulle vært,» sier Huth.
Siste akt
Utover i historien manipulerer Hedda den tørrlagte Ejlert til å dra på en fest, hvor han så mister det eneste eksemplaret av det nye manuskriptet. Manuset har de siste årene vært han og Theas store livsoppgave, og Hedda bruker dette for å bygge oppunder Ejlerts ønske om å ta sitt eget liv. Hun gir han en av sine egne pistoler, og sier samtidig at han bør passe på at det er en skjønnhet i selvmordet.
Uttrykket «skjønnhet» blir ved flere anledninger brukt av Hedda som en slags motsats til det kjedelige, og det har i ettertid vært mye diskutert.
– Man kan si at å oppnå skjønnhet, sånn som Hedda snakker om det, handler om å ha brikkene på plass i livet, og bygge dem på hverandre på en sånn måte at de stemmer for deg. Jobb og arbeidsliv vil være en av de brikkene, og uten indre motivasjon kan disse virke meningsløse.
Stykket ender ikke bra for Hedda, heller.
Det viser seg at hun sitter på Ejlerts bortkomne manuskript, men hun brenner det, istedenfor å gi det tilbake. Det gamle venninnen Thea og ektemannen Jørgen bestemmer seg for å skrive boka på nytt, basert på Theas notater, og de to blir oppslukt av sitt nye, store livsprosjekt.
Når Hedda så stikker hodet innom, og spør om det ikke er noen ting hun kan brukes til, svarer de henne: «Nei, ingen verdens ting.» Omsider tar Hedda sitt eget liv.
– Hedda ender opp det verst tenkelige stedet som en følge av meningsløsheten sin, sier Huth.
Hun trekkes lenger og lenger ned i en spiral, som blant annet bygges opp gjennom de andre karakterens driv og lidenskaper, legger han til.
Meningsdanning hos ansatte
Men et siste spørsmål er allikevel hva man selv kan gjøre for å finne en indre motivasjon og mening med hverdagen. Huth har flere svar.
– I arbeidslivet er ledere vesentlig for meningsdanning hos de ansatte. Det handler om å bygge opp en historie for de ansatte om helheten de er med på, og hva jobben de gjør betyr for dette. Samtidig bør man legge til rette for en autonomi, og allikevel styre de ansatte mot oppgaven som skal løses.
Huth sier at de lederne som er flinke til dette, ofte har mer fornøyde ansatte, og mindre turnover i organisasjonen.
– Det finnes individuelle forskjeller knyttet til hvor viktig det er å ha det meningsfullt på jobb, men for mange er dette viktig. Om du som ansatt føler det skorter hele tiden, er du kanskje på feil sted, rett og slett. Og om du ikke finner noe som helst meningsfullt i jobben din, kan det hende det er lurt å se seg om etter noe nytt, avslutter Magnus Huth i Keiron.