• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

Flyr du også litt for nærme solen?

Hvis du mister balansen mellom for mye og for lite, risikerer du å krasjlande. Skjebnen til den greske sagnfiguren Ikaros forteller oss hvor viktig det er å finne vår egen gyldne middelvei i livet, skriver Eirik Hørthe.

ET VELBALANSERT LIV: Når du tar hensyn til ditt eget balansepunkt, kan du gjennomføre de mest utrolige ting, skriver Eirik Hørthe. Illustrasjon: Eirik Hørthe.

Eirik Hørthe

Sist oppdatert: 19.01.21  |  Publisert: 10.12.19

Det er en solfylt dag på den greske øya Samos1. En gjeter tørker svette fra pannen og lener seg over halskroken på gjeterstaven sin. Nå får han øye på to skikkelser som svever gjennom luften. Gjeteren gnir seg i øynene mens skikkelsene beveger seg nærmere.

Han kan se dem tydeligere nå. Det ser ut som en ung gutt og en eldre mann. Kroppene deres er menneskelignende, men de er ikke mennesker, de har vinger der hvor armene deres skulle ha vært. Plutselig begynner den unge gutten å kave i lufta. Vingene hans har forsvunnet, og han raser nedover mot bakken. Vannflaten brytes med et smell idet den unge kroppen treffer Middelhavet og begynner å synke nedover i dypet.

Det var slik de greske skjebnegudinnene hadde spunnet livstråden til den mytologiske karakteren Ikaros. Hva i all verden hadde den unge gutten gjort for å fortjene en slik plutselig og dramatisk død?

Den verste synden

Ikaros var sønn av Daidalos, et av de største universalgeniene i gresk mytologi. Daidalos og Ikaros ble hold til fange på den greske øyen Kreta. I et forsøk på å flykte fra øya hadde Daidalos konstruert to sett med vinger av voks og fuglefjær. Han advarte sønnen sin: «Husk, at du altid skal flyve i midten, Icarus, så at du ikke går enten for lavt og får vingene vædet av bølgen, eller for højt, så den svides av solen! Flyv midt imellem de to!» (Ovidus Nasio & Due, 1989, s. 246.)

Ikaros, ung og overmodig som han var, trosset rådet fra faren sin. Han fløy høyere og høyere, beruset av sin gudelignende erobring av luftens rike, og da Ikaros fløy for nærme solen, begynte de skjøre voksvingene hans å smelte. Unggutten styrtet i døden, straffet for å ha ignorert en av livets grunnleggende regler: Han hadde brutt med sitt eget balansepunkt og fjernet seg fra den gyldne middelvei.

Balanse og selvregulering

«Den gyldne middelvei» betegner balansepunktet mellom to ekstreme posisjoner, et viktig prinsipp innenfor flere visdomstradisjoner. Aristoteles forkynte balanse mellom forskjellige dygder, for eksempel at for mye mot kan lede til dumdristighet, mens for lite mot kan lede til fryktsomhet (Gottlieb, 2013). Buddha omtalte middelveien mellom fråtsing og askese som veien til opplysning, to ekstremer som han selv hadde legemliggjort gjennom sin tilværelse som bortskjemt prins og selvpinende asket (Buswell, Lopex & Ahn, 2014).

Også psykologien interesser seg for menneskers balansepunkt. Selvregulering er evnen til å utøve kontroll over handling, tenkning og emosjoner i tråd med langsiktige mål (Svartdal, 2016), noe som er en forutsetning for å leve et velbalansert liv. Hvis vi skal bli lykkelige og produktive medlemmer av samfunnet, må vi lære oss å identifisere våre individuelle balansepunkter mellom for mye og for lite, og praktisere selvregulering for å holde oss innenfor de rammene hvor vi kan blomstre. Vi må være i stand til å si nei til fristelser som virker lurt i øyeblikket, for eksempel å se en ekstra episode på Netflix, til fordel for aktiviteter som er belønnende på sikt, for eksempel å ta en tur på treningssenteret.

Den indre barnehagearbeider

En av mine hovedoppgaver da jeg jobbet som barnehageassistent, var å hjelpe barna på avdelingen med å etablere god selvregulering. Dette forutsetter en evne til utsatt belønning (Kraft, 2014), et konsept som er svært vanskelig å forstå når man er liten. Thomas på tre år synes naturligvis ikke det er lurt å forlate den kuleste trehjulssykkelen i barnehagen, til fordel for kjedelige brødskiver med leverpostei! Trine synes det er irrelevant at ullgenseren er varm i kulda, når den tynne bomullsgenseren har et bilde av Elsa fra «Frozen» på brystet. I slike situasjoner kan det være greit å få litt veiledning av en voksenperson.

Når vi blir voksen, har vi et selvstendig ansvar for å regulere oss selv.

Når vi blir voksen, har vi et selvstendig ansvar for å regulere vår egen organisme, selv om det finnes deler i vårt indre som foresatt lengter etter raske løsninger og umiddelbar tilfredstillelse.

Da er det nødvendig at vi har internalisert en klok barnehagearbeider som minner oss på at det er tid for hvilestund og at lunsjen faktisk ikke kan vente til middag.

Er det en ting vi har lært av myten om Ikaros, er det jo nettopp viktigheten av balanse: Når du tar hensyn til ditt eget balansepunkt, kan du gjennomføre de mest utrolige ting, for eksempel fly over Middelhavet med et par hjemmesnekra vinger.

Hvis du mister balansen mellom for mye og for lite, risikerer du å krasjlande like etter take-off.

Kilder

Buswell, R., Lopez, D. & Ahn, J. (2014). Madhyamapratipad. The Princeton Dictionary of Buddhism. Princeton: Princeton University Press.

Gottlieb, P. (2013). Aristotle´s ethics. I R. Crisp (red.), The Oxford Handbook of the History of Ethics. Oxford: Oxford University Press.

Kraft, P. (2014). Selvregulering: Om endring av atferd og vaner i det moderne samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget.

Ovidius Naso, P. & Due, O. (1989). Ovids forvandlinger. Viby: Centrum.

Ovidius Naso, P., Feeny, D. & Raeburn, D. (2004). Metamorphoses: a new verse translation. London: Penguin.

Svartdal, F. (2016). Selvregulering. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/selvregulering

  1. Introduksjonen er forestilt, basert på en engelsk oversettelse av Ovids versjon av myten om Ikaros og Daidalos (Ovidius Naso, Feeny & Raeburn, 2004). [↩]

Redaksjonen anbefaler

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026