Det kan begynne med en litt tøff overgang i livet – man begynner å studere, eller blir forelder, eller er i en skilsmisseprosess.

Så kommer de eksistensielle spørsmålene: Hva skal jeg gjøre nå? Hvordan skal jeg fortsette livet? Har jeg ressursene til å mestre overgangen? Gradvis føler man seg mer og mer usikker, og mer og mer nedfor. Ting som før var morsomt, virker ikke like tiltalende lenger.

– Nedstemthet er en normal følelse som nesten alle vil kjenne på i perioder i livet, forklarer Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Samtidig er det viktig å følge med på at slike symptomer ikke får videreutvikle seg til en depresjon, og søke hjelp hvis man føler at ting har blitt for vanskelig å mestre på egen hånd, påpeker hun.

Deprimert, eller nedstemt?

– Det kan være vanskelig å skille mellom naturlig nedstemthet og tidlige tegn på at en depresjon er i anmarsj. Men når symptomene varer for lenge, er for mange og blir for intense, har man fått en klinisk behandlingstrengende depresjon, sier Wang.

Hun forteller at symptomene på depresjon har en tendens til å trekke med seg flere symptomer, at man på et vis går inn i negativ spiral.

– For eksempel kan nedstemthet føre til at man grubler over hvorfor man har det slik, noe som igjen kan føre til at man ikke får sove. Så orker man kanskje ikke å gå på jobb dagen etterpå, noe som fører til ytterligere mer grubling, og så videre.

Videre kan det ofte friste å takke nei til sosiale avtaler når man føler seg nedstemt, men da ender man fort opp med å sitte inne og føle seg mislykket i stedet.

– Sosial tilbaketrekning og lavt fysisk aktivitetsnivå vil i sin tur føre til redusert mestringsopplevelse og lavt energinivå, som i seg selv er symptomer på depresjon, sier Wang.

De tidlige symptomene

Wang understreker at det er viktig å forstå at overgangsfaser i livet er psykisk utfordrende, og derfor bør man ta ekstra godt vare på seg selv i slike perioder.

– Til tross for at overganger som oftest er positive og spennende, krever de også at man må omstille seg og bli kjent med nye miljø og mestre nye oppgaver. Dette medfører en risiko for at man ikke alltid har de ressursene man trenger for å mestre den nye situasjonen.

Symptomer på depresjon kan være en følge av at utfordringene overgår mestringsressursene.

Depresjon arter seg veldig forskjellig fra person til person, men kjernesymptomene er nedstemthet og redusert interesse for ting man tidligere interesserte seg for. Andre symptomer kan være lavt energinivå, emosjonell tomhet, likegyldighet eller håpløshet, søvn- og appetittforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, lav selvfølelse eller mye selvkritikk, og somatiske symptomer som mageproblemer og rygg- og nakkesmerter, sier Wang.

– Livshendelser som skilsmisse, sykdom eller dødsfall i nær omgangskrets, medfører ofte sorgreaksjoner. Slike reaksjoner kan vare opp til seks måneder, men hvis man blir værende i sorgen utover disse månedene beskrives det ofte som komplisert sorg eller depresjon.

Livshendelser som kan utløse depresjon kan være én stor og vanskelig eller mange mindre negative hendelser over en tidsperiode.

Et ordtak sier at «livet kommer i klumper», og slike perioder kan være en utfordring for den psykiske helsen, sier Wang.

– Søk støtte

Dersom du kjenner symptomer på depresjon, er det ting du selv kan forsøke å gjøre for å forebygge at det utvikler seg.

– Det hjelper å søke støtte i ditt sosiale nettverk, ofte kan ting føles bedre om man deler det med familie eller nære venner, sier Wang, og fortsetter:

– Om man tør å dele hvordan man har det, kan det være til stor hjelp, men mange kan nok synes dette er vanskelig. Når man er deprimert, tenker man ofte at det er noe galt med en selv, at det alltid vil væres slik og at ingenting nytter, i tillegg til at man har lavt energinivå. Da kan det være vanskelig å oppsøke hjelp.

Hvis man opplever at nedstemthet og andre symptomer på depresjon begynner å gå utover hverdagsfungeringen, er det viktig å ta kontakt med fastlegen.

Wang sier at når man kjenner på symptomer på depresjon, bør man unngå ting som forverrer depresjonen, som for eksempel å isolere seg, slutte med aktiviteter, eller endre døgnrytme og spisemønstre.

Slike endringer vil bare «fore» depresjonen og bidra til at du graver deg lengre ned.

– Forsøk å opprettholde ditt sosiale liv, gå tur eller gjøre andre fysiske aktiviteter, gjøre lystbetonte ting, og alt som kan gi deg gode mestringsopplevelser. Å gjøre ting kan hjelpe en å komme seg ut av det lille rommet som er depresjon, avslutter Catharina E. A. Wang.