6.–7. juni arrangerer Transkulturelt Senter i Stavanger og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning den 21. nordiske konferansen for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger.
Formålet er å spre kunnskap og inspirere til faglig utvikling. Konferansen er ment for alle som arbeider eller er interessert i å arbeide med traumatiske flyktninger.
Ni foredragsholdere skal dele av sine erfaringer, og en av de store stjernene i år er barne- og ungdomspsykiater Cécile Rousseau fra Montreal i Canada. Hennes ekspertise er knyttet til barneflyktninger og torturerte mennesker fra Sørøst-Asia, Sentral-Amerika og Somalia.
Vil fjerne avmakten
Psykiater og leder av Transkulturelt Senter ved Stavanger universitetssjukehus, Jone Schanche Olsen, har arbeidet med flyktninger og transkulturell psykiatri i 30 år. Han forteller hvordan avmakt påvirker flyktninger som kommer til Norge etter å ha opplevd krig og tortur.
– Asylsøkere sliter med mye avmakt. De kjenner ikke språket eller kulturen, har et lite nettverk og mangler mye som skal til for å kunne utfolde seg, sier Schanche Olsen til Psykologisk.no.
Han forteller at også norske behandlere ofte kan kjenne på en avmakt når pasientene deres ikke får den hjelpen de skal eller burde ha.
Populært Stavanger-tiltak
– Temaet for konferansen er hvordan denne avmakten kan motarbeides, sier Schanche Olsen til Psykologisk.no.
Traumebehandling er først og fremst for personer som har sterkt svekket funksjonsnivå, de som ikke klarer å jobbe, studere eller på annen måte nyttiggjøre seg av tilbudene de har.
I Stavanger har et tiltak i regi av Transkulturelt senter gjort det lettere for flyktninger å komme i kontakt med behandlingstilbudet.
– Her er det ikke et krav at pasienter må bli henvist av en fastlege. Både helsesøstre, lærere, barnehagelærere og lignende kan sende inn søknad på vegne av en som trenger hjelp, sier Schanche Olsen.
Har en annen forståelse
Det er flere utfordringer i behandlingen av traumatiserte flyktninger som skiller seg fra andre pasienter.
– En stor utfordring er språkbarrieren. Vi er avhengig av tolk, noe som igjen påvirker dynamikken i behandlingen, sier Schanche Olsen.
Personer fra mange kulturer har en annen forståelse av hva mental helse dreier seg om.
– Det finnes over 60 etniske grupper blant pasientene våre. Det sier seg selv at vi ikke kan ha dybdekunnskap om alle disse kulturene.
Ikke alle flyktninger har kunnskap om hva en psykiater eller terapi er på samme måte som vi har.
– Utrolig mye å lære
Schanche Olsen fremhever hvor viktig det er å stille spørsmål og forsøke å forstå pasientenes egen forståelse av behandlingstilbudet.
– Blant annet har muslimer i Midtøsten et forhold til djinner. Det handler om forståelser av åndevesener og vil ofte være med på å forklare symptomer som vi i Norge vil definere som psykotiske, sier Schanche Olsen.
– Det er derfor utrolig viktig at behandleren klarer å etablere en relasjon og forståelse sammen med pasienten. Da er det lettere å finne en løsning som fungerer, sier Schanche Olsen.
Han håper konferansen 6.–7. juni kan inspirere flere til å jobbe innenfor et utfordrende, men spennende og meningsfullt område.
– Det er utrolig mye å lære for oss som jobber med traumatiserte flyktninger, sier Jone Schanche Olsen.
