Den amerikanske psykologen David Schmitt har gjort seg kjent med sine store kryss-kulturelle studier, hvor han med hjelp av et hundretalls forskere verden over undersøker hvordan kultur, personlighet og kjønn påvirker seksualitet.
Til nå har prosjektet hans samlet inn data fra over 50 000 deltagere fra over 50 land. I november gjestet evolusjonspsykologen den 19. konferansen i sosial- og samfunnspsykologi i Trondheim for å snakke om kulturforskjeller og hva de betyr.
Gjennom et intenst timelangt foredrag med 200 lysbilder (det er mer enn tre i minuttet!) la Schmitt særlig vekt på hvordan kjønnsforskjeller varierer fra kultur til kultur, noe som nylig har vært hett debattert i norsk presse.
Dataene han la frem, som er fra både hans egne og andres prosjekter, viste tydelig at kjønnsforskjeller paradoksalt ofte er større i mer likestilte kulturer, enten det er snakk om personlighet, personlige verdier eller høyde.
Når psykologisk.no snakker med han i Trondheim, er han raskt til å poengtere at det ikke betyr at forskjellene er «naturlige».
– Det blir feil å si at kjønnsforskjellene er større i mer likestilte land fordi menn og kvinner er iboende forskjellig, eller at det egentlig er meningen at de skal være forskjellig. Det er ikke noe mindre naturlig at miljøet gjør kjønnsforskjellene små. Det blir alltid feil å si at fordi noe er naturlig, så er det bedre, sier han.
Ulik sensitivitet
Likere sosialisering ser ikke ut til å ha særlig effekt på kjønnsforskjeller. I stedet er det andre økologiske faktorer som gjør seg gjeldende, for eksempel ernæring og utbredelse av sykdommer.
Schmitt brukte mye tid på å forklare hvorfor kjønnsforskjellene varierer fra kultur til kultur, og bruker høyde som et eksempel. Kjønnsforskjellen i høyde er nemlig også større i vestlige land enn i resten av verden.
– Både kvinner og menn blir høyere i miljøer med mer ernæring, men menn blir enda høyere. Dette er fordi menns høyde er mer sensitiv for lokal økologi. Det er altså en medfødt biologisk mekanisme som indirekte skaper varierende kjønnsforskjeller.
Schmitt foreslår at noe lignende skjer med psykologiske kjønnsforskjeller, nemlig at det ofte ikke er forskjellen i seg selv som er evolvert gjennom evolusjonshistorien, men at den er en bivirkning av forskjeller i menn og kvinners sensitivitet overfor ulike miljøfaktorer.
I foredraget bruker Schmitt personlighetstrekket medmenneskelighet som eksempel, hvor kjønnsforskjellen er større i mer likestilte kulturer. Ved å undersøke kjønnene hver for seg ser man årsaken til den varierende kjønnsforskjellen: Gjennomsnittet til kvinner verden over er noenlunde likt, mens menn skårer lavere (!) i mer likestilte kulturer.
Dette betyr at menn i mer likestilte faktisk samfunn viser mindre medmenneskelighet.
Med andre ord: Kjønnsforskjellen kommer som en bivirkning av at menns (men ikke kvinners) medmenneskelighet påvirkes av blant annet likestilling.
Muliggjort av internett
Mye av dataene kommer fra Schmitts eget prosjekt, International Sexuality Description Project.
Til psykologisk.no forteller David Schmitt om hvordan han startet prosjektet i 1998 etter at noen tidligere artikler ble kritisert for at de bygget på snevre amerikanske utvalg.
Kryss-kulturelle studier var ikke like vanlig før som de er nå, og internasjonale samarbeid måtte ofte avtales med brev. Mot slutten av 1990-tallet var internett i vekst, noe som ga nye muligheter. Allikevel var det ikke slik som i dag, der institusjoner og forskere stort sett alle sammen har egne nettsider og profiler.
– Mange steder hadde bare en enkelt nettside for hele universitetet, og en mailadresse til deres webansvarlige. Jeg måtte bokstavelig talt sendte e-post til webansvarlig og spørre «hei, har dere et institutt for psykologi eller sosiologi?», forteller Schmitt.
Herkulisk innsats
Selv om samarbeidet over landegrensene ble enklere med internett, var det fortsatt noen barrierer. Oversettingsfeil skapte krøll i det enorme datasettet. Når det var løst, var det fortsatt en herkulisk innsats å skrive artikler med 120 medforfattere.
Men til slutt satt David Schmitt og samarbeidspartnerne på en gullgruve som avslørte overaskende kryss-kulturelle sammenhenger.
– Det kanskje mest overraskende: Prikkene var på linje! Dataene var ikke bare spredt tilfeldig, vi så meningsfulle sammenhenger på tvers av kulturer. Det er nok det viktigste nøkkelpunktet, det at spredningsplottene våre faktisk lager linjer.
Planen er å gjennomføre en ny runde med innsamling i 2020, og deretter gjenta datainnsamlingen hvert tiende år.
– Det skal bli spennende å se om vi kan se forandringer over tid som sammenfaller med kulturelle og økologiske endringer, sier David Schmitt.