Morten Nordmo ble ferdig med profesjonsstudiet i psykologi i 2016, og er nå stipendiat ved Universitetet i Bergen. Det var han, i samarbeid med andre studenter, som initierte til undersøkelsen som nå er publisert i Scandinavian Psychologist.
Før opptaksmåten ble endret, var det kun et mindretall av studentene som mente at opptak direkte fra videregående var vegen å gå. Både studenter og professorer lurte på hvilken innvirkning det kunne ha på hvem som startet på psykologstudiet, og dermed blir psykologer i Norge. I studien ønsket forskerne å finne ut av om det faktisk skjedde en endring da en forlot årsstudiet som kvalifiseringsmåte.
– Det som var så unikt med årsstudiet, var at det var så mange forskjellige folk som tok det. Det kunne være folk rett fra videregående som ønsket å se hva psykologi gikk ut på, mens andre var eldre og hadde jobbet en god stund, og kunne tenke seg påfyll, sier Nordmo til Psykologisk.no.
En mer ensartet psykologstab?
Årsstudiet fungerte dermed både som en smakebit for de nysgjerrige, et springbrett for de som ønsket å fortsette innen andre områder, og som en kvalifiseringsmetode for psykologistudentene.
Nordmo forteller at det ikke er lett å bli tatt opp til årsenheten, men det er lettere enn ved profesjonsstudiet. Forskjellen ligger i når seleksjonen skjer i studentens liv. Et år ved en høyere utdanningsinstitusjon kan ha fungert som en utjevner til forskjeller blant studentene. På den andre siden innebar den gamle modellen at mange studenter forgjeves forsøkte å ta opp igjen karakterer fra årsstudiet uten å lykkes.
– Det vi mente var mest interessant å utforske i etterkant av den endrede opptaksformen, var spørsmålet om hvorvidt det blir en mer ensartet psykologstab, i form av kjønn, familiebakgrunn, eller sosioøkonomisk status, og personlig disposisjon, sier han.
Han mener at det er betenkelig dersom alle i hjelpeapparatet, fra leger til psykologer, har vesentlig bedre sosioøkonomisk status enn det pasientene potensielt har. Han mener videre det er lite kunnskap om de forskjellige opptaksmåtene og følgene.
– Spørsmålet om hvilken opptaksform som er best, er mer politisk enn empirisk. Det er få undersøkelser og lite forskning på området, sier Nordmo.
Undersøkelsen ble gjort blant studenter fra årsenheten og de som kom inn med videregående-karakterer. Forfatterne bak studien fokuserte på potensielle endringer i personligheten, den sosioøkonomiske bakgrunnen og tilfredsheten ved studie- og karrierevalget blant studentene. De undersøkte også mulige endringer i frafallet fra studiet og om kjønnsstatistikken endret seg.
Enkelte forskjeller viste seg
Resultatene viser at studentene i de to forskjellige gruppene er ganske like når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn og personlighet. Noen forskjeller var det likevel.
Studenter som ble tatt opp på bakgrunn av karakterer fra videregående skole, oppga i større grad at foreldrene hadde høy utdanning. Familiens økonomi så også ut til å være bedre.
De meldte videre om mindre tilfredshet med valget av karriere, og et lavere nivå av bevissthet rundt studievalget. Flere studenter droppet ut av studiet.
Morten Nordmo sier at det kan være vanskelig å forstå hva psykologifaget innebærer før en starter på studiet, og at det kanskje ikke stemmer overens med noens forventninger.
– Årsstudiet handler om alt fra sosialpsykologi, til personlighet, biologi, utvikling, og gir en pekepinn på hva en møter senere i studiet, sier Nordmo.
Færre menn på studiet
Undersøkelsen viser i tillegg at det er færre menn på studiet etter endringen.
– Det var mye snakk om dette etter at vi hadde sett på inntakstallene. Vi antok at det ville bli en reduksjon i antall menn, og nå har vi fått det bekreftet, sier han.
Han sier at det ikke er noen grunn til å tro at det blir dårligere behandling for pasienter som en følge av dette. Samtidig finnes det forskning på at unge gutter er mer sannsynlige til å droppe ut av behandling hvis de har kvinnelige psykologer. Han sier videre at en nå skal starte med å kvotere inn yngre, mannlige studenter.
I dag er det bare UiT – Norges arktiske universitet i Tromsø som tilbyr opptak til psykologistudiet etter et årsstudium. Her er det nå oppe til diskusjon om en skal bytte til å basere opptaket på videregående-karakterer.
Vil du vite mer om hvem som kommer inn på profesjonsstudiet i psykologi? Les artikkelen «How changing admission practices affect sociodemographics, satisfaction, personality, gender, and dropout of students in the professional psychologist study program in Norway» i Scandinavian Psychologist.