520 menn som i hovedsak var homofile eller bifile ble rekruttert til en stor studie fra nettstedet Gaysir.no. Deltakerne svarte på en omfattende undersøkelse som inneholdt spørsmål om åpenhet om legning, seksuell selvtillit, medlemskap i organisasjoner for skeive, bruk av pornografi, sosioøkonomiske faktorer og mer.
Dataene fra undersøkelsen har resultert i flere publiseringer de siste årene. En artikkel som tar for seg homofiles holdninger til sin egen og andres homofile legning, publiseres nå i Scandinavian Psychologist.
– Det overordnede temaet for denne artikkelen er hvordan homonegativitet, eller homofobi, henger sammen med skeives mentale helse, sier Bente Træen. Hun er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.
Et heteronormativt samfunn
I samfunnet ligger det fremdeles en fundamental forståelse av at alle er heterofile, sier Træen til Psykologisk.no.
– Vi lever i et heteronormativt samfunn, hvor man går ut i fra at alle er hetero, og at dette er en norm. Det å oppleve at man avviker fra normen kan være vanskelig. Vi er flokkdyr, og mennesket vil alltid streve etter opplevelsen av være innafor. Hvis du vet at du tenner på samme kjønn, kan man oppleve en type annerledeshet man ikke har valgt selv.
Forståelsen av samfunnet som heteronormativt kan skape negative holdninger til de som bryter med «normaliteten». Noen homofile er selv påvirket av en slik tankegang. Negative holdninger til andre homofile er karakterisert av at man selv er tiltrukket av samme kjønn, men ønsker å være hetero.
– Noen aksepterer ikke sin egen seksuelle orientering og kjemper imot. Da aksepterer man kanskje heller ikke homofili hos andre i et forsøk på å overbevise seg selv og de rundt om at man går med majoriteten, sier Træen.
‒ Det å oppleve at en ikke er innafor, er tungt for folk. Fordi vi vokser opp i samme samfunn, vet vi godt hva negativt ladde utrykk om homofili innebærer. Også skeive kan ha internalisert visse holdninger til seksuelle minoriteter.
Komfortabel på homsebar og i det offentlige rom?
Graden av negative holdninger til homofili ble målt ved at deltakerne skulle svare på hvor enig de var i forskjellige påstander på en skala fra 1 til 7.
Påstandene er kategorisert under tre hovedtemaer: Hvor komfortabel en person er med å vedkjenne seg en homofil identitet, hvor komfortabel en person er i samvær med andre homofile menn, og hvordan personen ser på å identifisere seg med homofile offentlig.
Eksempler på påstandene mennene skulle ta stilling til, var for eksempel:
- «Jeg føler meg komfortabel med å bli sett offentlig sammen med en tydelig homofil person.»
- «Selv om jeg kunne endre min seksuelle legning, så ville jeg ikke gjort det.»
- «Jeg føler meg komfortabel på homsebar.»
Svarene danner til sammen et bilde av hvilke holdninger en person har til homofili. Responsen ble sett i sammenheng med de de øvrige svarene i spørreskjemaet.
Den viktigste faktoren er åpenhet
Hvor komfortabel mennene var med sin legning personlig, i samvær med andre homofile, og offentlig, hang sammen med hvor åpne de var om sin legning. De som var åpne, opplevde også sjeldent negative sosiale konsekvenser av seksuell adferd, og de følte mindre skam.
‒ Det viktigste funnet i denne studien er at åpenhet om ens seksuelle orientering har sammenheng med liten grad av homofobi. Det gjør at det blir enklere å bevege seg i ulike miljøer, og man får mindre mentale problemer, sier Bente Træen.
Undersøkelsen er en korrelasjonsstudie som betyr at det ikke kan trekkes konklusjoner om årsaksforhold. Er man mer åpen om sin seksuelle orientering fordi man har færre negative holdninger til homofili, eller har man færre negative holdninger fordi man er åpen? Finnes det kanskje en tredje underliggende årsak?
I tillegg ble det funnet andre sammenhenger:
- De som var mest komfortable med å identifisere seg med homofili offentlig, var de mennene som hadde best seksuell selvtillit og mindre behov for bekreftelse.
- De som følte seg mest komfortable med å sosialisere med andre homofile menn var de som i størst grad meldte at de hadde hatt mange positive følelser de siste tre månedene.
- Menn som følte skam over tvangsmessig seksuell adferd meldte at de i mindre grad aksepte sin legning, og hadde generelt et mer negativt syn på homoseksualitet enn det andre hadde.
‒ Skam er en viktig psykologisk faktor oppi dette. Fraværet av skam har sammenheng med god mental helse. Skam kan i noen tilfeller være viktig for sosial regulering, men når mengden skam blir stor, så opplever man å «være feil».
Tradisjonelt har man funnet en sammenheng mellom alder, utdanningsnivå og bosted når det gjelder holdninger til homofili. Disse faktorene var ikke av like stor betydning i den aktuelle studien.
‒ Graden av åpenhet er mer avgjørende. Norge har en stor middelklasse, derfor vil middelklasseholdninger ha gjennomslagskraft i et større segment av befolkningen. Så har internett på mange måter vært revolusjonerende for seksuelle minoriteter. For femti år siden hadde du virkelig følelsen av å være ensom som homofil, men i dag tilbyr internett et samfunn uansett hvor du bor hen.
Viktig for den mentale helsen
Tidligere forskning har vist at homofile som har negative holdninger til egen legning, er mer utsatt for å få psykiske vansker og har mer selvmordstanker enn heteroseksuelle.
‒ Når man skammer seg over å være skeiv og ikke tør å komme ut, kan uhelse som depresjon, angst eller selvmordstanker bli en konsekvens for noen.
Træen sier at studien viser at det fremdeles er viktig å jobbe for mer aksepterende holdninger til homofili i samfunnet.
‒ Det å jobbe for positive holdninger til seksuelle minoriteter, drive forskning og organisasjonsarbeid er en viktig faktor for befolkningens mentale helse. Man må kunne få aksept for den man er, og ikke trenge å skjule identiteten sin.
Hvor vanlig er det at homofile har negative holdninger til homofili?
‒ Man kan ikke generalisere ut ifra de tallene vi har her. Men det vi kan si, er at det er mindre negative holdninger til homoseksualitet i Norge enn mange andre steder i verden. Vi har et samfunn og en kultur som er nokså aksepterende overfor seksuelle minoriteter.
Bente Træen skriver i sin artikkel at det å finne et representativt utvalg er en utfordring når man skal forske på seksuelle minoriteter. Personene i den aktuelle studien var rekruttert fra en nettside for LGBTQ-personer. Det kan altså være at disse har en større aksept og åpenhet for sin legning enn personer som ikke oppsøker slike nettsider. Det er dermed ikke sikkert at deltakerne i studien representerer det totale bildet av menn som har sex med menn i Norge.
Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Predictors of internalized homonegativity in Norwegian men who have sex with men (MSM)» i Scandinavian Psychologist.