Barn som har blitt traumatisert, har økt risiko for psykiske lidelser senere i livet. Det er ikke bare den etter hvert velkjente PTSD-diagnosen de er mer utsatt for, men også ADHD, angstlidelser og en rekke affektive lidelser som for eksempel depresjon.

Vi vet at traumer påvirker utviklingen av nervesystemet hos barn:

• Dypereliggere hjerneområder som er involvert i søk etter trusler i omgivelsene, blir overaktiverte.
• Høyere hjernefunksjoner som bidrar til nedregulering av disse faresignalene, blir underutviklet.

Dette er selvfølgelig en svært forenklet tilnærming, men illustrerer hvorfor traumatiserte barn kan få store vansker med å regulere følelsene sine. Det blir også lettere å forstå hvorfor mange plages av atferdsproblematikk og angstlidelser – et overaktivert alarmsystem for potensielle trusler legger beslag på oppmerksomheten uten at de viktige reguleringsmekanismene greier å dempe følelsen av fare.

Det er altså en dobbel, negativ virkning vi ser: Traumatiserte barn har økt tilbøyelighet til å reagere med sterk affekt og følelsesutbrudd, og de sliter med å regulere seg ned fra den hyperaktiverte tilstanden.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Heldigvis er ikke dette nødvendigvis en kronisk tilstand. Regulering av følelser kan læres. Kuren er trygge omsorgspersoner som forstår barnet og dets ofte krevende utbrudd og reaksjoner. Omsorgspersonen må selv ha gode reguleringsevner og evne til å takle avvisning og provokasjoner.

Dag Nordanger, forsker ved RKBU Vest og RVTS Vest i Bergen, koordinerer CACTUS-nettverket, som driver forskning og kunnskapsutvikling på barne- og ungdomsfeltet generelt og på traumefeltet spesielt.

I månedens video presenterer han de nevrobiologiske følgene av tidlige traumer, på bare fire minutter. Vi anbefaler også å sjekke de øvrige videoene til CACTUS-nettverket.

Kilder

Johnson, J. G., Cohen, P., Brown, J., Smailes, E. M. & Bernstein, D. P. (1999). Childhood maltreatment increases risk for personality disorders during early adulthood. Archives of General Psychiatry, 56(7), 600–606. doi:10.1001/archpsyc.56.7.600

Heim, C. & Nemeroff, C. B. (2001). The role of childhood trauma in the neurobiology of mood and anxiety disorders: preclinical and clinical studies. Biological Psychiatry, 49(12), 1023–1039. doi:10.1016/S0006-3223(01)01157-X

Rucklidge, J. J., Brown, D. L., Crawford, S. & Kaplan, B. J. (2006). Retrospective reports of childhood trauma in adults with ADHD. Journal of Attention Disorders, 9(4), 631–641. doi:10.1177/1087054705283892

Safren, S. A., Gershuny, B. S., Marzol, P., Otto, M. W. & Pollack, M. H. (2002). History of childhood abuse in panic disorder, social phobia, and generalized anxiety disorder. The Journal of Nervous and Mental Disease, 190(7), 453–456. doi:10.1097/00005053-200207000-00005