Klassene i grunnskolen vokser, og det blir stadig flere elever per lærer. Forskere ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) i Tromsø har undersøkt hvordan elever reagerer på sammenslåing av klasser. Forskerne selv mener utsatte elevgrupper kan få det vanskeligere.
Fram til 2003 var det ikke tillatt med klasser på mer enn 23 elever, men forbudet ble fjernet fordi det ble vurdert å være i overkant rigid. Siden har klassene gradvis vokst, noe som er møtt med skepsis fra flere hold, blant annet fra Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied tidligere i år:
– Mange steder er det nå helt vanlig med klasser på mellom 30 og 35 elever. Det er en utvikling vi aldri kunne ha sett for oss på 1990-tallet, og det bekymrer oss, sa Lied til NTB i april.
Spurte elevene selv
Til tross for at klassestørrelse vies mye oppmerksomhet i media og politikken, har det vært lite forskning i Norge på hva som skaper et godt læringsmiljø og trivsel i skolen. Hvor farlig er det egentlig at klassene vokser?
FORSKERE: I en ny studie undersøkte Camilla Lauritzen, Lene-Mari Rasmussen, Frode Adolfsen og Astrid Strandbu skoleelevers syn på trivsel og arbeidsmiljø. Foto: UiT – Norges arktiske universitet.
Camilla Lauritzen og kolleger ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet – fikk 765 grunnskoleelever til å fylle ut spørreskjemaer om læringsmiljø og trivsel før, rett etter og ett år etter klassesammenslåing.
Trivsel, men mindre oppfølging
Det viste seg at elevene ikke trivdes mindre i det hele tatt. Den eneste målbare forskjellen var at sjetteklasse syntes det var enda litt bedre trivsel enn før sammenslåingen. Arbeidsmiljøet, derimot, så ut til å ha fått seg et skudd for baugen. Elevene på alle klassetrinn meldte nemlig om dårligere arbeidsro etter sammenslåingen. Et år etter sammenslåingen oppga flertallet av elever at de ble mer forstyrret av medelever enn før.
Ungdomsundersøkelsen Ungdata viser at 94 prosent av norsk skoleungdom trives på skolen, og det ser altså ikke ut til at dette endres av stadig større klasser. Lauritzen mener likevel at utviklingen kan ha negative følger for enkelte elever, for eksempel de som sliter faglig:
– Med mange barn i klasserommet blir det mindre tid til oppfølging av hver enkelt elev. De sterke elevene klarer seg uansett, men de som lærer saktere – eller som lærer på en annen måte – kan ende opp med mindre tilpasset opplæring, sier Lauritzen.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe
På samme måte kan det også bli vanskeligere å gi de ekstra sterke elevene nok utfordringer, noe som kan føre til atferdsproblemer. En annen gruppe som Lauritzen ber lærere vie ekstra oppmerksomhet til etter sammenslåinger, er barn med ulike vanskeligheter, som psykiske vansker eller problemer hjemme:
– De barna som er engstelige, urolige eller som har atferdsproblemer, kan bli vanskeligere for læreren å vie nok tid til. Det vil også være vanskeligere å oppdage om et barn opplever omsorgssvikt hjemme.
Camilla Lauritzen mener heldigvis at sammenslåing av klasser også kan føre til noe godt:
– Selv om store klasser vil kunne påvirke læringsmiljøet i negativ retning, så kan det også ha noen fordeler. Det sosiale miljøet blir større, og dette betyr at elevene har flere medelever å spille på, og det kan bli enklere å finne en venn. Det er også mulig at det å ha en stor klasse vil åpne for å tenke nytt rundt undervisning og læring, sier Tromsø-forskeren.
Artikkelen «Fra 15 til 22 elever i klassen: Hvordan påvirker større klasse elevenes læringsmiljø og trivsel?» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.